Mobbing på arbeidsplassen

Publisert: 19.2.2007 Nå når Valla-saken har lagt seg i stabilt sideleie i påvente av den bebudede granskingen, kan man kanskje fortsette debatten om ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.02.2007 kl 09:10

Publisert: 19.2.2007

Nå når Valla-saken har lagt seg i stabilt sideleie i påvente av den bebudede granskingen, kan man kanskje fortsette debatten om mobbing på arbeidsplassen, uten at det kan tas til inntekt for en mening om Valla selv. Hun har for øvrig kanskje fått gjennomgå nok den senere tiden, i striden om sin egen personalbehandling og lederstil. Og hun har "stått han av," relativt bra, men noe vingestekket.

I mediene sto hun tilsynelatende alene. Men det er lite trolig at hun har stått alene i hele denne prosessen. For jeg kan ikke med min beste vilje forstå at en leder kan holde på som LO-lederen angivelig har gjort, uten at noen visste om det. I det minste må det være flere i ledelsen i LO som kjente til hennes lederstil, og de negative konsekvenser det kunne medføre. En hver leder bærer selvsagt ansvaret for sin egen atferd. Men også de som kjenner til en snuskete personalbehandling bærer mye ansvar. Mobbing er ofte også en systemsvikt av store dimensjoner, og med trasige menneskelige konsekvenser.

Mobbing skjer sjelden uten at andre vet om det. Mobbing kan kun skje der hvor andre medarbeidere holder kjeft og aksepterer mobbingen, enten i frykt for selv å være nestemann, eller fordi man selv ser at man kan profittere (karrieremessig) på mobbingen. Feighet kjennetegner også mobberen. Han eller hun skyver gjerne andre foran seg, og tør ikke selv stå fram som mobber og ta ansvar for sine handlinger.

Mobbing kan skje på mange måter, både helt åpenlyst og direkte, og mer skjult og spissfindig.

De fleste mobbesakene er vanskelige å få løst, uten at enten mobberen eller den som blir mobbet slutter i bedriften. De fleste som blir mobbet vegrer seg for å melde fra, fordi de er redde for ikke å bli trodd. Mange som er vitner til mobbesaker vegrer seg for å melde fra, fordi de er redde for at de også kan bli mobbet. Og mobberen selv ser seg kanskje ikke som en mobber, men som en sterkt og handlekraftig leder.

Det er også slik at mange ledere klarer å gi bedriften gode resultater, og dermed blir litt avgudsdyrket, og fritatt for mye kritisk søkelys. LOs leder har for eksempel oppnådd svært gode resultater for LOs medlemmer. Hun har ikke unnslått seg for å gå i nærkamp med arbeidsgiversiden. Hun har heller ikke vært mørkredd internt, når regjeringen måtte stå skolerett for henne i forbindelse med sykelønnsordningen. Men det å ha evner til å gi bedriften gode resultater, behøver ikke å bety at man har gode menneskelige egenskaper.

Bedrifter som mangler en nedfelt personalpolitikk og som forsømmer jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser, er også i faresonen når det gjelder mobbing. Mennesket er skrøpelig. Uten en del formelle rammer, prosedyrer og etiske kjøreregler vil tilfeldighetene lett kunne råde. Trynefaktoren vil få for stor plass. Forskjellsbehandling, mobbing og trakassering vil lett kunne bli en del av personalpolitikken.

Det er mange elementer som må være på plass for å begrense mulighetene for mobbing i arbeidslivet. Bl.a. må man ha en leder som dyrker åpenhet og åpen kritikk, både i politiske, strategiske, faglig og personalmessige spørsmål. Man må stille sin egen rolleforvaltning åpen for kritikk. Man må være villig til å ta inn over seg kritikken og behandle den konstruktivt. Man må ha en leder og en ledelse som er synlig for alle medarbeiderne, og som ser alle medarbeiderne. Å bli sett er viktig for en hvers selvfølelse.

Hele bedriften må bevisstgjøres på mobbingen og dens vesen og konsekvenser. Et hvert tilløp til mobbing må bli slått ned på, både ved veiledning og direkte sanksjoner. Bedriften må utarbeide en strategi mot mobbing på arbeidsplassen. En arbeidsmiljøundersøkelse er et godt verktøy i dette arbeidet. Ledere, både på mellomnivå og på toppen, trenger veiledning i personalbehandling.

Hva skal man så gjøre med en leder som mobber? I Valla-saken ble det etter hvert et krav om at hun måtte gå. Men da hadde hun blitt et sonoffer, som ville sikre alle de andre medmobberne (som har kjent til mobbingen uten å gjøre noe) trygghet i sine gode stoler. Ja, man kan til og med se for seg at en slik avgang ville kunne bane veien for et karrieresprang for en medmobber. Og så er man vel like langt.

Uansett hva slags innfallsport man har til fenomenet mobbing på arbeidsplassen, er det en etisk fordring for alle i bedriften å forhindre at mobbing skjer, og å bidra til å sørge for at eventuell mobbingen opphører. Noe annet er å være servilt unnfallende, høyst umoralsk og i strid med en hver etisk norm for alminnelig oppførsel.

Mobbing på arbeidsplassen, uansett hvor spissfindig og bagatellmessig den kan synes, kan ha svært alvorlige følger. For det første bidrar den selvsagt til å redusere og ødelegge selvbildet til den som blir utsatt for mobbing. Det i seg selv er elementær kunnskap, og burde være tilstrekkelig til å avholde seg fra å mobbe medarbeidere. I verste fall ender mobbesaker med døden, ved at den mobbede tar sitt eget liv. Selv om mobberen i juridisk forstand ikke er ansvarlig for dette dødsfallet, er han/hun i høyeste grad moralsk ansvarlig.

Som mange andre organisasjoner og bedrifter i Norge, ligger også Human-Etisk Forbund vidåpent for at mobbing også skal kunne finne sted. HEF kunne vært langt bedre på personalpolitikk, samt når det gjelder å ta vare på, utvikle og nyttiggjøre seg medarbeidernes kompetanse. HEF mangler blant annet en strategi mot mobbing. Dette - og mer til - må være til stede for å sikre at alle medarbeidere blir tatt vare på, både faglig og personlig. For å sikre HEF troverdighet i arbeidsmiljømessige spørsmål må dette på plass snarest.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...