Hvor går grensene for humanismen?

# Publisert 13.12.2006 Humanisme kommer i mange varianter. Som denne: "Vi er ikke immune mot kjeltringer blant oss. Hvis jeg allerede nå kjente til n...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2006 kl 13:45

Publisert 13.12.2006

Humanisme kommer i mange varianter. Som denne: "Vi er ikke immune mot kjeltringer blant oss. Hvis jeg allerede nå kjente til noen, ville de ikke være i live etter morgendagen. Kort prosess. Det er fordi jeg er humanist at jeg har dette synspunktet."

Sitatet er fra Erich Mielke, Øst-Tysklands kanskje mest fryktede mann. Mielke ledet i mer enn tre tiår "Ministerium für Staatssicherheit", kjent som Stasi. Og mer enn noen annen var han ansvarlig for at Øst-Tyskland utviklet seg til det mest gjennomovervåkede samfunn noen sinne.

Men Mielkes humanisme er ikke den eneste: "Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter," heter det i Norsk humanistmanifest 2006, en definisjon som plasserer Mielke trygt på utsiden.

Norsk humanistmanifest 2006 står i tradisjonen fra en rekke internasjonale humanistmanifester og erklæringer - sist Amsterdam-erklæringen fra 2002 - som Human-Etisk Forbund (HEF) har sluttet seg til og brukt i sitt arbeid. Men dette er første gang forbundet har formulert sitt eget manifest, tilpasset norske forhold. Undertegnede har hatt hovedansvaret for å føre det i pennen.

Fra humanetikk til humanisme
Spennet mellom HEFs og Mielkes forståelse av humanismebegrepet, antyder noe av grunnen til at manifestet er blitt til. Forbundet har de siste to tiårene gradvis gått over fra å omtale sitt livssyn som "humanetikk" til å bruke betegnelsen "humanisme".

Dette er i tråd med begrepsbruken internasjonalt og bidrar til å signalisere hvilken tradisjon vi befinner oss innenfor: "Humanismen vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap - en tradisjon som har inspirert mange av verdens fremste tenkere og kunstnere og som har vært en viktig impuls i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter," for nok en gang å sitere manifestet.

Der humanetikk er et entydig og lite omdiskutert begrep (i hovedsak fordi ingen andre gjør krav på det), er humanisme mer allmennt og utbredt. Da blir det presserende å tydeliggjøre hva vi legger i det. Norsk humanistmanifest 2006 er et svar på dette behovet.

Det er også svar på et rent praktisk behov: Forbundet får stadig henvendelser om humanismens innhold; fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det praktisk å ha en tekst å vise til.

Uten fasit

Men selvsagt stikker behovet dypere. For et livssynsforbund er det nødvendig å ha en bevissthet om hva livssynet inneholder. Dette gjelder ikke minst for et sekulært livssyn, som er noe ganske annet enn et religiøst. Humanismen er uten guddommelige åpenbaringer og instruksjoner - det finnes ingen overjordisk fasit. Det humanistiske livssyn finnes ikke - humanismen er ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er.

Sekulære lissyn er med andre ord produkter, ikke av åpenbaringer, men av refleksjon. Og denne refleksjonen må være pågående. Slikt sett er ikke det viktigste med manifestet den endelige teksten, men debatten som ledet frem til den. Den har bidratt til å styrke bevisstheten om humanismens verdier og begrunnelsene for disse verdiene.

Men mer enn det; denne type debatt og refleksjon er selve humanismens kjerne. Manifestet formulerer det slik: "Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon."
Manifestet er ingen eviggyldig tekst. Den er hva man i fellesskap har kommet frem til i forbundet på et bestemt tidspunkt. Det signaliseres klart ved at årstallet er del av navnet. Teksten er åpen for revisjon, for tillegg og fratrekk.

Humanismens paraply

Uten en overjordisk fasit er det opp til den enkelte å definere innholdet i sitt livssyn. Ingen, hverken enkeltpersoner eller organisasjoner, kan gjøre krav på enerett til å definere hva humanisme er.

Samtidig kan ikke et livssyn inneholde hva som helst. Et sekulært livssyn er en paraply likesinnede kan samle seg under. Det er ikke plass til alle under denne paraplyen. Humanister må selv klargjøre hvem som kan og ikke kan få plass under vår paraply. Det er for eksempel ikke plass til Erich Mielke der.

For man kan ikke tro hva som helst og fortsatt med rette kalle sitt livssyn humanistisk. Manifestet markerer grensene, slik vi forstår dem. Å hevde at tilværelsen har en guddommelig gitt mening er i strid med humanismen. Å avvise at vitenskapens metoder er den beste vei til pålitelig, etterprøvbar kunnskap, strider mot humanismen. Dogmatisme, å hevde at noe er hevet over kritisk refleksjon, bryter med humanismens grunnprinsipper.

Og kanskje viktigst: Å hevde at etikkens regler er gitt en gang for alle i en guddommelig åpenbaring, er i strid med humanismen. For "humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har forståelse og omsorg for andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener."

Samtidig er ikke manifestet en trosbekjennelse hver og en må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av manifestets formuleringer. Eller som mener det er avgjørende poenger i en definisjon av humanismen som ikke er med i manifestet. Fordi manifestet ikke er en endelig og evig formulering av livssynets innhold, bør det være uproblematisk.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...