Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Hvorfor jeg ikke er astrolog

- Astronomer har et spesielt ansvar for å stadig påminne folk om at astrologi er tøv. Jeg tror vi har vært for slappe på dette området de siste årene, skriver Øystein Elgarøy.

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2010 kl 09:44

"Du går fra det ene amorøse eventyret til det andre. Kjærlighet og lidenskap bare strømmer imot deg. Årsaken ligger egentlig hos deg selv. Det er din egen personlighet som utstråler et begjærlig behag. Nå kan du vise all den intense kjærlighet og styrke du er i besittelse av. Noe nytt kan starte.
Gode dager: 9, 12, 14. Krevende dager 10."

Dette var horoskopet mitt for uken 8-14. februar i følge sol.no. Om min kone leser dette, kan jeg berolige henne med at det ikke slo til. Min personlighet utstrålte heller ikke denne uken "et begjærlig behag". Ingenting nytt startet. Og den 10. februar gikk dagen min stort sett med til å reise fra Madrid til Oslo via Amsterdam. Det var ikke spesielt krevende.

Det hender rett som det er at noen kommer i skade for å kalle meg "astrolog". Jeg tar det som et svært positivt tegn at de fleste som gjør dette oppdager feilen selv og blir flaue. De vet at det er forskjell på astronomi og astrologi, og at det ikke er et kompliment å bli tatt for å være horoskopsnekker.

Men astrologien er fremdeles til stede i hverdagen vår, selv om de fleste vet at den bare kan by på vrøvl. Tabloidavisene har horoskop og annonser for andre tvilsomme åndelige tjenester. Ukebladene bringer ved nyttårstider astrologens budskap om hva som vil skje i det kommende året.

Alt dette er kanskje uskyldig underholdning. Langt større grunn til bekymring gir de rapportene vi av og til får om bedrifter som bruker astrologer som konsulenter ved ansettelser og andre viktige avgjørelser. Horoskopene slutter å være harmløst tidsfordriv når du risikerer å gå glipp av en jobb fordi du er Fisk og bedriften var på jakt etter en Skorpion.

Astrologi er et gammelt fenomen, men det er også kritikken av den. At fremtiden står skrevet i stjernene er en påstand som ble gjennomskuet for det vrøvlet det er av blant andre kirkefaderen Augustin for mer enn 1500 år siden.

I sine "Bekjennelser" forteller han om to menn som ble født på samme dag, til samme tid og på samme sted. Deres horoskop skulle derfor være identiske. Den ene fikk en fremgangsrik karriere, den andre forble en slave hele sitt liv.

"Menneskenes formodninger gjør ofte nytte som orakel, og når de sier så mangt, er det også atskillig av det som slår til. Det kommer ikke av at de har kunnskap om det de sier, men de slumper til å finne det ut, når de stadig prater", var Augustins holdning til astrologene.

Astrologi dreide seg opprinnelig om himmellegemenes innflytelse på jordiske fenomen generelt, ikke bare på mennesker. Ptolemeus, en av de mest innflytelsesrike astronomer gjennom tidene, gjennomgikk på 100-tallet det empiriske grunnlaget for astrologien.

Han påpekte at solens bane over himmelen er ansvarlig for årstidene, og at årstidene har innflytelse på oppførselen til dyr og planter. Videre nevnte han månens innflytelse på flo og fjære og den nattlige oppførselen til dyr og planter. Først etter å ha nevnt dette tok han for seg innvirkningen på mennesker. Astrologi i denne videre forstand hadde derfor noe empirisk støtte.

Aristoteles var ikke interessert i astrologi, men det verdensbilde han bygget opp ble brukt av mange som var det. I følge Aristoteles var det solen som fikk de fire elementene, jord, vann, luft og ild, til å skille seg fra hverandre og fordele seg over fire konsentriske kuleskall. Videre hadde solen en varmende og tørkende effekt, mens månen var kjølende og fuktende.

Disse motsatte prinsippene (varmende-kjølende, tørkende-fuktende) sto bak de fire elementene og deres egenskaper. Det var derfor ikke urimelig at sol og måne kunne påvirke alt på jorden, inkludert mennesker. Det var ingenting mystisk eller overnaturlig over dette innenfor aristotelisk kosmologi. Og det faktum at også meteorologiske forhold som årstider og tidevann ble regnet til astrologiens domene gjorde at den kunne komme med forutsigelser som stemte sånn noenlunde.

Ptolemeisk astrologi var basert på den nyeste og beste astronomiske kunnskapen. Situasjonen i dag er helt annerledes. Aristoteles verdensbilde er forlatt. Solens og månens innflytelse på fysiske fenomen på jorda er i dag godt forstått som resultat av tyngdekraft og elektromagnetisme. De samme kreftene har ingen innvirkning på våre karrierer og kjærlighetsliv.

Videre har bevegelsen til jordens rotasjonsakse ført til at Dyrekretsen som astrologene opererer med er utdatert. Dyrekretsen har nå 13 stjernetegn, ikke 12. Og selv om jeg etter horoskopenes angivelser er Fisk, sto solen faktisk i Vannmannen da jeg ble født. Astrologenes univers er utdatert med nesten to tusen år. Undersøkelser har gang på gang vist at deres spådommer ikke treffer bedre enn ren gjetning. Astrologi er et pill råttent system. Den eneste kontakten dens utøvere har med virkeligheten er gjennom deres innflytelse på lommebøkene til deres troskyldige ofre.

For astrologien har sine ofre. Ikke alle nøyer seg med å trekke på smilebåndet av dagens horoskop. Noen lar livene sine bli styrt av dette sludderet.

Astronomer har et spesielt ansvar for å stadig påminne folk om at astrologi er tøv. Jeg tror vi har vært for slappe på dette området de siste årene. Det er på tide at vi tar denne oppgaven på alvor igjen.