Lykkeligere av finanskrisa?

Julehandelen tyder visst ikke på at finanskrisa har slått inn, men norske intellektuelle gleder seg til den forandrer oss fra overflatiske konsumenter til inderlige og glade medmennesker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2008 kl 13:22

Da finanskrisa ble stadfestet som et faktum, stod norske intellektuelle fram på rekke og rad og hevdet at krisa vil gjøre oss lykkeligere. Trendanalytiker Erling Dokk Holm, filosof Gry Solbraa, forfatter Erlend Loe og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen er blant dem som ser lyst på livet i økonomiske nedgangstider.

Argumentet deres lyder omtrent slik: Når vi ikke har råd til å bruke fritiden på shopping, vil vi oppdage gleden over det som er gratis. Og det som er gratis er også det som virkelig betyr noe: samvær med familie og venner, turer i skog og mark, å lese en god bok. Krisa vil forandre oss fra å være overflatiske og ensomme konsumenter til å bli inderlige og glade medmennesker.

Men stemmer det at vi blir lykkeligere i økonomiske nedgangstider? Er det virkelig slik at mindre penger mellom hendene fører til en mer autentisk livsstil? Må konsumenten i oss tvinges i kne for at vi skal oppdage hva som virkelig betyr noe i livet? Er folk flest så dumme at de ikke forstår sitt eget beste? Folk flest vil jo ha mer penger - ikke mindre.

Og folk flest får faktisk støtte fra forskningen. År etter år slår verdensomspennende verdiundersøkelser fast at økonomisk trygghet er en forutsetning for det gode liv. Men det er neppe verdens fattige norske intellektuelle sikter til når de hevder at finanskrisa vil gjøre oss lykkeligere. De sikter vel heller ikke til de nordmenn som nå mister jobb og kanskje hjem. Det er de av oss som bare må stramme inn livreima noen hakk og ta en pause fra "kjøpefesten" som vil bli lykkeligere.

Til en viss grad har også de intellektuelle belegg i forskningen. Lykkeforskningen sier at når vi har kommet oss ut av fattigdom og har oppnådd materiell trygghet, vil ikke mer penger nødvendigvis gjøre oss lykkeligere.

Lykkeforskerne har utviklet en teori om hvordan den materielle fase erstattes av en postmateriell fase. I den materielle fase går individets streben ut på å dekke de primære behov for seg og sine. Individets lykkefølelse knytter seg til hvorvidt man greier å dekke de materielle behov og oppnå økonomisk trygghet. Men når de basale behov er dekket og trygghet er oppnådd, vil samfunnet etter hvert bevege seg over i en postmateriell fase. Her vil den individuelle lykke avhenge av postmaterielle, eller idealistiske, verdier, som meningsfylt samvær med andre, selvutvikling og personlig frihet.

Tanken om at velfødde nordmenn må fokusere på noe annet enn forbruk for å klatre på lykkestigen, er altså helt i tråd med teorien om det postmaterielle samfunn vi lever i her i Norge. Men det er lite i lykkeforskningen som tyder på at økonomiske nedgangstider vil framskynde en verdidreining i idealistisk retning. Hvis nordmenn igjen skal begynne å engste seg for fremtiden, risikerer vi å rykke tilbake til en materiell verdiorientering. Dessuten viser all forskning at uforutsette negative hendelser har en tendens til å senke lykkenivået. Det er altså lite som tyder på at den økonomiske krisa vil gjøre oss lykkeligere.

Man kan selvfølgelig innvende er at nordmenn vil bli tvunget til å senke forbruket sitt, noe som vil få positivt utslag på miljøet. Redder vi vårt eget livsgrunnlag, redder vi også det som i det hele tatt gjør det mulig å snakke om lykke. Problemet er at vi ikke har grunn til å tro at den økonomiske krisa vil ha noen entydig positiv virkning på miljøet. Foreløpig er de økologiske varene dyrere enn de vanlige, og utviklingen av mer miljøvennlige energikilder avhenger av kapital og investeringsvilje. Dessuten vil alt fokus på den finansielle krisa fjerne mye av fokuset på den økologiske krisa.

Tanken om at økonomiske nedgangstider vil gjøre oss lykkeligere baserer seg på en feilaktig forestilling om at forbruk og idealistiske verdier er gjensidig utelukkende størrelser. Man forstår postmaterialismen som en antimaterialisme. Men fordi en vekst i postmaterielle verdier baserer seg på økonomisk velstand, holder ikke resonnementet mål. Det er takket være mange år med velstand og økonomisk vekst at nordmenn i det siste har fått øynene opp for postmaterielle verdier. Derfor må ikke den idealistiske verdiorientering sammenblandes med en asketisk livsholdning, hvor materielle ting ikke har betydning. Postmaterialismen må heller ikke forstås som en kritikk eller avvisning av forbruk.

Lykkeforskningen viser at mennesket er avhengig av å oppleve en viss utvikling for å føle seg lykkeligere enn dagen før. I postmaterielle samfunn vil det dreie seg om å utvikle seg som individ, gjennom meningsfulle aktiviteter og gode sosiale relasjoner. Dette kan selvfølgelig gjøres uten at det koster penger, men det kan like gjerne gjøres ved hjelp av penger. I vårt samfunn velger de fleste å gjøre det ved hjelp av penger.

Gode relasjoner står ikke i noe motsetningsforhold til forbruk. Ting er bærere av symbolsk mening. De kan formidle verdier som vanskelig lar seg realisere direkte, som når du kjøper blomster til en du er glad i eller finner den rette julepresang til minstemann. Forbruk kan også by på ekte felleskapelige opplevelser, som når en vennegjeng samles om et godt måltid. Å forbeholde mellommenneskelige relasjoner til det som overhode ikke har med forbruk å gjøre, er å forvrenge det mellommenneskelige slik det ofte kommer til uttrykk.

Det er klart at om du baserer hele din identitet på shopping, fører det naturligvis ikke til et lykkelig liv. Da har du snevret inn dine livsmuligheter i så stor grad at det blir vanskelig å føle noen reell utvikling. Men for et menneske med en porsjon indre liv og integritet, er det ingen grunn til å se på forbruk som et hinder for det gode liv. Personlig utvelgelse gir gleden over å skape sitt eget, som igjen gir selvtillitt og grunnlag for sosialt liv. Det man verdsetter kan være situasjoner eller relasjoner, ikke tingen i seg selv. Folk er ofte naive i sin tro på hvor enkelt det er å kjøpe lykke for penger, men det betyr ikke at det ikke er mulig.

Når det er sagt, må man passe seg for å bruke lykkeforskningen som moralsk termometer. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom det som gjør folk lykkelige og det som er moralsk prisverdig.

Kaja Melsom er filosof og rådgiver i Human-Etisk Forbund.

(Denne kommentaren er en forkortet utgave av en kronikk i Fri tanke 4-08)

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...