Muslimsk oppgjør med jødehatet

Av Didrik Søderlind Publisert: 29.2.2008 I den muslimske umma'en - fra Indonesia i øst til Storbritannia i vest - spres bøker, aviser, TV-serier og f...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.02.2008 kl 08:59


Av Didrik Søderlind
Publisert: 29.2.2008

I den muslimske umma'en
- fra Indonesia i øst til Storbritannia i vest - spres bøker, aviser, TV-serier og filmer som inneholder forestillinger om jøder som er som hentet rett fra antisemittismens bibel, falskneriet Zions Vises Protokoller. Dersom du ønsker en mer inngående elendighetsbeskrivelse, kan du lese denne artikkelen fra forskning.no. Siden artikkelen ble skrevet, har situasjonen bare blitt verre. I Europa begynner det nå å bli farlig å være jøde. Synagoger og enslige jøder angripes.

På mange måter er antisemittismen - jødehatet - kun en av mange former for rasisme, og moralsk på linje med å mene at afrikanere er primitive halvaper. Likevel er det et trekk ved antisemittismen som er unike for denne formen for rasisme: Forestillingen om at jødene trakter etter verdensherredømme. Eventuelt at de allerede har oppnådd dette og fungerer som en slags verdensregjering i det skjulte.

Alle med grunnleggende kunnskaper om det 20. århundres historie vet hvor galt det kan gå når slike forestillinger får feste. Likevel ser slike antisemittiske stereotypier ikke ut til å forsvinne. Stort sett er det blant marginale grupperinger på ytre høyre og venstre fløy i politikken vi finner slike forestillinger i dag, men blant muslimer er det skremmende vanlig.

Slik antisemittisme blir enda mer nifs av alle forsøkene på å overse eller bortforklare den. For påfallende mange i Vesten er villige til å bortforklare eller "forstå" slik åpenlys menneskeforakt som - riktignok uheldige - utslag av konflikten mellom israelere og palestinere.

Slik forståelse - som selvfølgelig er godt ment - skjuler en underliggende dobbeltmoral. For de som "forstår" muslimsk antisemittisme, ville neppe "forstått" en europeer som sa at krisen i Zimbabwe skyldes at afrikanere er for primitive til å styre et land på egen hånd. Men når det gjelder muslimer, kan vi tydeligvis ikke forvente at de skal kunne skille saklig og legitim (og nødvendig) israelkritikk fra antisemittiske påstander om at jøder trakter etter verdensherredømme og tørster etter blodet til ikke-jøder.

Heldigvis er det nå tegn som tyder på at vinden er i ferd med å snu. Toneangivende muslimer begynner å forstå hvilket gedigent problem den muslimske antisemittismen er.

Fremst er nok sveitseren Tariq Ramadan, en av Europas mest kjente og innflytelsesrike muslimer, som i siste nummer av det svenske tidsskriftet Minaret retter en bredside mot muslimsk antisemittisme.

Minaret, et tidsskrift som omgående bør undersøkes av alle som har et minimum av interesse for muslimsk kultur i Skandinavia, har nå ute et temanummer om jødisk-muslimsk dialog. Det er her vi finner Ramadans artikkel "Muslimer och antisemitism". Det interessante med Radamdans argumentasjon er nettopp hvordan han angriper forsøk på å sause antisemittisme og israelkritikk sammen.

Han påpeker at skremmende mye av det som kommer fra muslimers munn om jøder er nettopp antisemittisme, og at muslimers unnlatenhet med å påpeke dette er uheldig.

Ramadan skriver:

Situationen är alltför allvarlig för att man skal låta sig nöjas med enkla förklaringar baserade på tendentiös frustration. I sin tros och sitt samvetes namn måste muslimer ta tydlig ställning så att inte denna farliga atmosfär får grepp om länder i väst. Ingenting i islam kan legitimera främlingsfiendtlighet eller diskriminering av en människa på grund av hans eller hennes religion eller etnicitet. Man måste kraftfullt och otvetydigt göra klart att antisemitism är oacceptabel och oförsvarligt. Islams budskap kräver respekt för den judiska tron och andligheten så som ädla uttryck av "Bokens folk".

Sterke signaler kommer annensteds fra også, ikke minst i Norge. Da Islamsk Råd Norge ansatte sin første generalsekretær, var det første rådet gjorde å være med på en støtteerklæring til den jødiske minoriteten i Norge.

Man kan selvfølgelig mistenke at det ligger taktiske hensyn bak slike utspill. Oppegående muslimer forstår at muslimsk antisemittisme skaper et inntrykk av at den muslimske sivilisasjonen består av 1,5 milliarder "Islamic Rage Boys".

Samtidig innser de at det å "forstå" muslimsk jødehat på bakgrunn av Israel-palestina-situasjonen sager av grenen den muslimske diasporaen sitter på.

For hvis antisemittisme blir legitimt dersom Israel gjør noe hårreisende, må det bety at islamofobi er legitimt dersom et muslimsk regime som Iran gjør noe hårreisende. Og så ofte som muslimske regimer som Iran gjør hårreisende ting, ville resultatet blitt katastrofalt for våre muslimske medborgere.

Likevel er jeg fristet til å tro at det slett ikke bare er matnytte og taktisk manøvrering som ligger bak disse utspillene. Jeg mistenker nemlig at de til stor grad kommer fra hjertet, basert på oppriktig sympati med jødenes utsatte stilling. Og ikke bare fordi muslimer, basert på den mistenkeliggjøringen av muslimer som herjer i Vesten i dag, virkelig har lært hvordan det er å være i en utsatt stilling.

Nei, det er interessant å se at det nettopp er muslimer med et dypt religiøst engasjement, som Tariq Ramadan og Islamsk Råd Norge, som opprøres av dette jødehatet. Og det er fordi de anser at islam i sin kjerne er en antirasistisk religion.

De er ikke de første vestlige muslimene som har kommet til denne erkjennelsen.

En av den vestlige verdens mest kjente muslimer, amerikaneren Malcolm X, var opprinnelig del av den merkelige amerikanske Nation of Islam. Nation of Islam lærer, blant merkelige påstander om jøder og UFO'er, at hvite mennesker er "djevler" og ble skapt i et laboratorium av en svart vitenskapsmann. Det bør for ordens skyld nevnes at det er et åpent spørsmål hvor mye Nation of Islam egentlig har med islam gjøre.

Etter å ha besøkt Mekka og ha opplevd muslimer av alle raser og nasjoner tilbe Gud sammen, mente Malcolm X at Nation of Islams rasisme var uforenlig med islam og konverterte til islams hovedretning, sunni.

Den muslimske antisemittismen kommer neppe til å forsvinne. Men at toneangivende muslimer begynner å sette problemet på dagsordenen, er et viktig skritt i positiv retning. Kanskje signaliserer det også en villighet til å ta fatt på andre problemer innen den muslimske verden?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...