- Kjell Horns bok kunne ha vært et godt utgangspunkt for debatt, men det er den ikke, konstaterer Kirsti Bergh. Hun anklager Horn for revisjonisme, nedrige personangrep og urimelige anklager.

Ondsinnet historieskriving

Publisert: 24.6.2008 Kristian Horn stod i bresjen for en pionerinnsats på livssynsfeltet som resulterte i opprettelsen av Borgerlig konfirmasjon og e...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2008 kl 10:01


Publisert: 24.6.2008

Kristian Horn stod i bresjen for en pionerinnsats på livssynsfeltet som resulterte i opprettelsen av Borgerlig konfirmasjon og etableringen av Human-Etisk Forbund, som han også ledet i tjue år. Nå har hans sønn Kjell Horn skrevet av seg årevis med sinne og frustrasjon over manglende gjennomslag for sitt syn i forbundet. Resultatet er en tildels uetterettelig drittpakke rettet mot ledelsen i Human-Etisk Forbund etter Kristian Horn, og i særdeleshet mot Levi Fragell.

For mens Human-Etisk Forbund i dag alt i alt framstår som en suksesshistorie, mener Kjell Horn at de siste tretti årene har vært en sammenhengende tragedie for Human-Etisk Forbund.

I boka med den talende tittelen SVIK - fra humanetikk til humanisme, går Horn "til frontalangrep på dagens ledelse og ansatte i forbundet, som han mener har dreid fokus bort fra kulturpolitisk kamp, og er mer opptatt av å utvikle seremonier og gjøre Human-Etisk Forbund til en sekt for humanister" (sitat pressemelding for boka, utgitt på Kolofon forlag). Det tungt symbolladede omslaget står i stil med tittelen. Her ser vi humanistsymbolet/"happy man" opptegnet med kritt i en blodpøl i en mørk bakgate. Her er det virkelig snakk om likvideringen av Human-Etisk Forbund.

SVIK - fra humanetikk til humanisme er altså Kjell Horns versjon av Human-Etisk Forbunds drøyt femtiårige historie. Hva er det så han mener dette sviket har bestått i?

I første rekke dreier det seg om at forbundet over tid har faset ut begrepet human-etikk som betegnelse på livssynet, til fordel for den internasjonale betegnelsen humanisme. Dernest det at forbundet har gått vekk fra det som var visjonen da Borgerlig konfirmasjon ble startet i 1951, nemlig at staten etter hvert skulle ta over tilbudet - det vil si arrangere kurs i medborgerskap åpne for alle uavhengig av livssyn (formodentlig da uten den innføring i human-etikk/humanisme som har vært med siden starten?), og en avsluttende "ungdomsfest". Det samme gjelder forbundets andre seremonier, som navnefest og gravferd - og nå sist vigsel. Og til sist at forbundet har satt i gang et arbeid som kanskje vil lede til at Human-Etisk Forbund skifter navn (til Humanistisk forbund?) i 2010.

Ifølge Kjell Horn innebærer alt dette at forbundet har mistet kampen for det sekulære samfunnet av synet og derfor er blitt en sekt.

Her står han ifølge egen oppfatning for et syn i tråd med visjonene til sin far, Kristian Horn. Kjell Horn skriver om seg selv at "jeg var blant dem som svært godt hadde fattet humanetikkens 'sjel'".

Hvorvidt det er riktig vil selvsagt være et spørsmål om tolkning. Human-Etisk Forbund har forandret seg siden forbundet ble stiftet - heldigvis. Noe annet ville ha vært sørgelig for en sekulær organisasjon uten evige sannheter og evig fastlagte dogmer. I dag ser ikke forbundet lenger for seg at staten skal bli humanetisk/humanistisk, men arbeider for at staten skal være sekulær - det vil si livssynsnøytral - og erkjenner at humanisme er ett av flere livssyn i dette samfunnet. Endringen er et resultat både av kulturendring og politiske prosesser innenfor Human-Etisk Forbund og endringer i samfunnet rundt.

Diskvalifiserer Kjell Horn seg fra debatten gjennom å inneha slike meninger? Selvsagt ikke.

Det er helt legitimt å være uenig i at HEF skal arrangere seremonier uten å forutsette at staten i framtiden skal overta dem. Men det demokratiske flertallet i organisasjonen har altså et annet syn. Det er også legitimt å være kritisk til at HEF søkte og fikk vigselsrett, når det allerede eksisterer et fungerende sivilt vigselsalternativ. Her var det faktisk en del som var uenige i landsmøtets vedtak - men i tråd med demokratisk praksis var det altså flertallet som bestemte.

Det samme gjelder synet på begrepene human-etikk og humanisme.

Ja, det er helt legitimt å mene at HEF bør være noe helt annet enn det er, og å arbeide for at organisasjonen endrer fokus og retning. Forhåpentligvis mener Kjell Horn at det bør skje med demokratiske midler.

