etter det ble klart at Verdens helseorganisasjon mislykkes i kampen om å utrydde den potensielt dødelige barnesykdommen meslinger, på grunn av vaksineskepsis i vestlige land."> Om vaksinasjon og verdensbilder

Det har vært sterke reaksjoner etter det ble klart at Verdens helseorganisasjon mislykkes i kampen om å utrydde den potensielt dødelige barnesykdommen meslinger, på grunn av vaksineskepsis i vestlige land.

Om vaksinasjon og verdensbilder

- Meslinger og tuberkulose er i vekst. Felles for områdene der dette skjer, er at de er tett befolket av antroposofer og mennesker med alternativ livsstil, skriver Ida Jackson.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2010 kl 14:45

"Jeg kommer jo ikke til å dø av svineinfluensa. Hvorfor skal jeg gidde å vaksinere meg da?" spurte flere av vennene mine da grisevaksinen kom i fjor. Holdningen var at svinepesten var oppskrytt og at det ikke var noen grunn til å vaksinere seg når man ikke kom til å bli spesielt syk av selve smitten. Jeg forklarte at vi vaksinerte oss også for å beskytte de svakeste, siden de med et for svakt immunforsvar til å vaksinere seg gjerne overlapper med de som ville blitt så syke av influensaen at de kunne strøket med.

Holdningen til de fleste som ikke ville vaksinere seg mot svineinfluensa var likevel ganske annerledes enn holdningene til de som ikke vil vaksinere seg mot meslinger, difteri, stivkrampe, polio og tuberkulose. Mens folk kunne skylde på at helsemyndighetene pisket opp stemningen rundt en H1N1, kan ingen påstå at tuberkulose eller polio ikke er så farlig som den slemme staten skal ha det til.

Likevel melder NRK at det er brutt ut meslinger flere steder i Vest-Europa der alle har tilgang på vaksiner. Det har også vært flere tuberkulosetilfeller. Felles for områdene der sykdommene har brutt ut, er at de er tett befolket av mennesker med alternativ livsstil generelt og med antroposofer spesielt. En del av vaksinemotstanderne vil vise til en nå forlengst motbevist undersøkelse om sammenhengen mellom vaksiner og autisme hos barn, men den bunner først og fremst i et helt annet verdenssyn enn de som velger å vaksinere.

Rudolf Steiner mener at sykdom skyldes ubalanse i sjelen, og at det er nødvendig for barn å gå gjennom barnesykdommer for å bli fullt utviklede mennesker. Siden antroposofene forholder seg til reinkarnasjon, er tanken at hvis et barn ikke får utviklet seg selv gjennom meslinger og kusma i dette livet, må det gjøre det i det neste livet. Steiner mener også at det er karma som avgjør når du dør, så hvis noen dør av en sykdom, var det meningen at det skulle være slik.

Dette synet stemmer godt overens med uttalelsene homeopat Gro Lystad kom med ovenfor NRK. Hun viser til Steiners idé om sykdommer som personlig utvikling, og legger til følgende: «Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd». Og da er det som kjent ikke noe problem.

Enkelte har pekt på den fascistiske undertonen i Lystads utspill, men den stemmer også godt overrens med antroposofenes idé om at døden er noe skjebnebestemt og utenfor vår kontroll. Når sykdom er resultat av sjelelig ubalanse - og ikke av virus - er det å bli frisk av sykdommen å rette opp sjelen. Å vaksinere blir dermed å forhindre barnet ditt fra å utvikle seg. Og siden døden er skjebnebestemt, er det ikke mye du kan gjøre for å forhindre det, uansett.

Fra et ståsted som erkjenner at vi bare har ett liv, at det er en årsak-virkning-sammenheng mellom sykdom og død, og at meslinger er en smittsom sykdom som øker sjansen for lungebetennelse eller hjernehinnebetennelse, er det å la være å vaksinere barna sine absurd. Det er faktisk dypt uetisk, siden massevaksinasjon beskytter de svake barna Lystad ikke er spesielt bekymret for.

Det er vanskelig å skulle diskutere vaksinespørsmålet uten å diskutere verdensbildet. Det hjelper ikke å peke på undersøkelser som viser at vaksiner i verste fall gir en allergisk reaksjon, mens sykdommene de forhindrer gir langt verre konsekvenser. Gro Lystad og jeg er nemlig ikke enig om hva sykdom er. Vi er strengt tatt ikke enige om hva et menneske er, siden den delen Gry og andre antroposofer mener blir utviklet på en positiv måte, etter min mening ikke eksisterer i det hele tatt. Jeg forholder meg ikke til noen sjel og dermed kan jeg heller ikke bevise at vaksiner ikke er farlige for sjelen.

Sånn sett er Verdens helseorganisasjons mål om å utrydde meslinger i Europa
innen 2010 vanskelig å oppnå, siden vaksinenekterne snakker med utgangspunkt i et helt annet verdensbilde enn det helsemyndighetene gjør.

Personlig ser jeg ikke problemet med å lovpålegge foreldre å vaksinere barna sine. Foreldres avvikende verdensbilde burde ikke være en akseptabel unnskyldning for å utsette barna for tuberkulose.

At voksne mennesker ikke vil beskyttes mot sykdommer må de ta konsekvensene av selv. Da jeg gikk siste året på Steinerskolens videregående, skulle vi på klassetur til Egypt. Vi ble anbefalt en rekke vaksiner, og den halvparten av klassen som ikke hadde noen vaksiner fra før, ble anbefalt å ta dem før de reiste til et land der disse sykdommene faktisk var et problem. Storparten tok vaksinene som 18-åringer, men et par stykker valgte å reise uvaksinert.

Heldigvis var det ingen som pådro seg hepatitt b eller kolera, men noen fikk den fryktede turistdiareen vi hadde fått tilbud om å ta antistoffer mot et par måneder før avreise. Jeg er usikker på om det er like utviklende for sjelen å tilbringe et døgn på do som det skal være å ha meslinger, men jeg håper det var verdt bryderiet. For min del var jeg veldig fornøyd med å være et litt friskere og litt dårligere menneske enn dem mens det stod på.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...