Når magi dreper barn

Det er ille nok med behandlingsformer som ikke virker. Det er direkte forferdelig når behandlingsformene dreper barn. Dessverre må vi nok belage oss på flere døde barn framover.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.09.2009 kl 10:31

På begynnelsen av 2000-tallet var jeg frilansjournalist, og skrev på en reportasje om alternativmedisin for et norsk blad. Jeg sendte bladets overarbeidede redaktør på en alternativklinikk. Behandlerne som nok snakket litt mumbo-jumbo, men underkastet henne et regime med ro, omsorg, massasje, råd og vink om hvordan livsstilen hennes kunne bli bedre.

Hun ble et nytt menneske.

Men det man kan kalle alternativterapier er mer enn massasjer og velluktende oljer. De er også en rekke behandlingsformer som har fint lite dokumentasjon på at de faktisk virker, men gjerne utgir seg for å være like gode som (eller bedre enn) å gå til legen.

En av de mest populære alternative behandlingsformene her til lands er homøopati. Dette til tross for at homøopati verken virker i teorien (homøopatiens prinsipper bryter flere naturlover) eller i praksis (den stryker stadig i kliniske forsøk). I stedet for holdbar teori og kliniske resultater, finnes en masse anekdoter: Folk som har vært hos homøopat og blitt bedre (jeg er en av dem), og dermed regner med at de homøopatiske remediene de fikk gjorde utslaget (jeg også, helt til det slo meg hvor godt oppmerksomhet fra en hyggelig homøopat kan gjøre for en unggutt med kjærlighetssorg).

Homøopati har faktisk mer med magi enn vitenskap å gjøre, og er ikke dette betenkelig? For å få svar på dette spørsmålet intervjuet jeg en av de fremste formidlerne av alternativ medisin i Norge.

Jeg spurte det opplagte spørsmålet: hva gjør du når barna dine blir syke?

Han forklarte at når barna ble syke, var det rett til legen. En sånn vanlig lege, altså. Og dersom legen ga beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for, tok han barna med til homøopat.

Jeg ble både trist og glad.

Trist - fordi han brukte så mye tid og krefter på å spre former for behandling som han tydeligvis ikke syntes dugde ved sykdom. Faktisk behandlet han homøopater litt som mekanikere du ikke ville latt sjekke bilen din når det luktet svidd fra motoren, men som du ville latt banke litt på støtfangeren.

Glad - fordi han ikke gamblet med sine barns helse, og lot dem bli sjekket av en lege før han tok dem til homøopat, for at hans tro på homøopatien ikke skulle utgjøre noen fare.

Det er ikke alle barn som er så heldige å ha en far som dette.

I Australia er et ektepar dømt for drap på sin ni måneder gamle datter. Paret (der far er homøopat) droppet å bruke medisinske kremer og spesialistbehandling for datterens eksem. I stedet ga de henne homøopatiske preparater. Da foreldrene omsider tok til vettet og tok datteren til sykehus, var det for sent. Detaljene er egentlig for forferdelige til å forholde seg til. La det være nok å si at patologen som obduserte det lille liket måtte få hjelp fra en ekspert på underernæring, ettersom hun aldri hadde sett et barn i så forferdelig tilstand.

På et annet kontinent, i USA, har et annet foreldrepar stått for retten. Deres religiøse overbevisning tillot ikke legebehandling, og de lot derfor være å søke legehjelp for sin 11 år gamle datter, Madeline Kara Neumann, som led av diabetes. I stedet skulle sykdommen kureres ved bønn. Da datteren ble så syk at en tante ringte alarmtelefonen, var det for sent.

Disse to sakene er ekstreme tilfeller.

De aller fleste foreldre som tror på homøopati eller bønn forholder seg i stedet som anstendige mennesker: De kan ha sine oppfatninger og overbevisninger om saker og ting, men ønsker ikke at deres barn skal risikere å lide for dem. Jeg er sikker på at de jeg kjenner som tror på homøopati eller bønnens kraft aldri ville la sine barn lide skjebner som dem i sakene fra Australia og USA.

Homøopati og bønnehelbredelse er utfordringer i vestlige samfunn, ved at deres forkjempere sprer feilaktige forestillinger om helse og skaper fiendtlighet mot behandlingsformer som faktisk virker. Men det går sjelden på livet løs. For selv det verste hasardspill med helsa trenger ikke være så farlig når man har en topp moderne legevakt en taxitur unna.

Men nok en gang er det ikke alle som er så heldige.

Nå setter vestlige homøopater opp klinikker i noen av verdens fattigste land. Her anbefaler man bruk av homøopati mot farlige sykdommer som AIDS, malaria og spedbarnsdiaré. Heldigvis har Verdens Helseorganisasjon, WHO, kommet på banen og nylig fordømt bruken av dette.

Disse fattige landene er også blant verdens mest aktive misjonsmarker, og den formen for kristendom som slår an er en som legger stor vekt på troshelbredelse.

Fattige mennesker har ikke råd til å gå til legen med barna sine først. Heller ikke har man noen legevakt man lett kan komme seg til hvis homøopatien eller bønnen ikke holder.

Det fattige mennesker trenger, er medisin som virker.

Mennesker som jobber for å overbevise mennesker i fattige land om at homøopati eller bønn er gode alternativer til legevitenskap, kan ha så gode hensikter de bare vil. Moralsk sett er de farlig nær de foreldrene som har stått på tiltalebenken i Australia og USA.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...