Politiet må styrkes - også etisk!

- Ville vi fått en "politistat" om politiet hadde hatt ressurser til å rusle litt rundt ved fotballøkkene og handlesentrene i bydelene? spør Levi Fragell sine antiautoritære, politiskeptiske venner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2008 kl 10:20

Jeg har vært medlem av Krom (Foreningen for kriminalreform) i snart 40 år, og har i alle disse år ment at human kriminalpolitikk samsvarer med mine humanistiske idealer.

På ett punkt er jeg ikke på linje med Kroms syn: Jeg mener at det er for lite politi her tillands. Gang etter gang og år etter år opplever vi at politiet ikke er der når det trengs. Saker henlegges uten etterforskning. Hele bydeler kan stundom føles utrygge og mørket er blitt en reell trussel for enslige - spesielt for kvinner.

Det er meningsløst å skylde på organisering og struktur. Politiet omorganiseres og omstruktureres kontinuerlig, i takt med samfunnsutvikling og ny teknologi. Da jeg selv satt som informasjonssekretær for fire justisministre på 70-tallet, skrev jeg den ene pressemeldingen etter den andre om nye planer og innsatsmidler for politiet.

Politifolk er like dugelige og arbeidsomme som andre yrkesutøvere, men det er for få av dem. Og det er og blir et overordnet politisk ansvar å sørge for at det er nok arbeidstakere til å løse offentlige oppgaver. Justisminister Knut Storberget har format til gjøre noe med denne utfordringen.

Og jeg må spørre mine antiautoritære politiskeptiske venner: Ville vi fått en "politistat" om politiet hadde hatt ressurser til å parkere i drabantbyene våre og rusle litt rundt ved fotballøkkene og handlesentrene?

Vi må se i øynene at de faktisk ikke har tid. En uføretrygdet person som står meg nær bruker store deler av dagen (og natta) til å lytte på politiets radiosamband. Jeg holder ham av og til med selskap. Vi hører hvordan mannskapene sliter, på oppdrag fra det ene urosenter til det andre.

Vi hører hvordan våre myndigheter har overlatt til politiet å ordne opp i fadesene etter desentraliseringen i psykiatrien, hvor unge og eldre med alvorlige mentale sykdommer er blitt spredd rundt i kommunale leiligheter uten evne til å styre sine liv og sine relasjoner.

Samfunnet har ikke tatt inn over seg at mye av politiets krefter er flyttet fra gater og streder til hybelbygg og hospitser, gårder uten heis og borettslag hvor det lukter kattepiss i gangene og dører må brytes opp til leiligheter hvor røkvarslere henger og uler over komfyrer med forkullede matrester, mens innehaveren befinner seg i psykose eller komatøs rus.

Så langt har politiets talspersoner etter min mening rett, og jeg kan forstå årsaken til det opprør som nå finner sted i politiets rekker. Men, dersom det er riktig at politifolk sykmelder seg som et ledd i aksjonen for bedre arbeidsvilkår, så er det uverdig, dumt og pinlig.

Begrepet politivirus er blitt symbolet på et etisk avvik som ikke hører hjemme noe sted i arbeidslivet - og minst av alt i politiet. Uansett hva som er faktisk og sant, så er det allerede skjedd en alvorlig tillitsskade, som det vil ta lang tid å lege.

De politifolk jeg selv har truffet gjennom livet, har vært etisk bevisste og modne mennesker. De fortjener støtte i sin kamp for verdige arbeidsforhold. Men dersom deres kolleger opptrer slik det nå antas av presse og analytikere, med uærlige og bedragerske virkemidler, bør det snarest tas et internt oppgjør.

Siden det nettopp er politiet som følger vår ferd med lovens argusøyne (ned til den minste bisetning i regelverket), er det uunngåelig at også publikums blikk skjerpes når det påvises eller oppstår mistanke om ulovlig adferd fra etaten selv.

Rimeligvis er det noen som flirer skadefro når en lovens håndhever tas for pedofili eller tyveri fra eget beslagslager, men slike episoder fordeler seg jevnt på alle yrker, klasser og livssyn. Overtrederne blir refset og straffet og normbruddene fremtrer som det de er, uten tildekkende kamuflasje. Den etiske pedagogikken er klar og lettfattelig.

Regissert og demonstrativ manipulering med sykemeldinger er noe annet, særlig som ledd i en lønnskamp for en yrkesgruppe som i neste omgang skal gi oss mulkt for å ha glemt igjen varseltrekanten på hytta.

Her opereres det med tildekkende dobbeltmoral, som attpåtil gis hedersbetegnelser fra fagbevegelsens ærerike tradisjoner. Trygdemisbruk er trygdemisbruk. Satt i system infiserer det samfunnets etiske blodomløp.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...