Å stå opp for Sumaya Jirde Ali handler ikke om at hun ikke skal møte kritikk, men at vi ikke kan tolerere at hets og trusler begrenser ytringsfriheten hennes. Foto: Minotenk/Ellen Reiss

Stå opp for Sumaya på 8. mars!

Vi som er del av en humanistisk religionskritisk bevegelse bør føle oss forpliktet til å stå opp for kvinner som Sumaya Jirde Alis rett til å ytre seg uten å bli møtt at hets og trusler.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2018 kl 15:29

8. mars er både kampdag og festdag. Det handler om feire seire, og det handler om den fortsatte kampen for kvinners rettigheter på lik linje med menn. I Norge er vi kommet langt, selv om de siste måneders avdekking av #metoo-saker på alle samfunnsområder viser at vi ikke er kommet så langt som vi burde. Men det visste vi jo allerede.

Likevel, vi lever i et samfunn hvor statsminister, finansminister og utenriksminister denne 8. mars alle er kvinner – selv om bare to av dem vil bekrefte at de er feminist. Og vi har en lov som gir både kvinner og menn de samme grunnleggende rettigheter - uten forskjellsbehandling med begrunnelse i biologi eller religion.

Slik har det ikke alltid vært, og vi som lever i dag står i så måte på kjempers skuldre.

Det er greit å huske at det bare er drøyt 100 år siden kvinner – etter en lang kamp – oppnådde stemmerett i Norge; det er 135 år siden den eneste videreutdanningen åpen for kvinner etter middelskolen var «guvernantekurs». For kvinner hadde jo ingenting i offentligheten å gjøre.

De første norske kvinnesaksaktivistene ble møtt med hets og negative personkarakteristikker da de engasjerte seg i samfunnsdebatten på slutten av 1800-tallet. Som Marta Breen skriver i den nylig utgitte boken om kvinneforeningen Skuld: «kvinnene ble karikert og framstilt stygge og mannevonde, mens konservative krefter anklaget dem for å fremme 'samfunnsoppløsende og kristendomsnedbrytende' tendenser». Sånne som dem var ukvinnelige og misfoster.

Den gang var det flertallet – med kirkens menn i spissen – som stod for kritikken og skjellsordene mot kvinnene som ytret seg. De hadde loven – og bibelen – på sin side.

Kvalmende

I dag er det heldigvis ikke flertallet som angriper kvinner som ytrer seg i det offentlige rom. En del av karakteristikkene på 1800-tallet var nok like ille, men trusselbildet var nok et helt annet. Det er kvalmende å lese hva noen unge kvinnelige debattanter med ikke-vestlig bakgrunn i en eller annen form, er utsatt for. Den rasistiske og sexistiske netthetsen og truslene som den unge muslimske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har blitt utsatt for – tidoblet etter at nettstedet Resett nylig skrev nedsettende og usant om henne i artikkel etter artikkel – er stygg.

Tilsvarende stygg er også netthetsen og de truslene som rettes mot samfunnsdebattanter med muslimsk bakgrunn, som Ahmal Aden, som er kritiske til religion og islam spesielt.

Ikke noe av denne netthetsen bør bagatelliseres. Men vi ser dessverre en tendens til at man ikke tar på alvor den netthetsen som mennesker man er uenige med utsettes for. Og det går alle veier.

Vi som er del av en humanistisk religionskritisk bevegelse bør ikke minst føle oss forpliktet til å stå opp for Sumaya Jirde Alis rett til å ytre seg uten å bli møtt at hets og trusler. Det handler ikke om hvorvidt vi er enige i alle hennes standpunkt å gjøre. For selvsagt skal hennes politiske og religiøse standpunkt kunne møtes med motbør og kritikk – også det at hun bruker hijab, selv om jeg personlig mener at opphenget i hijaben blir et feilspor.

Grunnleggende rettigheter

Kampen handler fortsatt om kvinners rett til deltagelse i utdanning og samfunnsliv på lik linje med menn; mot sosial kontroll – enten den påføres av religiøst maktapparat eller politiske motstandere; for jenters rett til deltagelse i sosialt liv og sosiale aktiviteter på lik linje med gutter – uavhengig av om de bærer hijab eller ei; for retten til ikke å bli seksuelt trakassert – enten det er på jobb, i skolen eller under fritidsaktiviteter; retten til å gifte seg med hvem og når man vil – og retten til ikke å gifte seg; retten til kroppslig integritet; og retten til å kle seg som man vil – uten å møte overgrep, påbud og forbud.

Det å forsvare retten til selvvalgt hijab-bruk – selv om vi kan være kritiske til hvor selvvalgt det blir når religion og sosiale normer forventer det av deg – står ikke i veien for like sterkt å forsvare retten til å kaste den påtvungne hijaben, slik mange iranske kvinner gjør eller ønsker å gjøre.

Det er mange viktige spørsmål i Norge, samtidig som kvinnedagen er nesten er enda viktigere å markere i solidaritet med de utallige kvinner som verden over står nærmest uten rettigheter – svært ofte religiøst begrunnet. Men det ene utelukker ikke det andre!

God 8. mars!

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...