Kristne verdier i fri utfoldelse

Publisert: 11.6.2008 Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund Grunnet permisjon satt jeg gjennom onsdagen og observerte konsekvenser ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.06.2008 kl 22:57

Publisert: 11.6.2008

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund

Grunnet permisjon satt jeg gjennom onsdagen og observerte konsekvenser av kristne verdier i fri utfoldelse i stortingssalen. Debatten om felles ekteskapslov ble overført direkte i fjernsyn. Representanter for to av de kristne partiene på Stortinget argumenterte heftig i mot at homofile, heterofile og deres barn skal behandles på en likverdig måte. For å oppsummere kort; å høre representantene for KrF og Fremskrittspartiet i denne debatten, var en rystende seeropplevelse.

Gleden er - med rette - stor over at dette lovforslaget blir vedtatt. Samtidig bør en merke seg at flertallets representanter karakteriserte flere av de meldingene de har fått fra mennesker som slåss i mot loven, som "motbydelige" og avskyelige". Det er sterke ord om velgeres aksjonisme. Det er sterke ord om visse menneskers tolkning av sin religion.

Likevel er det denne religionens verdier som våre barn skal oppdras i offentlige fellesinstitusjoner. De samme flertallsrepresentanter som er rystet over visse verditolkninger, synes åpenbart ikke det haster med å endre formålsparagrafene i skoler og barnehager. Det som gjør meg mer opprørt enn KrFs og FrPs synspunkter på felles ekteskapslov, er at de verdiene som ligger til grunn for Frps og KrFs synspunkter skal være basis for den offentlige skolen der mine barn går og skal gå - nok et år.

Det finnes selvfølgelig kristne som er for den ekteskapsloven som blir vedtatt i dag. Men det er rimelig å hevde at disse kristne ikke er representative for verken Den norske kirke og alle de frikirkelige miljøene når det gjelder synet på homofiles ekteskapsrettigheter. De siste måneders kristenkampanje og kirkens standpunkt burde tale sitt tydelige språk.

Likevel skal altså dine og mine barn også neste år få en kristen og moralsk oppseding i offentlige barnehage og i offentlige fellesskoler. Regjeringen har tatt "timeout" når det gjelder innføring av nye formålsformuleringer for barnehager og skoler. Har noen hørt noen protester? Har de intellektuelle rørt på seg og uttrykt at de vil ha seg frabedt at deres barn skal oppdras i denne religionens verdier som medfører kraftig motstand mot at homofile skal likebehandles med heterofile?

Det er på tide å minne om at i Bostad-utvalget, som utredet formålsparagrafene, var det et flertall for å sløyfe henvisning til livssyn (inkludert kristendommen) i verdiformuleringene. Men for å oppnå konsensus i utvalget gikk til slutt det bredt sammensatte utvalget (der også Den norske kirke og en rekke andre kristne organisasjoner var med) inn for å nevne verdier slik de kommer til uttrykk i "kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn", samt i menneskerettighetene.

Men dette kompromisset er ikke godt nok for våre folkevalgte. En tydeligere kristendomsforankring må inn, ifølge den hellige alliansen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. (Denne religiøse troikaen ønsker heller ikke at kristendommen skal utelukkes i navnet på RLE-faget. Kristendom er åpenbart noe annet enn religion. Kanskje de mener den er sannheten?)

Norske politikere må tåle at noen av oss begynner å lure på om de er tungnemme. FNs internasjonale menneskerettighetskommisjon og deretter Europarådets menneskerettighetsdomstol har begge slått fast både i dom og i flere bekymringsmeldinger at kristendommen har en for dominerende og forkynnende posisjon i et obligatorisk religionsfag i Norge. Offentlige skoler bidrar til å påvirke til annen tro. Norge er ikke i stand til å behandle religionsfaget som et ordinært kunnskapsfag, nemlig på en kritisk, pluralistisk og objektiv måte. Er det rart, med nåværende formål for skolen?

Hva er forklaringen på denne norske, politiske sendrektigheten? Min påstand er at det er vi ikke-troende som har skylda for at kristendommen fortsatt skal ha særstatus i det offentlige liv. Over halvparten av medlemmene i Den norske kirke består av ikke-troende. Selv etter en stortingsdebatt der kristne verdier så til de grader blir avkledd, vil disse ikke-troende forbli i den evangelisk-lutherske trossamfunnet.

Når politikere ser at 80 prosent av befolkningen tilhører denne kirken, lar de prinsipper om likeverd for livssyn opportunt fare for ikke å støte "de mange kristne". Samling om fellesverdier i et mangfoldig samfunn ser ut til å gå fløyten. Men det hindrer ikke politikerne i å tale om menneskerettighetenes ukrenkelighet - eller om individenes selvfølgelige rett til autonomi. I likhetens paradis skal fortsatt noen være likere enn andre. Særlig de kristne og de heterofile.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...