Sånn sett kunne Horns bok vært et godt utgangspunkt for en fruktbar debatt, om Human-Etisk Forbunds identitet - som livssynssamfunn og som livssynspolitisk kamporganisasjon - og om veivalg. Slike diskusjoner bør stadig forekomme i en organisasjon som HEF.

Men Horns bok er ikke et bidrag til en slik debatt.

For det som slett ikke er legitimt er den formen for revisjonistisk historieskriving som Kjell Horn bedriver.

Kort oppsummert sier Horn i boka at det i forbundets første tjue år (altså de årene hans far var leder) ble gjort et viktig og grundig arbeid i forhold til å skille stat og kirke, få konfesjonsfri religionsundervisning i skolen, fjerne kristne formålsparagrafer, få verdige gravferdsalternativer for kirkeløse osv, mens alle disse punktene er blitt nedprioritert de neste tretti årene.

Vi kan ta hans framstilling av HEFs innsats i forhold til KRL-saken. Ifølge boka advarte han allerede i 1983 mot et slikt fellesfag - lenge før Gudmund Hernes lanserte sin kongstanke om faget - mens forbundet som sådan ble "tatt på senga" av Pettersen-utvalget (som utredet faget og leverte en NOU i 1995).

HEFs skarpe reaksjoner på NOU'en er redigert vekk. Han overser også HEFs initiativ til og sterke engasjement i foreldreaksjonen mot det nye kristendomsfaget (som var noe av grunnlaget for dannelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) - og i det hele tatt den innsatsen som ble lagt ned mot faget.

Horn får det til å se ut som forbundet satt forgapt i sine seremonier og lot det alternative livssynsfaget dø. Den politiske enigheten blant partiene om et nytt, felles og obligatorisk kristendomsfag ser han helt bort fra. At vi fikk KRL-faget skyldes ifølge ham utelukkende at HEF sov i timen. Han hopper glatt bukk over det mange opplevde som hans eget svik. HEFs representanter deltok først i godkjenningsarbeidet med de nye KRL-lærebøkene, men trakk seg i protest etter at deres tilbakemeldinger på tekstene i liten grad ble etterkommet. Da gikk Kjell Horn inn og overtok arbeidet og var slik med og legitimerte faget som humanetiker.

På samme måte desavuerer han den innsatsen som er gjort i forhold til arbeidet for skille mellom stat og kirke, arbeidet for livssynsnøytrale seremonilokaler, arbeidet mot kristne formålsparagrafer - ja, i det hele tatt alt HEF har arbeidet med siden Kristian Horn døde i 1981.

Og den som nærmest sitter med all skyld for dette, er Levi Fragell, som overtok som leder etter Kristian Horn og som siden den gang har hatt en sentral og innflytelsesrik posisjon i Human-Etisk Forbund.

Det er i framstillingen av Levi Fragells "vei til makten", at Kjell Horns konspiratoriske tenkning virkelig avslører seg. I hans versjon av historien er Fragell mesterhjernen som kynisk og kalkulerende har gått inn i forbundet for å forme det i sitt bilde. Fragell var den frafalne pinsepredikanten på jakt etter en ny tro og en ny menighet, og i Kjell Horns framstilling har det visst ikke på noe tidspunkt vært genuint engasjement for human-etikken/humanismen som har drevet Fragell.

Omtalen av Levi Fragell, av langt på vei de fleste andre oppfattet som en positiv og viktig forkjemper for human-etikk/humanisme i Norge, er så nedrig og nærmest hatsk i tonen at det overskygger enhver tendens til gode poeng Kjell Horn måtte ha.

Uavhengig av formell posisjon i forbundet har det ifølge Kjell Horn vært Levi Fragell som mer eller mindre har sittet med bukta og begge endene i Human-Etisk Forbund. Alle tillitsvalgte og ansatte som har vært i forbundet gjennom disse årene har vært nærmest viljeløse nikkedukker for Fragell. Kun et lite fåtall personer - med han selv i spissen - har gjennomskuet Fragell. Det er ikke annet å si om det enn at det både er en virkelighetsbeskrivelse som faller på sin egen urimelighet og som er svært fornærmende for alle dem det gjelder.

I bokas konklusjon skriver Kjell Horn at dette er et siste desperat forsøk på å stoppe det "kulturpolitiske drapet" som er i ferd med å begås på Human-Etisk Forbund. Den kampen er det helt legitimt å føre, så lenge man gjør det med redelige midler og gjennom demokratiske kanaler. Så kan man selvsagt spørre seg på hvilken måte han selv har ført denne for ham så avgjørende kampen i de seinere år - annet enn som sutring i familieselskap og ett og annet harmdirrende leserbrev?

Men med denne boka gjør Kjell Horn ihvertfall denne kampen en veritabel bjørnetjeneste.

Det må gjøres oppmerksom på at Fri tanke/Fritanke.no fortsatt gjør bruk av Levi Fragell som skribent og i så måte også tilhører hans hoff av nikkedukker og dermed ikke kan tas på alvor.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...