Se til Sverige!

Tekst: Levi Fragell Publisert: 18.4.2008 Endelig har gjennombruddet skjedd, tenker jeg, der jeg står i kø for å komme inn på de svenske Humanisternas...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2008 kl 10:19

Tekst: Levi Fragell
Publisert: 18.4.2008

Endelig har gjennombruddet skjedd, tenker jeg, der jeg står i kø for å komme inn på de svenske Humanisternas årsmøte i Moderna Museet i Stockholm søndag 6. april. 300 ivrige humanister fyller salen til siste sete.

De er ikke delegater med betalt reise, opphold og diettgodtgjørelse. De er engasjerte pionerer i en bevegelse som har fordoblet sitt medlemstall på to år, med humanistsymbolet på jakkeslaget. Og er det ikke ABBA-generalen Björn Ulvaeus jeg ser der fremme ved bokdisken, hvor han er i ferd med å kjøpe den amerikanske fritenkeren Sam Harris' siste bok i svensk oversettelse? Og hvem setter seg her, like ved siden av meg? Sannelig er det legen og suksessforfatteren P. C. Jersild - han som forsvarte aktiv dødshjelp som medlem av Statens medisinsketiske råd gjennom 20 år.

Slik strømmet inntrykkene på hele den lange dagen årsmøtet varte: Human-Etisk Forbund er ikke lenger alene i Nord-Europa som en toneangivende humanistisk samfunnsaktør! Møtet i Moderna Museet kunne bringe tankene tilbake til den triumferende begynnelse i vårt eget land, da forbundets egen "flying start" var preget av Arnulf Øverland, Margarete Bonnevie og Gabriel Langfeldt.


I Moderna Museet fyltes podiet
med et humanistisk regjeringsmedlem, en popstjerne, en av landets mest kjente medieprofiler og så videre - og Christer Sturmark selvfølgelig, IT-gründeren som både ved sin profesjonelle bakgrunn, sin karakteristiske hestehale og hvileløse skyttelfart fra debattmøte til debattmøte, har sikret organisasjonen omtale i hver avis og hvert etermedium over hele Sverige.

Hva betyr dette for den organiserte humanisme i Norge? Ganske mye, rent strategisk sett. Først og fremst gjelder dette spørsmålet om retten til og bruken av ordet humanisme som livssynsbetegnelse.

Human-Etisk Forbund har nølt og nølt med å skifte fra den lokale bruken av betegnelsen "human-etikk" til "humanisme", som er navnet på vårt livssyn utenfor landets grenser og som klarere knytter an til vår idéhistoriske tradisjon. Forbundet har drøyet så lenge at det kan oppstå fare for en marginalisering av "vår" humanisme når politikere og kristenfolket nå skal forklare det norske folk hva som menes med mantraet "kristen og humanistisk" i skolelover og fremtidige grunnlovsbestemmelser.

Kristelig Folkepartis tilnærming til Arbeiderpartiet i disse dager, gjør ikke denne problemstillingen mindre aktuell. Retorikken rundt statskirkereformen kan i verste fall gjøre humanisme til en ubrukelig livssynsbetegnelse, en konturløs fellesnevner for alt som er godt og snilt.

Den radikale og konsekvente bruk av navnet humanisme i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon betyr at man på det hold ikke står i umiddelbar fare for å bli skjøvet til side som "sekulærhumanister" eller "profanhumanister". I min egen kontakt med representanter for svensk kirkeliv er det ingen som har bestridt Humanisternas rett til å bruke humanisme som navnet på sitt verdslige livssyn, til tross for at den svenske Sigtuna-stiftelsens allerede fra 1930-årene lente seg mot humanismen som en støttepilar for en kulturorientert kristendomsvariant.

Men dersom norske humanister nå taper førstefødselsretten til sitt eget navn, kan dette selvsagt komme til å skape problemer også for våre svenske venner. Og motsatt - dersom vi viser til Humanisternas gjennomslag for sin navnebruk i Sverige, vil det kunne styrke vår egen sak i den norske bruksrettdebatten.

Human-Etisk Forbund må bare se å komme i gang, eller rette sagt - komme videre. Vi har et Humanismens Hus midt i Oslo, tidsskriftet Humanist, Humanistisk Ungdom og humanistiske seremonier. Generalsekretær og styreleder i forbundet kaller seg humanister i den offentlige debatt, likeledes mange av de øvrige ansatte og tillitsvalgte.

Men den strategiske bevissthet må skjerpes ytterligere, og HEF må ta det siste og avgjørende skritt. Vi må følge svenskenes eksempel og skifte navn på forbundet. Det ikke å ha et Humanistisk Forbund i Norge er å spille hasard med vår egen identitet (navnet kan når som helst bli snappet opp av andre), og det er å opptre illojalt i forhold til humanister i våre naboland, som ved sine navnevalg og navnebytter forsøker å leve opp til forventingene fra vår internasjonale moderorganisasjon, IHEU.

Kan HEF lære mer av svenske humanister? Selvsagt; blant annet noe så banalt som alltid (!) å bruke humanistsymbolet - stort og synlig for all verden - hver gang man møtes, og overalt hvor man kan få plassert det. Og de kan lære av HEF, ikke minst når det gjelder å gjøre den "positive" humanismen mer synlig. De innser selv viktigheten av en slik profilering, og har allerede startet et samarbeid med de norske humanisters hjelpeorganisasjon HAMU. De viste lysbilder fra prosjektene HAMU støtter i India til årsmøtets brakende applaus.

En forhenværende leder bør aldri gi råd til etterfølgere, men nå har jeg altså igjen stukket hodet frem for hugg. Og jeg tar sjansen på et til: Kjære Human-Etisk Forbunds ledere, arranger fortest mulig et samarbeidsmøte med Humanisterna om felles strategi knyttet til humanisme som livssynsbetegnelse. HEFs egen Åse Kleveland er en erfaren politiker og organisasjonsstrateg med høy prestisje i begge land - og vil kunne være den ideelle katalysator for en positiv prosess.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...