Oppskriften på en åpen og inkluderende folkekirke

Publisert 25.09.2006 Statskirkedebatten går, for ikke å si raser. Hva er framtida for Den norske kirke? Skal det være faste, løsere eller ingen bind...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2006 kl 10:52


Publisert 25.09.2006

Statskirkedebatten går, for ikke å si raser. Hva er framtida for Den norske kirke? Skal det være faste, løsere eller ingen binding til staten? Skal kirka helt eller delvis ut av grunnloven, og skal den få en egen lov - eller holder det med en felles lov for tros- og livssynssamfunnene? Spørsmålene er mange, men felles for de fleste av dem er at de har fokus på hva som skal skje med kirka, og ikke minst hvordan man kan sikre en "fortsatt åpen og inkluderende folkekirke".

Dette er det perspektivet statskirketilhengerne særlig i Arbeiderpartiet, samt statskirkeaksjonister som Erik Hillestad og Gunnar Stålsett, er svært opptatt av. Spørsmålet er strengt tatt hvordan man skal sikre en kirke som mener det samme som Arbeiderpartiets landsmøte vedtar, en kirke som er for utradisjonelle kirkelige verdier som homofiles rettigheter og kvinnelige biskoper. For virkelig å sikre dette fins det selvfølgelig bare én oppskrift, og det er fortsatt statskirke og evigvarende arbeiderpartistyre av kirkedepartementet.

For det finnes nok av skrekkeksempler for liberalt innstilte statskirkefolk. I USA er det ingen statskirke. Ifølge den amerikanske konstitusjonen skal stat og religionsvesen holdes adskilt, og det finnes ingen kirker eller trossamfunn med statsstøtte. Like fullt blomstrer menighetslivet. Men et slikt fundamentalistisk religiøst liv er det få som ønsker for Norge, og hvis det er et mulig framtidsscenario ved et skille mellom stat og kirke, er det mange som blir statskirketilhengere.

Tenk om den lille prosenten statskirkemedlemmer som faktisk er aktive i menigheten og i menighetsvalg skulle få reell makt i kirka, ja, kanskje til og med påvirke den med sine muligens litt mer konservative meninger enn det folkeflertallet har. Hva om mørkemannskristendommen tar over Den norske kirke og utraderer den åpne og inkluderende folkekirka?

Dette er et eksempel på trusselbildet som holdes opp som konsekvens av et skille mellom stat og kikre. Nå er det vel ikke sikkert at vi får slike tilstander i Norge. Høyst sannsynlig får vi ikke slike tilstander i Norge. Tar vi en titt på Sverige kan vi se hvorfor.

I 2000 fikk Sverige "fornyade relationer" mellom stat og kirke. Svenska kyrkan var ikke lenger statskirke, selv om den likevel fikk beholde en særstilling i lovverk og lignende. Men Svenska kyrkan har i alle fall overtatt styre og stell i egen butikk, og er den blitt mer mørkemannsstyrt etter det?

Ikke mye tyder på det. Hør bare hva Svenska kyrkan kommer til å gjennomføre i 2006: i løpet av året vil homofile par kunne få forholdet sitt velsignet i en offentlig gudstjeneste. Dette har Kirkemøtet i Uppsala vedtatt med 160 mot 81 stemmer. Aftenposten skrev at dette var "første gang i historien at en luthersk kirke innførte et formalisert ritual for velsignelse av homofile par som har inngått ekteskap". Ikke mye mørkemannsfakter over det.

Den løsere tilknytningen mellom den svenske staten og Svenska kyrkan synliggjorde det økonomiske aspektet ved medlemskap for befolkningen. Resultatet er at i underkant av en prosent forlater kirken hvert år. Det kan synes lite, men en jevn tapping av medlemmer vil kunne få dramatiske konsekvenser etter hvert.

Svenske Kyrkans tidning har regnet ut at med et utmeldingstall på knapt en prosent hvert år, vil Svenska kyrkan være halvert i løpet av nitti år. Derfor er de opptatt av sine meningsmålinger. Og meningsmålinger viser at 29 % tenker ofte eller i blant på å melde seg ut av kirka. Kanskje ikke så rart, siden 33 prosent av medlemmene er enten ateister eller agnostikere.

De fem prosentene som er nærmest å melde seg ut står også lengst fra kirken i oppfatninger og deltar nesten aldri i kirkelige aktiviteter. De angir kirkens motstand mot kvinnelige prester og kirkeavgiften som de vanligste årsakene til at de vil melde seg ut.

Akkurat disse er det vel ikke verdt at Svenska kyrkan skal bry seg altfor mye med, men, og dette men'et er viktig: Svenska kyrkans forskningsavdeling mener at kritikken fra disse fem prosentene deles av langt flere, om ikke i så sterk grad. "Derfor er det viktig for kirka å høre på dem."

Fikk dere med dere det? Det er viktig for Svenska kyrkan å lytte til kirkefremmede som er kritiske til kirkens umoderne og dogmatiske holdninger.

Og det er enda viktigere, ifølge forskningavdelingen, å lytte til den knappe fjerdedelen som oppgir at de i blant er usikre på om de kommer til å stå som medlemmer i framtida.

"Mange av dem som kommer til å gå ut av kirka i framtida har allerede begynt sin vandring ut. Derfor er det ekstra viktig å lytte til hva de kirketilhørige selv har å si," sier Jonas Bromander i Svenska kyrkans forskningsavdeling til Kyrkans tidning.

Dette ville aldri en statskirke ha trengt å vurdere.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...