Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det har blitt strid etter at juryen på Filosofifestivalen i Kragerø bestemte at årets På Kanten-pris skulle tildeles Kari Jaquesson.

Det har blitt strid etter at juryen på Filosofifestivalen i Kragerø bestemte at årets På Kanten-pris skulle tildeles Kari Jaquesson.

Illegitime politiske ytringer

Vi er ikke tankelesere og kjenner ikke Jaquessons motiver. Kanskje kjenner hun ikke den antisemittiske tradisjonen argumentene hennes er en del av? skriver Arnfinn Pettersen og Kjetil Simonsen.

Publisert:

Sist oppdatert: 29.05.2015 kl 18:12

KOMMENTAR: Kaja Melsom valgte denne uken å trekke seg fra juryen som har tildelt Kari Jaquesson På kanten-prisen. Hun begrunner dette med at Jaquesson er kommet med «... konspirasjonsteorier som spiller på klassiske antisemittiske stereotyper om jøders undergravende verdensmakt» og at Jaquesson i liten grad har modifisert sine kommentarer etter å ha fått kritikk.

Resten av juryen står ved sin beslutning. «Vi oppfatter uttalelsene som legitime politiske ytringer, som andre kan mene hva de vil om. Derfor ønsket vi heller ikke å gjøre om på beslutningen om å dele ut årets pris til Jaquesson», konstaterer jurymedlem Per Norseng.

Jaquesson selv avviser Melsoms påstander som usanne. «Jeg har overhodet ikke fremsatt noen slike «teorier» og uttrykkene hun bruker er fra hennes egen fantasi, ikke noe jeg har ytret», skriver hun i en epost til Fritanke.no.

Utgangspunktet for det som har skjedd ligger ikke i Kaja Melsoms fantasi. Det er derimot å finne i Jaquessons opprinnelige kommentar, som falt i en offentlig tråd på Facebook-veggen til Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten. Vi var på ingen måte alene om å reagere sterkt på den da den opprinnelig ble publisert. Bilder av kommentaren ble hyppig delt i sosiale medier og felles for svært mange av de som delte og kommenterte den var at de oppfattet den som antisemittisk og konspiratorisk.

Så hva var det egentlig hun skrev? La oss se nærmere på kommentaren.

Jaquesson skriver:

«Det er et enormt PR-arbeide på gang. Hvem står bak? Det er mange som vil tjene meget godt på den økte fiendtligheten mot islam. Terskelen for hva man kan tillate seg å si blir lavere for hver dag. Men dette er noe som næres. Som vanlig: Se etter pengene, hvem tjener på dette? Nå SKAL sannheten være at det er farlig å være jøde i Europa, men det er muslimer og moskéer som angripes. Da kalles det riktignok ikke terror av hverken presse eller påtalemyndigheter, og etterforskes sjeldent som terror.»

Jaquesson mer enn antyder at problemet med antisemittisme i dagens Europa er oppkonstruert og fastslår at ”noen” tjener på fiendtlighet mot islam. Videre hevder hun at pengesterke aktører arbeider kollektivt og i det skjulte gjennom et ”enorm PR-arbeide” for å skjule dette. Hun nevner ikke eksplisitt hvem disse ”noen” er. Likevel vekker påstandene umiddelbart assosiasjoner.

Jøde-penger-makt

Tanken om at jødene arbeider organisert og kollektivt i det skjulte for å fremme sine egne interesser – på bekostning av andre – er et sentralt element i moderne antisemittisme. Forestillinger om at jødene behersker pengemakten har i den sammenheng vært særlig utbredt, både i førmoderne og moderne tid. Det har også vært vanlig å påstå at jødene kontrollerer informasjonsflyten, blant annet pressen. Jaquessons antydninger bidrar nettopp til at assosiasjonsrekken jøde-penger-makt aktiveres hos leseren.

Påstanden om at kun muslimer og moskeer angripes i dagen Europa er feil. Ja, det utøves vold mot muslimer og moskeer angripes, men det er grunnlag for å mene at antisemittismen er på fremmarsj i dagens Europa. Terroren i Paris og København før i år er dessverre bare to av mange eksempler.

Antisemittisme er på flere måter annerledes enn vanlig rasisme. I antisemittisk agitasjon og propaganda fremstilles ikke jødene først og fremst som mindreverdige eller underlegne. De fremstilles som en mektig, velorganisert og ondskapsfull trussel, som arbeider for å undergrave den moralske, religiøse eller nasjonale orden.

I den nasjonalsosialistiske propagandaen ble for eksempel jødene fremstilt som en mektig og hensynsløs fiende, som stod bak kapitalismen, kommunismen, massemediene og kulturlivet, og som trakk i trådene bak de allierte maktene. Antisemittismen fungerte her som en fleksibel og nesten altomfattende «forklaringsmodell» på absolutt alt som ble oppfattet som galt i verden.

