Mange søkte til kirken etter terrorangrepet den 22. juli. Her fra blomsterhavet utenfor Oslo domkirke den 26. juli. Foto: Ane Maus Sandvig

Kirken fortjener honnør etter 22. juli

Human-Etisk Forbund har ikke kritisert kirkens rolle etter terrorangrepene 22. juli. Forbundet ønsker seg imidlertid en mer inkluderende offisiell minnemarkering neste gang en tragedie måtte ramme mangfoldet i vår nasjon, skriver Jens Brun-Pedersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.08.2011 kl 13:16

Den norske kirke var et naturlig samlingssted for mange mennesker i vårt land for sorg og bearbeidelse av vanskelige følelser etter det grusomme som skjedde. Den norske kirke gjorde etter tragedien et betydelig arbeid og satte inn mange ressurser i redningsarbeidet, gjennom sine gudstjenester og ved å ha medmennesker parate til å samtale og for å vise nærhet og omsorg for mennesker som oppsøkte den. Det er ingen grunn til å kritisere kirken for deres rolle. Tvert i mot er det grunn til å berømme Dnk for deres innsats.

Det jeg har tillatt meg å gjøre i en kronikk i Dagbladet er å komme med et konstruktivt forslag til myndighetene. Vi bør forberede en bredere og mer inkluderende offisiell manifestasjon neste gang en tragedie måtte ramme mangfoldet i vår nasjon. Ikke minst fordi det er viktig at alle skal føle seg inkludert når det offisielle Norge deltar i en minnemarkering.

Som Anne Holt skriver i et svar til min kronikk: ”Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å erklære et samfunn for å være inkluderende, enkeltindividet må oppleve seg inkludert.”

Jeg har foreslått at framtidige, offisielle minnemarkeringer kan gjøres i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Kanskje det finnes bedre løsninger. Hovedpoenget er at vi alle, på tross av livssynsforskjeller kan stå samlet i sorg og håp på like vilkår etter en tragedie som berører oss alle.

Den vakre, høytidelige og verdige minnemarkeringen som STL stod for etter tsunamikatastrofen i 2004 og den nylig avholdte nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum, er modeller og rammer myndighetene kan strekke seg etter og la seg inspirere av når planer skal legges for framtidige minnemarkeringer der fellesskapets fremste representanter skal delta.

Som jeg skrev i kronikken er det mange i Den norske kirke som har forståelse for hvor sårende det kan være for enkelte ikke å føle seg inkludert når samling i sorgen er ønsket. Generalsekretæren i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, kommenterer i Vårt Land 24. august min kronikk ved å si at jeg hadde noen gode poeng:

”Nettopp fordi det var det flerkulturelle samfunnet som terroristen ønsket å ramme, er det viktig at mangfoldet synliggjøres i våre reaksjoner og offisielle markeringer. Og han stiller betimelige spørsmål om statsmaktens deltakelse i utvalgte religiøse seremonier.”

Det skrives og sies masse nå om at kirken skal ha kuppet sorgen eller at kirken beskyldes for å utnytte sin privilegerte stilling i dagene etter terroren. Dette kommer ikke fra ansvarlig hold i Human-Etisk Forbund. Den norske kirke gjorde det den skal etter en nasjonal katastrofe. Det gjorde den godt. Forslaget om framtidige, inkluderende offisielle minnemarkeringer har intet med konkurranseforhold til Den norske kirke å gjøre eller at HEF utnytter en tragedie for å fremme egen agenda. Slike beskyldninger er uverdige.



Les også varamedlem i Human-Etisk Forbunds hovedstyre Oda Martine Øverhaugs svar til Anne Holts debattinnlegg: «Et bredere fellesskap»

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...