NRK skal følge Faten Mahdi Al-Hussaini (22) i arbeidet med å finne ut hvem hun skal stemme på. Det har ført til proteststorm mot statskanalen. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Hijab-hysteriet og NRKs prinsipper

– Vi må være ærlige. Klagestormen mot NRK handler i virkeligheten om å skape en front mot islam. Det bør mane til ettertanke for politikere som stadig kommer med dulgte advarsler om «press mot norske verdier», skriver Jens Brun-Pedersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.08.2017 kl 10:31

KOMMENTAR: Fellesinstitusjonen NRK, som fra mandag til torsdag sender kristne radioandakter og i tillegg har tv-sendte gudstjenester ved kristne høytider, blir for tiden utsatt for en organisert, hysterisk reaksjon. Det hagler med klager fordi en hijabutstyrt muslimsk kvinne, Faten Mahdi Al-Hussaini, skal møte det norske stortingsvalget i et fjernsynsprogram.

Det kan fortelle litt om den stemningsbølgen som er blitt pisket opp av en rekke politikere på temaet «norske verdier» nå i valgkampen. Det kan virke plumpt å si det, men jeg våger:

Det nesten ingen politikere tør å si åpent, er at dette i bunn og grunn dreier seg om å sørge for en beskyttelse og en front mot islam. En religion som rundt 2,8 prosent av befolkningen bekjenner seg til, blir mer eller mindre skjult framstilt for en trussel for vår kultur og vår egenart. Dette er mennesker som har kommet til - eller er født i – vårt land.

Ryddighet i minefeltet

Jeg har i mange år har kritisert fellesinstitusjonen NRK for å gå de kristnes ærend gjennom systematisk og eksklusiv kristen forkynnelse. I denne saken står jeg her klart på NRKs side. NRK er blitt tvunget til å ha en viss ryddighet i dette minefeltet; i nyhetsprogrammer skal medarbeiderne unngå å ikle seg religiøse symboler når de vises på skjermen. Det gjelder humanistsymbolet, kors, turbaner, hijab, jødekalotter og andre livssynssymboler og -klesplagg.

Disse reglene gjelder selvsagt ikke i magasinprogrammer (i avisspråket: featureartikler) – eller i såkalte tittelprogrammer. Grepet NRK tar ved å overlate mikrofonen til en muslimsk, ung kvinne for å spørre og dvele ved spørsmål rundt kommende stortingsvalg, er det ingen grunn til å kritisere. Snarere tvert om. Det kan gi spennende perspektiver som noen og enhver av oss kan lære noe av.

Korset i nyhetene

I denne hijab-saken har selvsagt det monomane miljøet rundt HRS (Human Rights Service) og Hege Storhaug grepet folkelig uvitenhet begjærlig. De peker på det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom forbudet den kvinnelige nyhetsreporteren i NRK Sørlandet opplevde da hun ikke fikk bære et lite kors i halsgropen – mens en ung muslimsk kvinne derimot får bære hijab mens hun er på skjermen.

For uinnvidde virker det pussig.

Ikke alle skjønner forskjellen på forsøksvis objektive nyhetsprogrammer og selvstendige tittelprogrammer der utallige grep kan foretas for å gjenspeile samtiden – gjennom inviterte, ikke-ansatte programledere og deltakere. Blir folk opplyst om dette prinsippet, vil de også etter hvert forstå at reglene i NRK er rettferdige og gjelder alle – uavhengig av tro og livssyn. (Til forskjell fra praksisen med kun å sende de forkynnende programmene for kristendommen).

Facebook-hysteri

NRK bør motta hijab-reaksjonene med kjølig ro. Ledelsen vet at det er lett å fyre opp folk gjennom Facebook-initierte klageaksjoner til Kringkastingsrådet. At redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og den kristen-konservative Aftenposten-spaltisten Espen Ottosen forsøker å balansere med sine typiske «Jo, men…»-kommentarer også i denne saken, bør også møtes med et skuldertrekk.

Skulle det være noe å reagere på når det gjelder NRKs praksis rundt religionsmangfoldet, måtte det jo være at NRK forbyr nyhetsmedarbeidere å bære religiøse symboler i nyhetssendinger samtidig som NRK tillater å la en nyhetsmedarbeider holde radioandakter hos sin arbeidsgiver. (Sjekk medienes Vær varsom-plakat, paragraf 2.2.)

Dette paradokset er det kun en kristen presseetikk-veteran (Gunnar Bodahl-Johansen) og undertegnede som offentlig har reagert på. Siden dette dreier seg om en kristen medarbeider og ikke en muslim råder stillheten.

Listhaug, Borten Moe, Solberg og Helleland bør tenke seg om

Hysteriet rundt hijab-saken i NRK bør mane til ettertanke. Ikke minst blant politikere i FrP med Sylvi Listhaug i spissen. Deres populistiske utspill rundt våre nye landsmenn, asylsøkere og flyktninger er i ferd med å skape en stemning blant deler av den norske befolkningen som ikke er et moderne, mangfoldig samfunn verdig.

Det bidrar heller ikke til ro og nøkternhet når også lederen i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, hans partifelle Ola Borten Moe, statsministeren Erna Solberg og hennes kulturminister Linda Hofstad Helleland kommer med dulgte advarsler om trusler og press mot norske verdier.

I stedet bør våre folkevalgte gå foran befolkningen med oppmuntringer til å tenke prinsipielt, legge vekt på likebehandlingsprinsipper og menneskerettighetene. Det er på høy tid å avslutte unnskyldningene med at Norge ennå er en novise når det gjelder pluralisme. Vi har hatt kulturelt og religiøst mangfold lenge nok nå – på godt og vondt – til å forvente edruelighet og større saklighet i møte med de utfordringene som denne regnbuen gir oss.

Vi har stengt kommentarfeltet under denne artikkelen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...