Slik fienden gjerne blir i konspirasjonsteorier, oppfattes jødene av antisemitter på mange måter som bedre enn oss – bedre organisert, bedre finansiert og langt dyktigere til å gjennomføre sine planer. Når de allikevel er oss underlegne, er det av moralske, ikke vitenskapelige årsaker. De er onde og derfor dårligere mennesker enn oss.

Påstand uten empirisk grunnlag

Jaquessons påstand om at jødene gir næring til muslimhat i Europa og antydningen om at det er jødiske interesser som ligger bak at angrepene på moskeer ikke etterforskes som terror, glir rett inn i en slik forståelse. Dette er forøvrig en påstand helt uten empirisk grunnlag. Det er ren spekulasjon

Hun skriver videre:

«Europa har en lang tradisjon av diskriminering og forfølgelse av jøder (og mange andre minoriteter) Det er klart det er beleilig og behagelig å kunne si at om det nå er «ny giv» på dette så må det være den muslimske befolkningen som er årsak til dette. Men er det faktisk sant? Og hvordan kommer man frem til det? Er det enda et bidrag til å øke fiendtligheten mot muslimer ytterligere mer samtidig som de høyreekstreme hvite forbryterne slipper fokus?
Jeg savner virkelig mer graving og nysgjerrighet fra pressen».

Dette er et i utgangspunktet et rimelig poeng, som vi isolert sett ikke har noen særlige innsigelser til. Noen vil nok mene at muslimsk antisemittisme utgjør en større del av problemet med moderne jødehat enn Jaquesson later til å gjøre, men det er som hun påpeker et spørsmål som er og bør være åpent for granskning.

Hvis man derimot leser dette i lys av avsnittet over, hvor hun altså antyder at jødiske interesser på et eller annet vis står bak denne utviklingen og tjener økonomisk på den, er det på ingen måte greit lenger.

Hun skriver:

«Det er mange spørsmål som ikke blir stilt. For eksempel: Hva kommer det av at IS som liksom skal være så ekstreme islamister og liksom vil legge hele Europa under ikke angriper Israel? De truer påståelig med angrep mot Europa, men ikke mot Israel som vel må være en viktig «fiende» om de er det de påstår/påstås å være? Hvordan kan dette ha seg? De er jo faktisk «next door». Er ikke det pussig? Hvem er det som tjener på IS' aktiviteter og det disse brukes til å sverte muslimer som sådan?»

Sett isolert er dette nærliggende å tolke dette som en påstand om at Israel enten står bak eller samarbeider med IS. I seg selv er dette en svært alvorlig påstand. Men lest i kontekst av resten av kommentaren, viskes grensene mellom Israel og jøder ut. Antydningene om at Israel ”står bak” IS, styrker dermed de antisemittiske undertonene ytterligere. (Uten å gå inn i en debatt om disse tingene, er det fristende å påpeke et par opplagte grunner til at IS ikke angriper Israel, som at IS allerede kjemper på flere fronter og at Israel har en av verdens best trente militære styrker – og atomvåpen.)

Vi er ikke imponert

Verdidebatt og i en sak i Dagbladet har Jaquesson forsøksvis forklart hva hun skal ha ment med den opprinnelige Facebook-kommentaren. Vi er ikke så imponerte. For det første er spriket mellom den opprinnelige kommentaren og forklaringen så stor at det rett og slett ikke er en rimelig tolkning av hva hun selv skrev. For det andre tar hun kun tak i påstanden om Israel og IS. Og selv om den i seg selv er grov, er det som vi har påpekt andre sider ved kommentaren som er vel så problematiske.

Jaquesson har også erklært at kommentaren er klønete formulert. Det er vi forsåvidt enige i, men det er ikke formuleringene som er problemet med kommentaren, det er innholdet.

I god konspirasjonsteoretisk ånd stiller Jaquesson «bare spørsmål». Det virker som hun mener det på et eller annet vis fritar henne for ansvar for det hun skriver. En slik tilnærming til debatt er særlig giftig, fordi den tillater «spørreren» å komme med påstander som hun ikke trenger å stå inne for eller begrunne på noe vis. Når den som spør dessuten er en profilert samfunnsperson med stor påvirkningskraft og lett tilgang til mediene, er det særlig viktigere å påpeke det problematiske med tankegodset.

Vi er ikke tankelesere og kjenner ikke Jaquessons motiver for å skrive det hun skrev. Det er mulig, kanskje til og med sannsynlig, at hun ikke kjenner den antisemittiske tradisjonen som argumentene hun benytter seg av er en del av. Legitime politiske ytringer er det uansett ikke.

Hvis Jaquesson ikke står inne for denne tankemåten og i fremtiden vil avholde seg fra å bruke tilsvarende retorikk, er det gledelig. Vi har allikevel stor forståelse for at Kaja Melsom ikke anser henne som en verdig mottager av en filosofipris.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus