I tillegg til å holde foredrag samtale Peter Singer også med professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Bjørn Torgrim Ramberg. I tillegg til å svare på spørsmål fra twitter. Foto: Norunn Kosberg

Peter Singer – «verdens farligste mann»

Den omstridte australske moralfilosofen Peter Singer holdt årets første Ex.phil-forelesning på Universitetet i Oslo. Studentene sto i kø og demonstrantene var på plass.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2017 kl 13:07

«Verdens farligste mann» er han blitt kalt av meningsmotstandere som har vært provosert av Singers utspill om aktiv dødshjelp på svært funksjonshemmede barn. Singer har satt sinnene i kok hos mange når han argumenterer for at foreldre må kunne ha rett til å få utført barmhjertighetsdrap på nyfødte hvis spedbarnet har alvorlige handicap som innebærer at de har utsikter til liv med mye lidelse og uansett vil dø i løpet av det første leveåret.

Populær og upopulær: Billettene til forelesningen ble revet bort. I køen står mange uten billett som håper på å få komme inn, mens medlemmer i Norges handikapforbunds Ungdom (NHFU) demonstrerer mot Singers menneskesyn. Foto: Norunn Kosberg

Men det var ikke dette som var tema for Singers forelesning ved Universitetet i Oslo på fredag. Tittelen på forelesningen var «Forty Years On – Are All Animals Equal?» og var en slags statusrapport når det gjelder behandling av dyr. Hva har skjedd med dyrevelferden på de førti årene siden Singers banebrytende bok om dyrs vilkår, Animal Liberation, kom ut?

Ikke nok, ifølge moralfilosofen.

Vegetarianismeforkjemper

«Boken som startet en revolusjon» er den blitt kalt. I 1975 kom Animal Liberation, på norsk Dyrenes frigjøring. Boken har fått utallige mennesker til å konvertere til vegetarianisme, for Singer presenterer sterke argumenter for i boka. Det er flere grunner til at kjøttkonsument må ned, mener Singer. Dyrevelferd er én av grunnene. Miljø og helse er andre grunner. Boka byr på rystende beskrivelser av urett begått mot dyr i moderne landbruk og forskning. Singer dokumenterer hvordan dyr lever på vår nåde og utsettes for systematisk vold. Deres naturlige behov blir undertrykt, hunndyr tvangsinsemineres, det er stadig avsløringer om manglende dyrevelferd.

Vi tillater at dette skjer når vi opprettholder en dyreproduksjon gjennom hva vi velger å spise, hevder Singer. Det gjorde han også som innleder på høstens første Ex.phil-forelesning ved Universitetet i Oslo, altså på besøk i et av de landene hvor vegetarbevegelsen står svakest. Det er anslått at kun to prosent av befolkningen i Norge er vegetarianere.

Mange mener det blir feil å sammenligne mennesker med dyr, slik Singer gjør. Er det formildende at overgrepene som foretas er mot vesener som ikke har mental kapasitet eller kognitive evner nok til å skjønne at de blir mishandlet? Når offeret ikke forstår uretten som blir begått mot dem, er det da greit? Nei, sier Singer.

Artssjåvenisme

Singer kritiserer i Dyrenes frigjøring hvordan mennesker diskriminerer andre arter, såkalt «speciesism», spesiesisme eller artssjåvenisme på norsk. Når vi utdefinerer en gruppe, og sier at deres smerte er ikke like mye verdt som vår fordi de tilhører en annen art, bidrar vi til å undertrykke og rettferdiggjøre overgrep mot dyr. Selv avviser han at vår arts interesser skal vektes tyngre bare fordi vi er mennesker. Det har alltid vært vanlig at en gruppe bestemmer at en annen gruppes interesser ikke har gyldighet, forklarer Singer, og viser til Aristoteles og synet på slaver. Siden slavene ble sett på som mindreverdige kunne de behandles dårlig og være andres eiendom.

Vår behandling av dyr er et tilsvarende fenomen. De blir ansett som mindreverdige, derfor kan de behandles dårlige.

– Vi forsøker å bekjempe rasisme og sexisme – hvordan kan vi forsvare artssjåvinisme? Spør Singer på forelesningen. Han maner til anerkjennelse av at dyr også kan lide.

Som utilitarist henviser Singer til utilitarismens grunnprinsipp, nytteprinsippet, som går ut på at man skal velge den handlingen som gir mest mulig lykke til flest mulig. Det er ikke bare ens egen lykke som skal etterstrebes, noe som ville vært det samme som egoisme. Nytteprinsippet er universalistisk, det vil si at det skal gjelde for alle. Man må sidestille seg selv med andre, og alle følende vesener må tas hensyn til. Dette inkluderer også dyr, som berøres fordi de også har evne til å oppleve lidelse.

– Hvis du møter noen som sier: Jeg bryr meg om dyr og spiser ikke rødt kjøtt, kan du fortelle dem at de bør bytte om: de bør slutte å spise kylling, sa Singer på forelesningen.

