Slag under beltestedet

Publisert 11.9.2006 Hat og systematisk, kollektiv rasisme mot jøder er selvsagt like uakseptabelt som alt annet hat mot folkegrupper. Det finnes imid...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.09.2006 kl 23:18

Publisert 11.9.2006

Hat og systematisk, kollektiv rasisme mot jøder er selvsagt like uakseptabelt som alt annet hat mot folkegrupper. Det finnes imidlertid et eget ord for rasisme og trakassering rettet mot jøder, og årsaken er åpenbar. Begrepet antisemittisme er ladet med en århundrelang europeisk tradisjon for overgrep mot jøder, med holocaust, jødeutryddelsene under andre verdenskrig, som det mest framtredende.

Når man leser diverse meningsytringer rundt dette, kan man få inntrykk av at antisemittisme er en latent tilbøyelighet i de fleste av oss. Det kan virke som om vi alle bærer på et iboende jødehat som bare venter på å slippe ut. At mange ser antisemittisme på denne måten blir tydelig når noen iblant lar følelsene ta overhånd i sin kritikk av staten Israels framferd i Midtøsten. Da varer det ikke lenge før advarslene kommer om at "antisemittismen er på frammarsj".

Men er det slik? Finnes det et skjult, nærmest genetisk jødehat, skjult bak et tynt ferniss av tillært tolerant dannelse, som vi hele tiden må advares mot? Historien kan kanskje tyde på det, men kan det ikke også tenkes at det stikk motsatte er tilfelle i dagens Norge? Jovisst finnes det utgrupper som er åpent antisemittiske, og som må fordømmes. Jovisst finnes det eksempler på antisemittiske handlinger også i dag. Men likevel; når det gjelder det store flertallet av europeiske statsborgere tror jeg tesen om det "iboende jødehatet" er direkte feil. Jøder i Europa ble utsatt for et av de grusomste folkemord verden noensinne hadde sett under andre verdenskrig. Alle kjenner til det. Alle sympatiserer. Alle vil være på lag med noen som har blitt utsatt for noe så grusomt. Historien om Holocaust har preget oss en grunnleggende Israel-vennlighet som sitter dypt.

På bakgrunn av dette er det rimelig å hevde at når opinionen nå svinger i en mer Israel-kritisk retning, skjer det på tross av en slik Israel-vennlig innstilling. Det blir feil å mene at det først og fremst skyldes den "skjulte antisemittismen som ligger i oss alle". Opinionen svinger i skuffelse over at et folk som selv har vært utsatt for så mye forfølgelse, i manges øyne har blitt innbyggere i et land som urettmessig forgriper seg og undertrykker andre. Det reageres på at Israel bruker sin historiske offerrolle til å legitimere dagens undertrykkende politikk. Rollen som overgriper og offer er byttet om. Det ligger slett ingen "rasisme" eller "antisemittisme" i et slikt utgangspunkt.

Debattanter som til stadighet på generelt grunnlag "advarer mot økende antisemittisme", bør derfor tenke seg om neste gang de føler en trang til å gå ut og advare. Det er stor forskjell på nazi-Tysklands avskyelige, rasistiske jødehat, som med rette kan kalles antisemittisme, og det å for eksempel i dag si at "jeg hater jøder", hvis israelske bomber har sprengt huset ditt i fillebiter og drept hele familien din.

Det siste er en naturlig menneskelig reaksjon. Det samme gjelder den økende Israel-kritikken vi ser i Europa. Et menneske med hjertet på rett sted skal bli opprørt når man mener å være vitne til urimelig aggresjon og systematisk undertrykking. Rettferdighetssansen skal reagere på doble standarder; at det gjelder ett eget sett regler for noen, og andre regler for andre.

I den følelsesmessige opphetede situasjonen den aktuelle Midtøsten-konflikten skaper, kan man ikke vente annet enn at det slenger innom en og annen Gaarder-kronikk eller satiriske tegninger av ortodokse jøder. Dette må vi tåle, i ytringsfrihetens navn. Når Mona Levin, Jan Otto Johansen, den israelske ambassadøren, Simon Wiesenthal-senteret m.fl. til stadighet går ut og kaller slikt for "antisemittisme", har det samme effekt som å forby ytringen. Personer som er i posisjon til å dele ut slike merkelapper, har et moralsk overtak. De har holocaust i ryggen, og beskyldningene treffer rett i magen.

Jeg tror ikke det er sunt. De stadige beskyldningene om antisemittisme er et ytringsfrihetsproblem. En debatt der man til stadighet klistrer slike stigmatiserende merkelapper på hverandre, er lite fruktbar. Folk opplever beskyldningene som et slag under beltestedet, det legges lokk på meninger, debatten forsures, frontene polariseres og det lille rommet i midten der man kunne ha kommet fram til en felles forståelse, snevres inn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...