En grundig gjennomgang av de holdbare vitenskapelige studiene av homeopatisk behandling konkluderer med at homeopati ikke viser noen tegn på å ha noen som helst effekt utover placebo. Foto: Istockhphoto

Alternativbehandling

Kommersialisert og ritualisert placeboeffekt

Etter ti år og 17 milliarder kroner brukt på å undersøke bredden av alternative behandlingsformer, er konklusjonen i et amerikansk forskningsprosjekt at med få vage unntak, har ingen behandling bedre effekt enn placebo. Det gjelder også homøopati

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.03.2011 kl 13:16

The National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) avsluttet i 2009 et tiårig forskningprosjekt på alternativ behandling. Etter å ha brukt 2,5 milliarder dollar, tilsvarende omkring 17 milliarder kroner, på forskning hvor de undersøkte bredden av alternative behandlingsformer for å finne ut om de hadde noen reell helseeffekt, var konklusjonen nedslående. Med noen få vage unntak var det ingenting som viste seg å ha bedre effekt enn placebo.

Dette statlige organet som er blitt kritisert for å være alt for ukritisk og positiv til alternativ behandling, fant altså ingenting å slå i bordet med. Alt fra rød solhatt mot forkjølelse til haibrusk mot kreft viste seg å være virkningsløst når det ble testet på kontrollert vis.

Alt fra rød solhatt mot forkjølelse til haibrusk mot kreft viste seg å være virkningsløst når det ble testet på kontrollert vis.

17 milliarder kroner i ett enkelt forskningsprosjekt dedikert til alternativ behandling. Likevel hevder talsmenn for alternativbransjen at det ikke forskes nok på dette området.

Alternativbehandling er multimilliardindustri

En av disse er leder i Norske Homeopaters Landsforbund, Tiril Friid Fladeby, som mener det er bevilget for lite penger til forskning på alternativ medisin. Men er det virkelig slik at noen skal drysse penger over alternativbehandlerne for at de skal kunne vise at preparater de allerede selger til syke mennesker faktisk virker? Er det ikke derimot deres eget etiske ansvar å vise at preparatene virker før de begynner å ta betalt?

Samtidig som hun klager på for lite forskning mener Fladeby at det finnes mye forskning som viser at de som får homeopatisk behandling blir bedre. Homeopatene kan bare ikke forklare hvorfor det virker. Men «hvorfor» er alltid sekundært all den tid en faktisk effekt ikke er vitenskapelig dokumentert. Det finnes utallige kreative forklaringer på hvordan homeopatisk fortynnet medisin, det vil si rent vann, som regel i form av tørre piller hvor til og med det opprinnelige hoemopatiske vannet er fordampet bort, kan ha en biologisk effekt på menneskekroppen. Men disse forklaringene er uinteressante så lenge summen av god forskning viser at homeopatiske preparater ikke har noen påviselig effekt utover forventet placeborespons.

Vi trenger ikke forklare hvordan julenissen kan rekke over alle de snille barna i verden for å levere dem pakker ved å krype gjennom uforserbare trange piper, all den tid noen slik gavmild internasjonal virksomhet utført av en mann med hvitt skjegg aldri er påvist som et reellt fenomen. Forklaringer behøver vi først når det finnes noe å forklare.

Forklaringer behøver vi først når det finnes noe å forklare.

Alternativbransjen har også råd til å forske mer hvis dette virkelig var viktig for dem. I Norge anslås det at vi bruker rundt 6 milliarder kroner hvert år på alternativ behandling. Det omsettes også for over 2 milliarder årlig i kosttilskudd her i Norge. Dette er bare det registrerte salget over disk og i norske nettbutikker. Det omsettes også for betydelige summer i handel fra utelandske nettbutikker. Det betyr at over en tiårsperiode omsettes det for opp mot 100 milliarder kroner i alternativ medisin og kosttilskudd i lille Norge alene. I hele den vestlige verden er summene samlet sett svimlende. Det er klart alternativbransjen har råd til å forske.

Hva sier forskningen

Det finnes mye forskning på alternative behandlingsmetoder, og isolerte enkeltstudier viser i blant en positiv effekt. Dette er helt vanlig innen all forskning grunnet statistisk støy, bias og dårlig metodologi. Men uten unntak er det slik at når man analyserer de beste og mest rigide studiene samlet sett, forsvinner enhver vesentlig klinisk effekt.

La oss fokusere på homeopati. I 2002 ble det bl.a. publisert en systematisk gjennomgang av systematiske gjennomganger på homeopati-studier utført av verdens første professor i komplementær behandling, Edzard Ernst, tidligere alternativ behandler og homeopat. Denne gjennomgangen fant sytten tidligere analyser som kvalifiserte til å tas med, og etter å ha analysert disse fant man samlet sett ingen lidelser hvor pasienten responderte overbevisende bedre på homeopatisk behandling enn på andre behandlinger brukt i kontrollgruppene. Og enda viktigere, det var umulig å finne et eneste homeopatisk preparat som kunne vise til kliniske effekter som skilte seg fra ren placeboeffekt.

