Stian Aarebrot og Didrik Søderlind ble begge sikrere i henholdsvis sin kristne og tro og sin ateisme etter at de begynte å utfordre hverandre. Foto: Kai Hansen

– Religion og livssyn er mer enn krydder, det er å søke selve meningen med livet

Ateisten Didrik Søderlind måtte be om unnskyldning for en litt nedvurderende kommentar på onsdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2018 kl 13:45

KOMMENTAR: Ateister og kristne lever ofte i ulike verdener, og det har ikke alltid vært ønskelig for noen av dem å sette seg inn i de andre sin verden og tenkemåte. Avstand har vært mer regelen enn unntaket. Dialogen har vært fraværende og frontene harde. Fordommene har mange ganger fritt spillerom.

Arrangementet Prosalong i Skien onsdag kveld var på alle måter tilrettelagt for å utfordre fordommene og øke forståelsen mellom kristne og ateister. I Peer Gynt-salen i Ibsenhuset var det over to hundre fremmøtte denne kvelden for å høre samtaler om tro og tvil, levd liv og livssyn i krise, og gjensidig respekt.

Dette var på ingen måte nyateistenes kveld. At Fritanke.no med dette ber en kristen som meg om å skrive en kommentar fra kvelden, er vel bare et tegn på mildere klima.

Uhelbredelig ateist og prinsipiell agnostiker. Samtidig.

Det er nå tre år siden Stian Kilde Aarebrot og Didrik Søderlind utga boken Presten og ateisten, en brevveksling om livets store spørsmål. Etter utgivelsen har de to reist Norge rundt og blitt bokbadet 30 ganger. Da de entret scenen på Ibsenhuset, var det likevel ett år siden siste bokbad for de to.

Eskil Skjeldal som i fjor ga ut boken «Eg slepper det utan at du velsignar meg» var neste forfatter til å bli intervjuet. Han er presten som mistet troen, og boken er hans fortelling om denne prosessen.

Først ut var Aarebrot og Søderlind, intervjuet av litteraturviter Arne Olav Lunde Hageberg.

Presten og ateisten ble til etter Stians initiativ. De to var bekjente, ikke nære venner. Men de hadde funnet en felles glede i å klage på sine egne. Stian på kristne og Didrik på ateister. De ønsket å gå i hverandres sko, fortalte Stian. Prøve hverandres klær. Og det ble det bok av.

Trosspørsmål er ikke så enkelt for meg som det later til for andre, fortalte Søderlind.

– Mange går rundt med en forestilling om seg selv om at de er veldig rasjonelle, men slik er ikke jeg. Jeg er stemningsmenneske og følelsesmenneske, men er likevel uhelbredelig ateist, samtidig som jeg er prinsipiell agnostiker, sa han.

La seg flat etter å ha nedvurdert religion

Likevel er han svært fascinert av religion og kristen tro, og det er lett å bli fascinert av en ateist som han. Han forteller at han vokste opp i et hjem uten noe særlig kristen påvirkning. Derfor kunne han ikke mye om kristendommen, men på den annen side hadde han heller ikke fått noen motvilje mot kristendom etter å ha fått kristendom dyttet på seg.

– Så for meg er kristendommen litt fremmed og eksotisk, understreket Søderlind.

Han og presten Stian Aarebrot utfordret derfor hverandre spesielt på et område som skilte de to, nemlig bønn. I fjorten dager skulle Didrik be en gang om dagen, mens Stian skulle la være å be i denne perioden. Begge opplevde dette utfordrende. I tillegg skulle de begge gå til skriftemål.

På spørsmål fra Hageberg om de ble overrasket over hverandre, svarer Stian at Didrik nok ble mer overrasket over hvor ulike de var, enn han ble.

Undertegnede skulle nok ønske at de hadde gått enda mer inn i en samtale om dette, om hvor uenighetene lå, og om hvorfor de landet på ulike svar.

Hvorfor er den ene fortsatt ateist og den andre fortsatt kristen?

I boken skriver Didrik om religion som «tilværelsens krydder». Akkurat det opplevde Stian som en nokså nedvurderende kommentar.

Didrik la seg flat og ønsket å ta tilbake den kommentaren.

– Religion og livssyn er mer enn krydder, det er å søke selve meningen med livet. Og for meg er kanskje denne søkenen selve meningen med livet, siden det å utforske livssyn er noe av det mest meningsfulle jeg vet om, sa han.

Mange tenker at det er lett å være ateist når alt går bra, men at folk tyr til Gud når det er vondt. Begge forfatterne fortalte at de har opplevd kriser i sine liv, men hvordan har dette påvirket livssynet deres?

Også her overrasket begge to med svarene sine. Didrik mener at han har blitt mer ateist av å få kreft i øyet – at vantroen hans er styrket. Mens Stian på sin side følte at avstanden til Gud ble større gjennom skilsmissen. Han beskriver en periode med mer tvil, med øyeblikk han tenkte at det ikke var sant, det han trodde på, og at brevskrivingen med Didrik også økte tvilen hans. Men han mistet ikke troen.

