Religion - ikke privatsak i politikken?

Det er beklagelig at det gamle ideal om skjerming av privat tro i offentlig virke nå sviktes også av sosialdemokratiet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2009 kl 12:16

Vårt Lands debattmøte om forholdet mellom religion og politikk nylig, startet Kjell Magne Bondevik sitt innledningsforedrag med å sitere Arbeiderparti-veteranen Trygve Bratteli, som hevdet at religion er en "privatsak". Der tok Bratteli feil, mente Bondevik - som i sin egen politiske karriere sjelden lot noen anledning passere uten å anbefale sin kristne tro.

Etter min mening hadde Bratteli rett, og det er beklagelig at det gamle ideal om skjerming av privat tro i offentlig virke nå sviktes også av sosialdemokratiet, og at det er blitt normalt for Ap-topper å skilte med sin kristendom i tillitsvalgte roller - og i valgkamp.

Bondeviks bruk av ordet religion er imidlertid upresis og dobbeltkommuniserende. Spørsmålet om religion i politikken kan selvsagt like gjerne besvares med at religion ikke kan være en privatsak for politikere, like lite som idretten, kunsten og avholdsbevegelsen. Organisasjoner, institusjoner og folkebevegelser skal både beskyttes og reguleres av lovverk og offentlige ordninger. Selv i de mest religionskritiske miljøer i Norge har jeg aldri møtt noen som mener at religiøse aktiviteter bør finne sted i hemmelighet.

Det mente heller ikke Trygve Bratteli. Og det mener ikke norske humanister. Jeg var selv styreleder i Human-Etisk Forbund da ett av våre styremedlemmer, advokat Theodor Broch, var pådriver for å skaffe en muslimsk menighet tomt og hjelp til å bygge den første moske i Oslo. Human-Etisk Forbund har støttet norske misjonærers rett til ytringfsfrihet i Nepal, og protestert mot forfølgelse av bahaier i Iran.

Men det er noe helt annet når partiledere og regjeringsmedlemmer bruker sin egen gudstro i misjonerende øyemed - eller som stemmeagn i valgkampen. Når de opptrer på vegne av et parti eller en regjering skal de representere mangfoldet i sin egen organisasjon eller sitt folk, og det vil være ufint og støtende for mange om de under utøvelsen av sine politiske roller fremhever sin egen tro eller religiøse tilhørighet. Om det kan bidra til sympati og oppslutning hos velgermarginaler, rokker det ikke ved at man på denne måte bryter med idealer som ellers hylles i vårt sosiale liv. Å briske seg med sin religiøsitet i en funksjon man ivaretar på vegne av et pluralistisk fellesskap er udannet, noe sosialdemokratiske politikere en gang fikk inn med morsmelken i sin arbeiderkultur, på samme vis som slikt stred mot skikk og bruk også i borgerskapet.

Når Jonas Gahr Støre i Vårt Lands serie Min tro (5. september) på sympatisk vis redegjør for sin kristne tro midt under valgkampen, kan dette lett bli oppfattet som noe annet og mer enn et personlig vitnesbyrd. Avisens førsteside henviste til intervjuet med overskriften "Jonas tror på Jesus", og på grunn av tidspunktet vil mange oppleve dette som et politisk utspill - og ikke som en legitim refleksjon om verdier.

Selv lærte jeg en lekse om dette som ung journalist i Vårt Land tidlig på 60-tallet. Jeg ble sendt til fjells for å lage et ferie-intervju med statsminister Einar Gerhardsen på hytta ved Vinstra. Etter en hyggelig prat om sol, sommer og multemyrer, syntes jeg at jeg måtte vri samtalen inn på det kristelige og spurte om den storslåtte naturen også gav noen tanker om Skaperen bak det hele.

- Jeg uttaler meg ikke om spørsmål som har med religion å gjøre, svarte Gerhardsen, mens Werna nikket ivrig ved kaffebordet.

På et senere tidspunkt i mitt liv spurte jeg Gerhardsen om han kunne tale i Rådhuset ved Borgerlig konfirmasjon. Jeg hadde ikke lært leksen godt nok. Det kunne selvsagt ikke Einar Gerhardsen. Hans offentlige nøytralitet i livssyns-spørsmål var konsekvent, selv om han gjerne satt i Rådhusets benkerader når barn og barnebarn ble borgerlig konfirmert.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

Faksimile av Einar Gerhardsens svar til Levi Fragell.


Kanskje var Einar Gerhardsen for streng
. Det postmoderne samfunn har skapt større spillerom for personlige preferanser. Men både han og kollega Bratteli innså at livssyn er et dypt personlig anliggende, og de forstod betydningen av at den kristne religion representerte den kulturelle overmakt, et hegemoni som samtidig klassifiserte andre livssyn som minusvarianter. Flere av dagens norske politikere burde ta dette innover seg. Vi ønsker ikke "amerikanske" tilstander på dette området - heller.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }
Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...