The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) avsluttet i 2009 et tiårig forskningprosjekt på alternativ behandling. Etter å ha brukt 2,5 milliarder dollar, tilsvarende omkring 17 milliarder kroner, på forskning hvor de undersøkte bredden av alternative behandlingsformer for å finne ut om de hadde noen reell helseeffekt, var konklusjonen nedslående. Med noen få vage unntak var det ingenting som viste seg å ha bedre effekt enn placebo.

Dette statlige organet som er blitt kritisert for å være alt for ukritisk og positiv til alternativ behandling, fant altså ingenting å slå i bordet med. Alt fra rød solhatt mot forkjølelse til haibrusk mot kreft viste seg å være virkningsløst når det ble testet på kontrollert vis.

Alt fra rød solhatt mot forkjølelse til haibrusk mot kreft viste seg å være virkningsløst når det ble testet på kontrollert vis.

17 milliarder kroner i ett enkelt forskningsprosjekt dedikert til alternativ behandling. Likevel hevder talsmenn for alternativbransjen at det ikke forskes nok på dette området.

Alternativbehandling er multimilliardindustri

En av disse er leder i Norske Homeopaters Landsforbund, Tiril Friid Fladeby, som mener det er bevilget for lite penger til forskning på alternativ medisin. Men er det virkelig slik at noen skal drysse penger over alternativbehandlerne for at de skal kunne vise at preparater de allerede selger til syke mennesker faktisk virker? Er det ikke derimot deres eget etiske ansvar å vise at preparatene virker før de begynner å ta betalt?

Samtidig som hun klager på for lite forskning mener Fladeby at det finnes mye forskning som viser at de som får homeopatisk behandling blir bedre. Homeopatene kan bare ikke forklare hvorfor det virker. Men «hvorfor» er alltid sekundært all den tid en faktisk effekt ikke er vitenskapelig dokumentert. Det finnes utallige kreative forklaringer på hvordan homeopatisk fortynnet medisin, det vil si rent vann, som regel i form av tørre piller hvor til og med det opprinnelige hoemopatiske vannet er fordampet bort, kan ha en biologisk effekt på menneskekroppen. Men disse forklaringene er uinteressante så lenge summen av god forskning viser at homeopatiske preparater ikke har noen påviselig effekt utover forventet placeborespons.

Vi trenger ikke forklare hvordan julenissen kan rekke over alle de snille barna i verden for å levere dem pakker ved å krype gjennom uforserbare trange piper, all den tid noen slik gavmild internasjonal virksomhet utført av en mann med hvitt skjegg aldri er påvist som et reellt fenomen. Forklaringer behøver vi først når det finnes noe å forklare.

Forklaringer behøver vi først når det finnes noe å forklare.

Alternativbransjen har også råd til å forske mer hvis dette virkelig var viktig for dem. I Norge anslås det at vi bruker rundt 6 milliarder kroner hvert år på alternativ behandling. Det omsettes også for over 2 milliarder årlig i kosttilskudd her i Norge. Dette er bare det registrerte salget over disk og i norske nettbutikker. Det omsettes også for betydelige summer i handel fra utelandske nettbutikker. Det betyr at over en tiårsperiode omsettes det for opp mot 100 milliarder kroner i alternativ medisin og kosttilskudd i lille Norge alene. I hele den vestlige verden er summene samlet sett svimlende. Det er klart alternativbransjen har råd til å forske.

Hva sier forskningen

Det finnes mye forskning på alternative behandlingsmetoder, og isolerte enkeltstudier viser i blant en positiv effekt. Dette er helt vanlig innen all forskning grunnet statistisk støy, bias og dårlig metodologi. Men uten unntak er det slik at når man analyserer de beste og mest rigide studiene samlet sett, forsvinner enhver vesentlig klinisk effekt.

La oss fokusere på homeopati. I 2002 ble det bl.a. publisert en systematisk gjennomgang av systematiske gjennomganger på homeopati-studier utført av verdens første professor i komplementær behandling, Edzard Ernst, tidligere alternativ behandler og homeopat. Denne gjennomgangen fant sytten tidligere analyser som kvalifiserte til å tas med, og etter å ha analysert disse fant man samlet sett ingen lidelser hvor pasienten responderte overbevisende bedre på homeopatisk behandling enn på andre behandlinger brukt i kontrollgruppene. Og enda viktigere, det var umulig å finne et eneste homeopatisk preparat som kunne vise til kliniske effekter som skilte seg fra ren placeboeffekt.

