Kristen grådighet

Publisert: 23.1.2007 Jula er over. Min telefon ringer. Det er kvelden før første skoledag i en større by på Østlandet. Det er en mor som er på tråden...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2007 kl 14:51

Publisert: 23.1.2007

Jula er over. Min telefon ringer. Det er kvelden før første skoledag i en større by på Østlandet. Det er en mor som er på tråden.

Dette året vil være skjebnesvangert for forholdet mellom stat og kirke i Norge. I februar har Arbeiderpartiet sentralstyremøte og i april avholdes landsmøtet. Disse to møtene vil avgjøre om Norge fortsatt skal befinne seg i det lite tiltalende landskapet av religiøse statsdannelser, eller om vi skal tilhøre den kretsen av europeiske sivilisasjoner der det er en selvfølge at stat og religion holdes atskilt. Likevel, ikke glem at 2007 vil utfordre humanister også på et annet område.

Moren forteller om sin sønn som i skoletida før jul måtte delta på en øvelse i kirken. Han fikk i oppgave å gå bak presten med et stearinlys i hånden. Prosesjonen var en del av skolegudstjenesten hele skolen skulle delta i som avslutning på året.

For dette året vil dreie seg om noe annet enn bare statskirkeordningen. Igjen vil de kristne formålsparagrafene i skoler og barnehager bli gjenstand for debatt. Bostad-utvalget vil avgi sin innstilling om dette temaet før sommeren. Utvalget vil neppe kunne enes. Slik det er satt sammen, vil fremdeles noen insisterer på at kristne og humanistiske verdier må nevnes i formålsformuleringene. Andre, som KrFs leder, Dagfinn Høybråten, vil ikke nøye seg med det. Skolen, og ikke minst barnehagene, skal fortsatt være lydige underbruk av de rettroende her i landet. Formuleringer for offentlige fellesinstitusjoner skal sørge for at våre håpefulle skal forstå at kristendommen er det som gjør individer til hele og ordentlige mennesker. Høybråten har allerede varslet kamp.

Øvelsen i kirken er over. Det er kvelden før skoleavslutningen. Morens sønn, en beskjeden og ordknapp gutt, tar mot til seg og forteller til moren sin at det blir feil for ham at han skal gå i kirken bak presten med et lys i hånden i morgen. Han tror nemlig ikke på noen gud. Dette har han fortalt rådgiveren på skolen.

I dette landet har det å bli lærer vært et kall for mange unge, velmenende, kristne mennesker. De er blitt overbevist om at det er Guds vilje at de skal gå inn i skolen for å hjelpe den oppvoksende slekt å møte Jesus. Noen unge mennesker har fått kall om å reise til fjerne strøk for å omvende hedninger. Andre har Gud ledet til norske skoler. Klasserommene har også vært en misjonsmark. I ly av de kristne formålsparagrafene har fruktene hengt på trærne klare til å bli plukket om høsten av Guds tjenere.

Morgenen etter forstår moren at gutten ikke har sovet godt. Han har ligget og vridd seg og vært fortvilet etter skolerådgiverens trussel: hvis han ikke møtte i kirken og deltok i prosesjonen, ville han få nedsatt ordenskarakter.

Human-Etisk Forbund mener at formålsparagrafene i offentlige skoler og barnehager må nevne konkret de verdiene vi ønsker at våre barn og unge skal verdsette. Vi mener de ikke bør knyttes til noen utvalgte livssyn. Vi har noen felles verdier enten vi er religiøse eller ikke. Slik kan vi oppnå en verdiforankring i offentlige fellesinstitusjoner som ikke virker ekskluderende. Identitet med denne forankringen kan deles av barn av foreldre med ulike livssynsmessige og kulturelle bakgrunner.

Moren forstår alvoret. Hun sier at sønnen kan være hjemme fra skolen denne avslutningsdagen. Hun vil vurdere å skrive i meldingsboken første skoledag i det nye året at sønnen var syk og ikke kunne komme i kirken siste skoledag før jul.

Det rause Stortinget har allerede bevilget Den norske kirke flere titalls millioner årlig til trosopplæring. Taket for disse sjenerøse trosopplæringsbevilgningene til kirken er faktisk en kvart milliard kroner årlig - avhengig av etterspørselen blant foreldre som ønsker at deres barn skal få en kristen opplæring i kirkens regi. Forventingen om at skolen, som skal være en autonom og selvstendig pedagogisk institusjon, også skal fortsette å løpe kirkens ærend, må kunne kalles utslag av grådighet. Er det et tidspunkt i norsk skolehistorie som burde få både lærere, skolemyndigheter og politikere til å forstå forskjell på opplæring i religion og undervisning om religion, så må det være nå.

Nå, kvelden før første skoledag, er moren kommet i tvil. Burde hun skrive at han var syk? Eller skulle hun risikere at sønnen fikk nedsatt ordenskarakter ved å fortelle sannheten? Derfor telefonen en sen kveld til en i Human-Etisk Forbund som hun husket navnet på.

Skal norske offentlige fellesinstitusjoner bli livssynsnøytrale, avhenger ikke minst av menige medlemmer og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund og deres evne til å engasjere seg. Motkreftene har allerede mobilisert. Det er ingen grunn til å forvente hjelp fra kultureliten her tillands. Hvis de intellektuelle ikke plasker i sin egen navle, så vandrer de opportunt som en lemenflokk mot sin kjekt-å-ha-gud. Medlemmer av Blindeforbundet har jo større evner til å se krenkelser utenfor egen stuedør enn denne gjengen.

Forsvarerne av kristen særstilling i skoler og barnehager vil peke på den kristne kulturarven og tradisjonen og si at den oppvoksende slekt må vite om hva som har skapt vårt samfunn. Deres ønske er at formålsformuleringer fremdeles skal legitimere et utvisket skille mellom trosopplæring, utøvelse av tro og ren kunnskapsformidling i skoler og barnehager. Vår utfordring er å få formidlet at den kristne kulturarven må gjenspeiles i undervisningen i norsk- og historietimene - på lik linje og med samme kritiske perspektiv som andre tema behandles med. All undervisning, også i KRL, samt sosial virksomhet, bør skje uavhengig av økonomiske, politiske eller religiøse interesseorganisasjoner.

Det gjenstår å se om den beskjedne gutten - i norsk skole anno 2007 - får nedsatt ordenskarakter for ikke å ha opptrådt sammen med presten ved fellesavslutningen på skolen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...