I dag er han glad for at han har gått gjennom en slik periode. Troen har kommet styrket ut av å få brynt seg, mener han.

Mistet troen etter livskrise

Der Søderlind er ateisten som stadig søker til gudshus for gode opplevelser, er Eskil Skjeldal presten som er helt ferdig med både gudstro og gudshus.

Det som ikke ble nevnt fra scenen denne kvelden, er at både Søderlind og Aarebrot i sin bok skriver at de er fascinert av Eskil Skjeldals bok «Den svake Gud» og roser denne boken for sin ærlighet om tvil.

Den gang trodde Skjeldal fortsatt på Gud, men noe har skjedd siden. På Litteraturhuset i Skien onsdag kveld ble han hyllet hemningsløst av programleder Marit Omland som en usedvanlig og uvanlig velutdannet og reflektert person som har skrevet en usedvanlig bra bok og en uvanlig stor bok. Samme dag hadde lokalavisen et stort oppslag om han.

Skjeldal er ikke vokst opp i et kristent hjem. Far var ateist. Selv begynte han i guttekor som niåring, og leste allerede da i Det nye testamente og ble grepet av det store mysteriet, eller av Gud. Han vurderte å bli munk, men ble gift og valgte i stedet å bli prest. Skjeldal og kona fikk fire barn sammen og flyttet til Skien. Da raste alt sammen. Hun flyttet fra han. Bestevennen hans, pater Arnfinn Haram, døde. Livskrisen og troskrisen var et faktum.

En prest som mister troen vekker alltid oppsikt. Og når Skjeldal forteller sin historie denne kvelden, er jeg spent på hva som kommer. Er det en historie om å finne seg selv eller å miste seg selv han vil fortelle? Det er på mange måter intenst å høre en historie om å gå vekk fra det jeg selv står for, samtidig som jeg kjenner meg igjen i det meste han sier om spenningen han levde med.

Det fortelles om barndom i kor i kirken. Programlederen har samme bakgrunn, men trodde ikke noe på det de sang om. Så hvorfor trodde egentlig Skjeldal?

– Kristendommen er helt rå på å tilby en mening med livet, svarte Skjeldal.

Han ble helt oppslukt. Han kikket tidlig inn i et mørke og søkte etter en mening og noe større, noe han fant i troen, selv om det er drøyt det kristne tror. Skjeldal mener mange prester er fullt klar over at det er drøyt, men at de likevel holder fast i det fordi det gir mening.

Likte det gamle testamentet bedre enn det nye

Skjeldal mistet troen mens han skrev sin doktoravhandling på Menighetsfakultetet. Han skulle inn og forsvare en avhandling han ikke lenger trodde på. Han hadde en snikende følelse av at det han trodde og det han tenkte gikk i hver sin retning, men prøvde å få livet til å henge sammen. I denne prosessen søker han Gud med de virkemidlene han hadde og som han trodde skulle fungere.

– Jeg opplevde at jeg ikke fikk den trøsten av Gud jeg trodde på. Jeg lette utenfor meg selv, men glemte å kikke innover, sa han.

I sin tvilsperiode kjente han seg ofte igjen i Det gamle testamentet. Der fant han mer menneskelighet enn i Det nye testamentet. Det var svik, sinne og utroskap, for ikke å snakke om alle anklagene mot Gud. Han kjente seg igjen i Job, og lurte til og med på om han var en slags Job der Gud og Satan spilte et spill med han. Som Job mistet alt, mistet også Skjeldal alt, nesten. Men i motsetning til Job, mistet han også troen.

Samtalen dreier seg så inn på en situasjon fra da Skjeldal var prest i Lofoten og ble bedt om å møte en gammel kvinne som søkte tilgivelse. Her skildrer han den store oppgaven og sin egen utilstrekkelighet. Programlederen roser han for at han her valgte å være menneske og ikke bare teolog i denne situasjonen.

Det var for meg som kristen ble det en litt merkelig motsetning, til og med litt fordomsfull, men heldigvis parerte Skjeldal med å si at alle prester ville opptrådt slik i denne situasjonen.

Mener ateister bør slutte å sammenligne Gud og julenissen

I sofasamtalen til slutt ble det drøftet om ateister hadde et så dårlig rykte at folk forble kristne lenger enn de trengte bare på grunn av det. Det er en interessant tanke. Alle var enige om at nyateistene har gitt ateister et dårlig image.

– Hvis ateister slutter å sammenlikne det å tro på Gud med det å tro på julenissen, hadde det vært et fremskritt på trettitre prosent for ateistene, sa Søderlind. Enig!

Aarebrot spurte Skjeldal til slutt om ikke hele hans bok også kan leses som en eneste stor bønn.

– Nå fikk jeg noe å tenke på, svarer Skjeldal. Selv om han nok mener at han er ferdig med Gud for godt.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...