I 2010 ble det også gjennomført en analyse av Cochrane-samarbeidets systematiske gjennomganger av homeopatisk medisin, ansett som selve gullstandarden innen vitenskapelige analyser av medisinske behandlingsformer. Etter å ha gjennomgått alle Cochranes egne systematiske gjennomganger på homeopati fant de seks analyser som kvalifiserte til å tas med. Disse analysene, som omfattet lidelser som kreft, ADHD, astma, demens, influensa og igangsettelse av fødsler, ble gjennomgått og konklusjonen var klar også her: Homeopati viser ingen tegn på å ha noen som helst effekt utover placebo.

Det påfallende er at om homeopati og andre alternative behandlingsformer faktisk virket så godt som alternativbehandlerne hevder at de gjør, ville disse kliniske effektene trådt tydelig frem i de gode studier som er gjort. Likevel ser vi det motsatte: Jo mer rigid metodologien i studien er, jo mindre er den målbare effekten. Ved å kontrollere godt for variabler som kan forstyrre resultatet, for eksempel ved å ivareta skikkelig blinding, randomisering og ved å benytte seg av store nok forsøksgrupper, ser man at den kliniske effekten nesten uten unntak sildrer ut i et hav av placebo.

Ved å kontrollere godt for variabler som kan forstyrre resultatet, for eksempel ved å ivareta skikkelig blinding, randomisering og ved å benytte seg av store nok forsøksgrupper, ser man at den kliniske effekten nesten uten unntak sildrer ut i et hav av placebo.

Enda mer forskning på noe som ikke en gang har en teoretisk sannsynlig forklaringsmodell, og enda mindre noen påviselig praktisk helseeffekt, er bortkastede penger. Spørsmålet er stilt, svaret er gitt.

Placeboeffekt – sterkere enn du tror

Det å motta alternativ behandling kan likevel ha en bedre effekt enn å gjøre ikke noe. For femti år siden utførte en ung kardiolog ved navn Leonard Cobb en unik studie. Frem til da hadde en vanlig behandlingsmetode for angina vært å lage et par snitt i pasientens bryst og binde av to arterier for å øke blodstrømmen inn til hjertet. Teknikken var svært populær og hele nitti prosent av pasientene meldte at de følte seg bedre etterpå. Men så gjorde Cobb noe snedig. Han endret prosedyren uten pasientens viten. Snittene i brystet ble utført som før, men han hoppet over den sentrale delen av behandlingen, nemlig å binde av de to artieriene. Og vet du hva? Pasientene rapporterte like stor bedring! Behandlingsmetoden ble kort tid etter forlatt.

Det er bare ett av mange eksempler. Studier viser at et sted mellom 35 og 75 prosent av pasienter vil oppleve en forbedring av sine symptomer ved å ta en sukkerpille uten noe aktivt stoff. Tenk litt på det. Ved å gi pasienter med ulike lidelser, alt fra magesår, hjerteproblemer, depresjoner og smerter, en tablett som ikke inneholder noe virkningsfullt medikament, vil en stor andel likevel føle seg bedre.

Dette kaller vi placeboeffekten, og når Fladeby viser til én enkeltstudie hvor 70 prosent av pasientene som mottok homeopatisk behandling selvrapporterer at de følte seg bedre, er det ikke uventet av en behandlingsform uten noen reell klinisk effekt. En så høy placeboandel oppnår man kanskje ikke ved å innta en pille alene, men kombinert med en konsultasjon hos en behandler som har tid til deg, som tror på deg, og som forteller deg at du vil bli kurert, er suksessen sikret. Når vi i tillegg kan anslå at minst 80% av alle lidelser går over av seg selv, og selv kroniske lidelser har svingninger, har vi oppskriften på høy suksessrate for en ikke-virksom behandlingsmetode.

Det er uetisk

Å selge virkningsløs medisin som et skalkeskjul for å kunne høste kommersiell gevinst av en naturlig psykologisk effekt er uetisk. Forskning viser også at leger og helsepersonell i aller høyeste grad burde utnytte placeboeffekten mer i sin daglige praksis, gjennom å utnytte de mellommenneskelige kvaliteter som trigger stressreduksjon, trygghet og håp hos pasienter. Psykologiske effekter som kan øke kroppens naturlige selvhelbredende mekanismer.

Men i det øyeblikk legen samtidig gir pasienten en virkningsløs sukkerpille og krever 1200 kroner for behandlingen, har de brutt en etisk grense. Denne grensen bryter alle homeopater og mange alternativbehandlere hver eneste dag. Det bør vi ikke lenger akseptere.

Gunnar Tjomlid er blogger og skeptiker

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...