Like borgerrettigheter for alle

Publisert: 29.1.2007 Med jevne mellomrom blir forholdet mellom religionsfrihet og en sekulær lovgivning løftet opp til debatt i Norge. I særdeleshet ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2007 kl 11:02

Publisert: 29.1.2007

Med jevne mellomrom blir forholdet mellom religionsfrihet og en sekulær lovgivning løftet opp til debatt i Norge. I særdeleshet er utspill fra religiøse krefter innenfor den muslimske minoriteten i denne sammenhengen ofte gjenstand for heftige debatter og kraftige konfrontasjoner. Nylig blusset debatten opp i kjølvannet av et forslag om å danne et muslimsk familievernkontor i Norge for å sikre muslimske kvinner tilgang på religiøst skillsmisse. Bakgrunnen er at norsk skilsmisse ikke nødvendigvis medfører at ekteskapskontrakten blir ansett for oppløst verken i opprinnelseslandet eller innenfor det muslimske miljøet i Norge. For at en muslimsk kvinne i praksis skal kunne frigjøre seg fra et uønsket ekteskap, eller inngå et nytt ekteskap må hun få et religiøst skillsmisse.

På grunnlag av dette gir SV-politikeren Reza Rezaee full støtte til forslaget om å innlemme religiøse elementer og instanser i det norske rettssystemet. Talspersoner for den muslimske minoriteten har også stått frem og hevdet at et samarbeid mellom islamsk råd og norske domstoler vil forbedre muslimske kvinners situasjon.

Om stemmer som forsvarer opprettelsen av et sharia-meglingsråd er opptatt av muslimske kvinners rettigheter er høyst tvilsomt. De sistnevntes rettigheter er godt beskyttet av norsk lov, og det er absurd å tro at et sharia-råd styrt etter religiøse prinsipper og et foreldet religiøst-sosialt kvinnesyn vil være til gagn for muslimske kvinner. Nyere forskning i både England og Norge om kvinners syn på slike uformelle meglingsinstanser med grunnlag i religiøse miljøer viser tydelig at kvinner selv ikke ønsker religiøs legitimering for skillsmisse, og oppfatter dette som et press om å inngå forhandlinger mot egen vilje. Mange kvinner som har måttet møte opp i de allerede etablerte sharia-rådene i England endte opp med å gi fra seg rettigheter i forhold til det økonomiske oppgjøret og barnefordelingen (Aftenposten 09.01).

I denne sammenhengen er det på sin plass å skille mellom to modeller eller tilnærminger til integreringsspørsmålet; en sosioøkonomisk og en sosiokulturell tilnærming.

Den nederlansk-somaliske forfatteren og islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali brukte hoveddelen i et foredrag hun nylig holdt i Oslo på akkurat dette temaet. Ifølge Hirsi Ali har flere europeiske land satset på den sosioøkonomiske modellen, der utdanning og sosial velferd for de nyankomne og deres barn ble antatt å være nøkkelen til en vellykket integreringspolitikk. Tradisjonelle normsystemer skulle med tiden vike for moderne normer og tilpasningsprosessen skulle foregå nærmest smertefritt. Hovedtesen i denne modellen er at mer kunnskap om det vestlige verdisettet uunngåelig vil føre til at flertallet av innvandrerne etter hvert ville internalisere det og dermed blir innlemmet sosialt og kulturelt i det store fellesskapet. Bare minst mulig grad av inngripen i innvandrernes kultur og sosiale organisering ble tillatt.

Hirsi Ali, som i en årrekke selv var en fremstående politiker i Nederland, slo fast at den sosioøkonomiske modellen har vist seg å være et blindspor.

Flere europeiske land, blant dem liberalismens og toleransens vugge Nederland, har som følge av negative erfaringer med den nevnte modellen begynt å satse på en sosiokulturell integreringsmodell. Denne modellens styrke er at den baserer seg på empiriske fakta og grundig forskning, i motsetning til den sosioøkonomiske som ble grunnet på rene antagelser og dristige teser. Den nye politikken, som mange naboland har begynt å innføre, erkjenner at det finnes en verdi- og systemkonflikt mellom den tradisjonelle kulturen mange innvandrere har med i bagasjen, og den vestlige kulturen. Veien mot en vellykket integrering ansees å gå gjennom en prosess av sekularisering, rasjonalisering og individualisering i innvandrermiljøene. Den misforståtte toleransen overfor grupper og deres kollektivistiske normer erstattes med vern for individer i disse gruppene og deres grunnleggende rettigheter.

Hirsi Ali mente at dette paradigmeskiftet burde gi Norge en pekepinn. Hun advarte samtidig mot å la problemene vokse seg store og understreket at det var ideer slaget sto om og ikke større velferd. Det handler om å velge ett samfunn for alle borgere eller å tillate framveksten av parallelle samfunn i staten.

I lys av erfaringene våre naboland har gjort seg og konklusjonene de nå trekker, er forslaget om å danne et muslimsk meglingsråd urovekkende. Det vil bety anerkjennelse av tradisjonelle og konservative normer når det gjelder kvinnesyn i visse innvandrermiljøer. I tillegg vil det innebære å delvis akseptere at mange borgere har lojalitet knyttet egne grupper og ikke til staten.

Forslaget er også svært problematisk i et menneskerettslig perspektiv. Menneskerettighetene - som Norge er stolt over å ha innlemmet i sitt lovverk - er universelle i det at de ikke baserer seg på noen distinksjoner på grunnlag av etnisitet, kjønn eller religion. De tilegnes utelukkende i kraft av å være menneske. I islam, eller i andre religiøse systemer for den saks skyld, blir rettigheter fundert i nettopp slike distinksjoner.

Norge har langt på vei et sekulært lovverk tross noen svakheter. Å innlemme et religiøst rettssystem som både er i kollisjonskurs med sentrale elementer i menneskerettighetskonvensjonen og i klar strid med de demokratiske prinsippene som ligger til grunn for norsk lovverk og samfunn, vil være en erklæring om at demokratiet og det åpne, sekulære samfunn har spilt fallitt.

Dannelsen av parallelle rettssystemer bryter med kjernen i demokratisk tankegang og er ensbetydende med opphøret av det åpne samfunn hvor alle borgere er like og har samme rettigheter uansett kjønn og etnisk eller religiøs tilhørighet. Det vil i tillegg være en håndsrekning til ekstreme og fundamentalistiske krefter innenfor det islamske miljøet som stadig motarbeider og hindrer integreringen av muslimer i det norske samfunnet.

I store deler av den arabiske og muslimske verden har kampen for en sekulær familielovgivning vært helt sentral for alle progressive krefter. Dette kravet må sees i sammenheng med en avvisning av religion som normativ i det sosiale liv og organiseringen av samfunnet. Enda viktigere er begrunnelsen om at lavere status for kvinner er selve forklaringen på de muslimske samfunns tilbakegang sosialt, kulturelt og økonomisk. Hvis Norge og andre demokratiske land følger i Englands fotspor og gir legitimitet til Sharia vil dette være et svik mot en stor gruppe borgere som bil falle utenfor det norske rettssystemets beskyttelse. Det vil også være et hardt slag mot en allerede svekket sekulær bevegelse i muslimske land og i innvandrermiljøer i Vesten.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...