En såpestjernekjekk imam og den muslimske verden kokt ned til miljøet rundt en bitteliten moske. Det er ingrediensene i en kanadisk tv-serie som har vist at islam og humor kan være en vellykket og populær kombinasjon - også blant muslimer.

Liten moské med stor suksess

Tekst: Didrik Søderlind Publisert: 23.3.2007 Spennet er stort mellom den nigerianske innvandreren Fatima, som er opptatt av tradisjonelle kjønnsroll...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2007 kl 12:00

Tekst: Didrik Søderlind
Publisert: 23.3.2007

Spennet er stort mellom den nigerianske innvandreren Fatima, som er opptatt av tradisjonelle kjønnsroller og folkemedisin, og den kanadiskfødte legen Rayyan, som bærer skaut mens hun kjemper for kvinners rettigheter.

En annen kilde til humor er generasjonskonflikter. Den konservative Babers datter nekter plent å bruke hijab og kler seg vestlig, noe som får Baber til å utbryte:
- Jeg kan se navlen din! Du ser ut som en protestant!
- Mener du ikke prostituert?
- Nei, jeg mener protestant!

I en annen familie går generasjonskonflikten motsatt vei. Konvertitten Sarah klager over at hennes hijabbærende datters "dates" er mer som jobbintervjuer enn som stevnemøter.

Som tilskuer (i vår digitale tidsalder er det jo ikke bare kanadiske TV-tittere som følger med) lærer man faktisk en god del om islam. Gjennom imamens diskusjoner med den anglikanske presten de leier lokaler hos, lærer man også litt om religionsdialog. Men selv om man lærer ett og annet, blir serien aldri moraliserende eller pedagogisk. Med andre ord: Den er fortsatt morsom. Veldig morsom.

Ikke rart den er blitt godt mottatt både av de mange ikke-muslimske tilskuerne og blant moderate og oppegående muslimer.

Men ikke alle er fornøyde, og kritikken har vært både forutsigbar og overraskende.

En innvending har vært at serien i stor grad fremstiller ikke-muslimer som kunnskapsløse idioter. Noe som er helt sant. Men seriens muslimer får gjennomgå på nøyaktig samme måte. Muslimer fremstilles som grådige, smålige, lidderlige og misunnelige. Omtrent som resten av menneskeheten, med andre ord. Dette er et massivt fremskritt fra slitsomme holdningskampanjer om hvor flotte alle mennesker med andre kulturer er. La oss heller kjenne igjen våre medmennesker på deres svakheter.

En annen innvending er at serien i liten grad tar opp islamismen, den radikale muslimske fundamentalismen. Dette stemmer til en viss grad for de første episodene i serien. Men i den femte episoden får vi møte en kanadisk konvertitt, en venneløs einstøing som ivrer for et mildest talt talibant islam.

Denne John Walker Lindh-typen får kjapt beskjed (av Mercys mest konservative muslim) om å finne seg forbilder litt nærmere den kanadiske virkeligheten. Og det muslimske miljøet i byen blir så lei av ham at de desperat forsøker å skremme ham bort fra islam ved å arrangere en fest med svinekjøtt, sigarer, musikk, alkohol og upassende klesdrakt (som silke på menn).

- Silkeskjerf - på en mann?!, spør konvertitten.
- Å, du skulle sett tangaen min..., er svaret.

Konvertitten ender senere opp i den anglikanske menigheten, hvis forstander kommenterer: - Åndelig shopping. Jeg har sett det før. Jeg legger skylda på the Beatles.

Den mest kreative, og dermed morsomste, innvendingen mot serien kommer nok fra kommentatoren Margaret Wente i avisen Globe and Mail. Hun angriper imamen i serien, som er glattbarbert, bruker jeans og ifølge henne ser ut som en såpestjerne.

- Hvis det finnes en eneste imam på jorden som ligner på ham, så skal jeg konvertere til islam, ta på meg slør og kaste meg på det første flyet til Mekka, skrev hun i sin omtale av serien.

Hører du, imam Senaid Kobilica? Tar du kontakt med Wente selv, eller skal vi gjøre det for deg?

Les mer om "Little Mosque on the Prairie" på tv-seriens nettsider

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...