I 2010 ble det også gjennomført en analyse av Cochrane-samarbeidets systematiske gjennomganger av homeopatisk medisin, ansett som selve gullstandarden innen vitenskapelige analyser av medisinske behandlingsformer. Etter å ha gjennomgått alle Cochranes egne systematiske gjennomganger på homeopati fant de seks analyser som kvalifiserte til å tas med. Disse analysene, som omfattet lidelser som kreft, ADHD, astma, demens, influensa og igangsettelse av fødsler, ble gjennomgått og konklusjonen var klar også her: Homeopati viser ingen tegn på å ha noen som helst effekt utover placebo.

Det påfallende er at om homeopati og andre alternative behandlingsformer faktisk virket så godt som alternativbehandlerne hevder at de gjør, ville disse kliniske effektene trådt tydelig frem i de gode studier som er gjort. Likevel ser vi det motsatte: Jo mer rigid metodologien i studien er, jo mindre er den målbare effekten. Ved å kontrollere godt for variabler som kan forstyrre resultatet, for eksempel ved å ivareta skikkelig blinding, randomisering og ved å benytte seg av store nok forsøksgrupper, ser man at den kliniske effekten nesten uten unntak sildrer ut i et hav av placebo.

Ved å kontrollere godt for variabler som kan forstyrre resultatet, for eksempel ved å ivareta skikkelig blinding, randomisering og ved å benytte seg av store nok forsøksgrupper, ser man at den kliniske effekten nesten uten unntak sildrer ut i et hav av placebo.

Enda mer forskning på noe som ikke en gang har en teoretisk sannsynlig forklaringsmodell, og enda mindre noen påviselig praktisk helseeffekt, er bortkastede penger. Spørsmålet er stilt, svaret er gitt.

Placeboeffekt – sterkere enn du tror

Det å motta alternativ behandling kan likevel ha en bedre effekt enn å gjøre ikke noe. For femti år siden utførte en ung kardiolog ved navn Leonard Cobb en unik studie. Frem til da hadde en vanlig behandlingsmetode for angina vært å lage et par snitt i pasientens bryst og binde av to arterier for å øke blodstrømmen inn til hjertet. Teknikken var svært populær og hele nitti prosent av pasientene meldte at de følte seg bedre etterpå. Men så gjorde Cobb noe snedig. Han endret prosedyren uten pasientens viten. Snittene i brystet ble utført som før, men han hoppet over den sentrale delen av behandlingen, nemlig å binde av de to artieriene. Og vet du hva? Pasientene rapporterte like stor bedring! Behandlingsmetoden ble kort tid etter forlatt.

Det er bare ett av mange eksempler. Studier viser at et sted mellom 35 og 75 prosent av pasienter vil oppleve en forbedring av sine symptomer ved å ta en sukkerpille uten noe aktivt stoff. Tenk litt på det. Ved å gi pasienter med ulike lidelser, alt fra magesår, hjerteproblemer, depresjoner og smerter, en tablett som ikke inneholder noe virkningsfullt medikament, vil en stor andel likevel føle seg bedre.

Dette kaller vi placeboeffekten, og når Fladeby viser til én enkeltstudie hvor 70 prosent av pasientene som mottok homeopatisk behandling selvrapporterer at de følte seg bedre, er det ikke uventet av en behandlingsform uten noen reell klinisk effekt. En så høy placeboandel oppnår man kanskje ikke ved å innta en pille alene, men kombinert med en konsultasjon hos en behandler som har tid til deg, som tror på deg, og som forteller deg at du vil bli kurert, er suksessen sikret. Når vi i tillegg kan anslå at minst 80% av alle lidelser går over av seg selv, og selv kroniske lidelser har svingninger, har vi oppskriften på høy suksessrate for en ikke-virksom behandlingsmetode.

Det er uetisk

Å selge virkningsløs medisin som et skalkeskjul for å kunne høste kommersiell gevinst av en naturlig psykologisk effekt er uetisk. Forskning viser også at leger og helsepersonell i aller høyeste grad burde utnytte placeboeffekten mer i sin daglige praksis, gjennom å utnytte de mellommenneskelige kvaliteter som trigger stressreduksjon, trygghet og håp hos pasienter. Psykologiske effekter som kan øke kroppens naturlige selvhelbredende mekanismer.

Men i det øyeblikk legen samtidig gir pasienten en virkningsløs sukkerpille og krever 1200 kroner for behandlingen, har de brutt en etisk grense. Denne grensen bryter alle homeopater og mange alternativbehandlere hver eneste dag. Det bør vi ikke lenger akseptere.

Gunnar Tjomlid er blogger og skeptiker