Hvorfor jeg ikke er astrolog

- Astronomer har et spesielt ansvar for å stadig påminne folk om at astrologi er tøv. Jeg tror vi har vært for slappe på dette området de siste årene, skriver Øystein Elgarøy.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2010 kl 09:44

"Du går fra det ene amorøse eventyret til det andre. Kjærlighet og lidenskap bare strømmer imot deg. Årsaken ligger egentlig hos deg selv. Det er din egen personlighet som utstråler et begjærlig behag. Nå kan du vise all den intense kjærlighet og styrke du er i besittelse av. Noe nytt kan starte.
Gode dager: 9, 12, 14. Krevende dager 10."

Dette var horoskopet mitt for uken 8-14. februar i følge sol.no. Om min kone leser dette, kan jeg berolige henne med at det ikke slo til. Min personlighet utstrålte heller ikke denne uken "et begjærlig behag". Ingenting nytt startet. Og den 10. februar gikk dagen min stort sett med til å reise fra Madrid til Oslo via Amsterdam. Det var ikke spesielt krevende.

Det hender rett som det er at noen kommer i skade for å kalle meg "astrolog". Jeg tar det som et svært positivt tegn at de fleste som gjør dette oppdager feilen selv og blir flaue. De vet at det er forskjell på astronomi og astrologi, og at det ikke er et kompliment å bli tatt for å være horoskopsnekker.

Men astrologien er fremdeles til stede i hverdagen vår, selv om de fleste vet at den bare kan by på vrøvl. Tabloidavisene har horoskop og annonser for andre tvilsomme åndelige tjenester. Ukebladene bringer ved nyttårstider astrologens budskap om hva som vil skje i det kommende året.

Alt dette er kanskje uskyldig underholdning. Langt større grunn til bekymring gir de rapportene vi av og til får om bedrifter som bruker astrologer som konsulenter ved ansettelser og andre viktige avgjørelser. Horoskopene slutter å være harmløst tidsfordriv når du risikerer å gå glipp av en jobb fordi du er Fisk og bedriften var på jakt etter en Skorpion.

Astrologi er et gammelt fenomen, men det er også kritikken av den. At fremtiden står skrevet i stjernene er en påstand som ble gjennomskuet for det vrøvlet det er av blant andre kirkefaderen Augustin for mer enn 1500 år siden.

I sine "Bekjennelser" forteller han om to menn som ble født på samme dag, til samme tid og på samme sted. Deres horoskop skulle derfor være identiske. Den ene fikk en fremgangsrik karriere, den andre forble en slave hele sitt liv.

"Menneskenes formodninger gjør ofte nytte som orakel, og når de sier så mangt, er det også atskillig av det som slår til. Det kommer ikke av at de har kunnskap om det de sier, men de slumper til å finne det ut, når de stadig prater", var Augustins holdning til astrologene.

Astrologi dreide seg opprinnelig om himmellegemenes innflytelse på jordiske fenomen generelt, ikke bare på mennesker. Ptolemeus, en av de mest innflytelsesrike astronomer gjennom tidene, gjennomgikk på 100-tallet det empiriske grunnlaget for astrologien.

Han påpekte at solens bane over himmelen er ansvarlig for årstidene, og at årstidene har innflytelse på oppførselen til dyr og planter. Videre nevnte han månens innflytelse på flo og fjære og den nattlige oppførselen til dyr og planter. Først etter å ha nevnt dette tok han for seg innvirkningen på mennesker. Astrologi i denne videre forstand hadde derfor noe empirisk støtte.

Aristoteles var ikke interessert i astrologi, men det verdensbilde han bygget opp ble brukt av mange som var det. I følge Aristoteles var det solen som fikk de fire elementene, jord, vann, luft og ild, til å skille seg fra hverandre og fordele seg over fire konsentriske kuleskall. Videre hadde solen en varmende og tørkende effekt, mens månen var kjølende og fuktende.

Disse motsatte prinsippene (varmende-kjølende, tørkende-fuktende) sto bak de fire elementene og deres egenskaper. Det var derfor ikke urimelig at sol og måne kunne påvirke alt på jorden, inkludert mennesker. Det var ingenting mystisk eller overnaturlig over dette innenfor aristotelisk kosmologi. Og det faktum at også meteorologiske forhold som årstider og tidevann ble regnet til astrologiens domene gjorde at den kunne komme med forutsigelser som stemte sånn noenlunde.

Ptolemeisk astrologi var basert på den nyeste og beste astronomiske kunnskapen. Situasjonen i dag er helt annerledes. Aristoteles verdensbilde er forlatt. Solens og månens innflytelse på fysiske fenomen på jorda er i dag godt forstått som resultat av tyngdekraft og elektromagnetisme. De samme kreftene har ingen innvirkning på våre karrierer og kjærlighetsliv.

Videre har bevegelsen til jordens rotasjonsakse ført til at Dyrekretsen som astrologene opererer med er utdatert. Dyrekretsen har nå 13 stjernetegn, ikke 12. Og selv om jeg etter horoskopenes angivelser er Fisk, sto solen faktisk i Vannmannen da jeg ble født. Astrologenes univers er utdatert med nesten to tusen år. Undersøkelser har gang på gang vist at deres spådommer ikke treffer bedre enn ren gjetning. Astrologi er et pill råttent system. Den eneste kontakten dens utøvere har med virkeligheten er gjennom deres innflytelse på lommebøkene til deres troskyldige ofre.

For astrologien har sine ofre. Ikke alle nøyer seg med å trekke på smilebåndet av dagens horoskop. Noen lar livene sine bli styrt av dette sludderet.

Astronomer har et spesielt ansvar for å stadig påminne folk om at astrologi er tøv. Jeg tror vi har vært for slappe på dette området de siste årene. Det er på tide at vi tar denne oppgaven på alvor igjen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...