Han peker ut kylling-industrien som en av de verste bransjene ut fra en dyreetisk vurdering. Han forteller at industrikyllingen vokser så raskt at beina ofte ikke har evne til å bære kroppen, og dyret knekker sammen. Deretter vil kyllingen ofte sulte eller dø av tørst, noe som gjelder opptil en tredjedel av dyrene.

– Det er snakk om store lidelser. Dette kunne jeg holdt en egen forelesning om, sier en tydelig engasjert Singer.

Effektive altruister i køen

Effektive altruister: Stephanie Frent (student) og Stephan Daus (stipendiat) venter på å få høre grunnleggeren av altruismebevegelsen. Foto: Norunn Kosberg


– Peter Singer er en filosof med interessante synspunkter og en viktig initiativtaker for altruistbevegelsen, sier Stephanie Frent og Stephan Daus, henholdsvis student og stipendiat og medlemmer av Effektive altruister. Organisasjonen ble stiftet i Norge i 2014, etter inspirasjon fra Peter Singer. Det er nå opprettet lokalforeninger i Trondheim, Bergen og Oslo. Noen av medlemmene har forpliktet seg til å gi en viss andel av inntekten sin til veldedighet.

– Altrusime er en type verktøy, mener Frent.

Innad i altruismebevegelsen er det diskusjoner og mange ulike syn. Effektive altruister er en organisasjon hvor disse spørsmålene debatteres, ikke et sted for fanatisk enighet, sier de to altruistene.

De siste årene har Singer blitt mer opptatt av fordelingsspørsmål, global rettferdighet og verdens fattige. Han argumenterer for at vi bør gi deler av inntekten vår til fattige og nødlidende. Han skriver om dette i blant annet i bøkene The Life You Can Save. Acting Now to End World Poverty (2009), og The Most Good You Can Do: How Effective Altruism Is Changing Ideas About Living Ethically (2015)

Men allerede i 1972 skrev han essayet Famine, Affluence, and Morallity.

I det kjente essayet argumenterer han for at velstående personer har en moralsk plikt til å donere store bidrag til humanitære formål når dette er påkrevd for å redde liv.

Det er feil å ikke hjelpe andre når de står i fare for å dø, og vi kan gjøre det uten større omkostninger for oss selv. Dette er Singers hovedargument for at vi er forpliktet til å hjelpe ofre for sult og fattigdom også i andre deler av verden.

Det er feil å unnlate å handle

I en liten dam i en park ser du et lite barn som ligger med hodet ned i vannet. Du skjønner at barnet er i ferd med å drukne. Vil du redde det? Du kan redde barnet uten større omkostninger enn at du blir våt og sølete på klærne og kommer for sent til avtalen din. «Alle» svarer at de ville ha prøvd å redde barnet. Det å redde barnet er så viktig at det oppveier ulempen med å få våte klær. Det er bred enighet om at å plumpe uti vannet for å dra opp barnet er det riktige å gjøre i denne sitasjonen, og at vi kan bebreides eller klandres for å gjort en urett hvis vi ikke prøver å redde det.

Den australske moralfilosofen utviklet dette eksemplet blant annet for å synliggjøre vårt ansvar overfor andre, og for å synliggjøre at unnlatelser kan være vel så umoralsk som aktive handlinger. Han argumenterer for at et moralsk menneske, i tillegg til ikke å gjøre noe negativt, også er forpliktet til å forhindre at noe negativt skjer.

På kollisjonskurs med allmennmoralen

I over førti år har Singer stått fast på, og argumentert for, sitt syn på dyr og lidelse. Han har skrevet bøker og holdt foredrag – og blitt hetset og latterliggjort. Men at han er omstridt er for så vidt i tråd med hans egen oppfatning om hva filosofi skal være: Filosofi skal anvendes og ha en kritisk oppgave, særlig på etikkfeltet. Det er en kjent sak at nye tanker driver verden framover.

Initiativtaker: Førsteamanuensis i filosofi og en av initiativtakerne til å invitere Singer til UiO, Reidar Maliks. Studentene må lære å forholde seg saklig til uenighet, mener han. Foto: Norunn Kosberg

Ex.phil er et særegen norsk fenomen. Det obligatoriske universitetsstudiet har blant annet som ideal å gi studentene ferdigheter i kritisk tenkning. Å invitere Singer er et ledd i denne øvelsen. Førsteamanuensis i filosofi, Reidar Maliks, er svært fornøyd med å få Singer til Oslo.

– På Ex.phil-pensumet er det mange filosofer som står for uvanlige og kontroversielle standpunkt. Disse filosofene er ikke på pensum fordi vi støtter deres synspunkter, men fordi de har levert viktige bidrag til tenkningens historie, sier Maliks. Studentene må dessuten lære å forholde seg saklig til uenighet, mener han.

Noen av Singers moralske prinsipper er i strid med vår allmennmoral. Men hva flertallet mener er ikke en fasit på hva som er rett og galt. Vi har sett det før at det som en gang var samfunnets offisielle politikk, konsensus, etter en tid fordømmes av alle; tvangssterilisere tatere, å straffe de som tar abort, å røyke på fly, alt dette har vi sluttet med. At en praksis støttes av det store flertallet betyr ikke at det er rett. I Norge er 98 prosent kjøttetere – kan det være at flertallet tar feil?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...