Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund.

HEF er ikke noen "mindretallstyrann"

Publisert 18.9.2006 "Majoriteten har bestemt at minoritetene har det bra". Smak på formuleringen. Jo, visst. Den er først og fremst morsom. Dessverre...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2006 kl 22:58

Publisert 18.9.2006

"Majoriteten har bestemt at minoritetene har det bra". Smak på formuleringen. Jo, visst. Den er først og fremst morsom. Dessverre dekker setningen noe reelt. I en debatt med Agder-biskopen på Protestfestivalen i Kristiansand nylig, fikk jeg den igjen bekreftet.

I en rekke TV-debatter har presten Einar Gelius hevdet at vi har verdens beste religionsfrihet. Det hadde selvsagt kledd kjendispresten fra Vålerenga om han hadde vist en smule ydmyket på dette området. Er han den rette til å evaluere denne friheten som selv sitter i varmen og nyter de privilegier en statsreligion garantert i en grunnlov gir?

Biskop Olav Skjevesland har i motsetning til de fleste av HEFs medlemmer, lest historieprofessor Paul Knutsens 50-årsberetning om HEF, boka "Livet før døden". Skjevesland har gode kunnskaper om vårt forbund og om humanismen. Dessuten er han for et skille mellom stat og Den norske kirke. Han tar likevel ikke skrittet fullt ut. Han vil ha en egen særlov for Dnk. Biskopen framstår som en klok og belest mann. Men hva skjer når temperaturen i debatten stiger og kristne formålsparagrafer og kirkens misbruk av skoler og barnehager kommer på banen?

Tema for debatten var: "Er kristen-Norge offer for human-etisk mindretallstyranni?" Mitt bidrag på den stappfulle kafé Frk Larsen var å redegjøre for noen krenkelser det religiøse flertalls-Norge påfører livssynsminoriteter. Jeg rakk å nevne at voksne menneskers beslutning om ikke å døpe et barn medfører at barnet likevel blir oppført som tilhørig i Kirken dersom en av foreldrene er medlem i Statskirken. Jeg nevnte også at det kun kreves én forelders beslutning å døpe et barn, mens det må være konsensus mellom begge foreldre for å få barnet utmeldt. Jeg nevnte videre stigmatiseringen av minoritetsbarn i skoler og barnehager når Kirken valser over fellesinstitusjoner med visitaser, andakter, gudstjenester, salmesang og bønn. Også ydmykelsen med å være omringet av religiøse symboler når vi skal ta farvel med våre kjære, fikk jeg inkludert.

Hva er svaret fra den populære biskopen på Sørlandet?

- Du bruker marginale fenomener til å presse en hel kultur. Da er vi i nærheten av et mindretallstyranni, langet biskopen ut (Vårt Lands referat 14.9.).

Følgende kan ikke sies for ofte: Menneskerettighetene har den intensjonen å beskytte minoriteter ikke minst fordi majoriteter har en tendens til å overse konsekvenser av den makten de selv utøver. Å karakterisere de nevnte krenkelser minoriteter opplever som marginale fenomener, er et prakteksempel på maktutøveres blindhet.

Kristenfolket er i ferd med å miste privileger i det norske samfunnet. En av konsekvensene er nå strategien og påstanden om at kan bli for mye toleranse. Når hensynet til minoriteter medfører at kristne ikke lenger kan behandle og betrakte skolen som en innbydende misjonsmark, går det altså for langt. Dessuten, vi som står bak ønsket om livssynslikestilling og ønsker at fellesinstitusjoner skal være livssynsnøytrale, har nemlig ikke verdier. For oss "er intet sant fordi alt er sant". Denne stadige framførte usannheten er uttrykk for et desperat forsøk på å beholde kristenprivilegiene.

Kristenfolket vil oppleve flere tilbakeslag framover. De kristne formålsparagrafene i offentlige skoler og barnehager står for fall. Ikke fordi HEF har mediemakt, som biskop Skjevesland så sjenerøst hevdet under Protestfestivalen. Grunnen er at menneskerettighetene nå er overordnet i norsk lovgivning. En nestor i norsk rett, Carsten Smith, skrev dette i Aftenposten 22.4.06: "Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte".

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...