Biskop Ole Christian Kvarme - mørkemann? Foto: Kirken.no

Mørkemennene: kristendommens framtid?

I norske medier fremstilles vanlige prester og biskoper som skumle mørkemenn. Men den globale kristendommen som nå vokser fram kan komme til å vise hv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2007 kl 00:06

I norske medier fremstilles vanlige prester og biskoper som skumle mørkemenn. Men den globale kristendommen som nå vokser fram kan komme til å vise hvor lyse våre hjemlige "mørkemenn" faktisk er.

Tekst: Didrik Søderlind
Publisert: 4.5.2007

Fremtidens kristendom representeres av Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett, mens mørkemenn som biskop Kvarme er en slags akterutseilte anakronismer. Og dersom kristendommen skal overleve, må den tilpasse seg en moderne, homo-opplyst verden.

Dette er en sjablong de fleste norske avislesere burde være fortrolige med. Den er tiltalende på flere nivåer; den smigrer oss som ikke har noe problem med homofili, og den forteller oss at vi er i takt med tiden og utviklingen. Ja, historien er på vår side!

Aviskommentatorene kan komme til å ha rett, men ikke på den måten de ser for seg. Våre hjemlige "mørkemenn" kan fort vise seg å bli anakronismer. Fordi de er så liberale. Og dersom kristendommen beveger seg den veien en rekke religionsforskere mener den gjør, ser det mørkt ut.

En rekke forskere påvist hvordan de store religionene har forsterket sin rolle de siste årene. Et godt eksempel i så måte er Philip Jenkins' bok The Next Christendom: The Coming of Global Christianity. Boken brukes som pensum i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Jenkins' (og mange andres) syn er vi her i vår krok av verden så sekulariserte og uinteresserte i religion at vi ikke merker hva som skjer med kristendommen.

Mens sekulariseringen skrider fram her oppe, opplever kristendommen eksplosjonsartet fremgang i Latin-Amerika, Asia og Afrika. I tillegg til at folk i disse verdensdelene omvendes i høyt tempo, er dette samtidig de delene av verden med raskest befolkningsvekst. Med andre ord: vår idé om kristendommen som en religion for hvite vesterlendinger er i ferd med å bli så passé at selv ikke den mest navlebeskuende europeer lenger kan overse fakta.

Og hvis du tilhører dem som tror at fattige mennesker velger religiøse former som er "progressive" eller "frigjørende", må du tro om igjen.

Katolisismen har vært kristendommens store suksesshistorie, og tok med pave Benedikt en mer konservativ retning. Nå utfordres Vatikanet flere steder av pinsebevegelsen. Dersom utviklingstempoet holder seg, vil det være en milliard pinsevenner i 2050. Pinsekristendommen er nok til å sette en seriøs støkk i rødvinskristne liberalere.

I tillegg finnes det et utall uavhengige bevegelser, sekter og menigheter som tar de forskjelligste uttrykk. Men én fellesnevner har de gjerne: de står svært langt fra hva vi nordmenn tenker på når vi ser for oss moderne kristendom.

Disse nye kristne er jevnt over meget konservative og bibeltro. De legger gjerne stor vekt på alt det moderne liberalkristne helst feier under teppet, som svovel, eksorsisme og profetier. Enkelte av disse nye, vitale kirkene viser sågar en interesse for Det gamle testamente som virker uforståelig på vestlige kristne. Og det med heksebrenninger er et økende problem.

Du kan jo selv gjette hvordan holdningene til homofili og kvinnelige prester er her.

Det er vanskelig å spå, og særlig om framtiden. Som nevnt er Jenkins bare en av mange tenkere på dette feltet. Men alt tyder på at han har empirien på sin side.

Av verdens kirker er det nok den anglikanske kirken nordmenn nok vil kjenne best igjen. Med sitt ultraliberale Sea of Faith-nettverk, som satt på spissen kan kalles et slags HEF i prestekjortel, og småradikale Canterbury-biskoper, minner anglikanerne påfallende om den kristendom vi kjenner fra Den norske kirke.

Men anglikanernes tyngdepunkt er forlengst flyttet ut av England. Konsekvensene er påfallende: da anglikanske biskoper vurderte et homopositivt standpunkt på bispemøtet i 1988, ble dette slått hardt ned - av biskoper fra Afrika og Asia.

Lignende historier går igjen i andre kirkesamfunn.

Nylig brøt den russisk-ortodokse kirken med den svenske kirken fordi den tidligere svenske statskirken vurderte å velsigne homofile ekteskap.

Ironien er total: kristendommen blir liberal og inkluderende i de verdensdelene der den er i tilbakegang, mens de fundamentalistiske utgavene av religionen øker.

Siden islam på mange måter beveger seg i samme retning, kan det neste århundrets trosliv bli riktig nifst. Kan dialog bli erstattet av jihad og korstog?

Jenkins sier det slik, satt kledelig på spissen: Forestill deg tolvhundretallets verden bevæpnet med atomstridshoder og miltbrannbakterier.

I en slik verden vil vi savne våre statskirkelige mørkemenn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...