For å ta skolemassakren først: 19 år gamle Nikolas Cruz er tiltalt for 17 drap og 17 drapsforsøk etter at han meide ned skoleelever og lærere ved en high school i Parkland i Florida, 14. februar i år.

Cruz skal være diagnostisert med ADHD, autisme og depresjon. Han hadde også en lang forhistorie med truende oppførsel og voldsepisoder, både hjemme, på skolen og i nabolaget. Og han hadde uttrykt ekstremt rasistiske holdninger og hat i en rekke retninger i sosiale medier, fulgt opp med trusler om drap og skolemassakrer. I tillegg hadde han skrytt av å ha drept dyr.

Massakren på skolen han selv var utvist fra, ser imidlertid ikke ut til å ha hatt noe klart mål. Cruz skjøt de som mer eller mindre tilfeldig befant seg innen rekkevidde.

Incel-revolusjonen

I motsetning til Cruz uttrykte canadiske Alek Minassian et klart motiv for hvorfor han styrte en bil inn i en menneskemengde i Toronto 23. april. 25-åringen var aktiv på diskusjonsforumer for såkalte incels, en forkortelse for involuntarily celibate.

På egne diskusjonsfora og blogger samles menn i «ufrivillig sølibat», for å dele sitt hat mot kvinner som «nekter» dem sex. Noe de mener å ha krav på. Minassian slo i en Facebook-status fast at massedrapet skulle være starten på et incel-opprør, som hevn for denne påståtte forbrytelsen.

Men Minassian, som drepte 10 mennesker og skadet ytterligere 16 før han ble tatt i live,
skal også være diagnostisert med Aspergers syndrom, en utviklingsforstyrrelse som regnes til autismespekteret.

Er autister farlige?

To massakrer, to massemordere med diagnoser i autismespekteret. Betyr det at autister er farligere enn andre?

En større svensk undersøkelse konkluderte med at svaret er nei, heller tvert imot. Ser man på mennesker med autisme, og unntar følgediagnoser, begår gruppen mindre voldskriminalitet enn det vi finner i den generelle befolkningen.

Det er altså andre eventuelle psykologiske problemer som er problemet når autister tyr til voldshandlinger.

Psykologen Maria Eckerd slår fast at hun ikke vet nok om Nikolas Cruz til å kunne vurdere autismediagnosen hans. Bildet som danner seg gjennom det vi vet om den trøblete historikken hans, peker imidlertid i en annen retning, mener hun: dyssosial personlighetsforstyrrelse. Det folk flest kjenner som psykopater.

Tre typer

Er alle massemordere psykopater? Hadde det bare vært så enkelt. Psykologen Peter Langman har forsket på gjerningsmennene og -kvinnene bak skolemassakre. I bøkene Why kids kill og School shooters, deler han dem inn i tre ulike kategorier.

Langman finner at skoleskyttere kan klassifiseres som enten psykopatiske, psykotiske eller traumatiserte. Over halvparten – totalt – har psykotiske trekk og symptomer på schizofreni eller schizotyp personlighetsforstyrrelse. 35 % har psykopatiske trekk og 25 % er traumatiserte. Andelen massemordere med psykose øker med alder. En del er både psykotiske og psykopatiske.

Langman understreker at ingen av delene alene fører til massedrap. Det er et avansert samspill med andre faktorer, som fascinasjon for andre massemordere, våpen og totalitære ideologier. Samtidig er det vanlig med personlige utløsende årsaker, som tap av kjæreste eller familie, eller at man mislykkes på skolen eller i arbeidslivet.

Psykopatiske drapsmenn dreper imidlertid flere enn de psykotiske og traumatiserte skoledrapsmennene, noe som kan skyldes bedre gjennomføringsevne og i en del tilfeller ren glede over å drepe.

Problemet med diagnoser

De fleste vil huske debatten rundt Anders Behring Breiviks mentale helse, i etterkant av 22. juli-drapene for snart sju år siden. To rettspsykiatriske vurderinger kom til ulike konklusjoner. I den første rapporten ble Breivik vurdert til å lide av paranoid schizofreni og være styrt av psykoser. I den andre ble han vurdert til å ha narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse og ikke være psykotisk.

Det sier noe om vanskene med å stille psykiatriske diagnoser. I tillegg kommer det at en diagnose satt i barndommen, ikke nødvendigvis vil være den samme når massedrapet finner sted.

Det leder oss over til en annen massedrapsmann: Adam Lanza stod bak en av de verste skolemassakrene i USAs historie, angrepet på Sandy Hook barneskole i desember 2012. Tjue førsteklassinger og seks lærere ble drept da Lanza stormet inn i et klasserom og begynte å skyte.

Lanza etterlot seg ingen pekepinn om hva som var motivasjonen for drapene. Han er heller ikke blitt knyttet til noen grupper eller ideologier. Derimot skal han ha vært diagnostisert med Aspergers syndrom og angst.

Langman ser imidlertid tegn til at Lanza kan ha utviklet schizofreni etter at diagnosen om Aspergers ble satt. Det forklarer i så fall mer enn en autismediagnose. I tillegg var han besatt av våpen, hadde falt igjennom på skolen og tegnet omfattende diagrammer over ulike massedrapsmenn. Alt dette er trekk som går igjen hos de som begår skolemassakrer.

Terrorisme og massedrap

Ofte forsøker man å forstå massedrap som enten begrunnet i ideologi eller i psykologi. Er det en kjent ideologi involvert, kalles massedrapsmannen en terrorist. Er det ikke det, regnes vedkommende som mentalt syk. Samtidig ses gjerne skolemassakrer og massakrer uten et kjent motiv som noe helt separat fra terrorisme.

En så forenklet fremstilling er ikke veldig fruktbar. Også terrorister kan være delvis motivert av personlige motiver og av psykiske problemer. Især har soloterrorister en høyere grad av psykiske problemer enn organiserte terrorister, ifølge terrorforskeren Ramon Spaaij.

I boken Understanding lone wolf terrorism påpeker han at det ofte kan være vanskelig å slå fast hvilket motiv som er det dominerende – et ønske om hevn for personlige frustrasjoner og problemer eller en egentlig ideologi.

Tilsvarende kan mange som begår skolemassakre hevde at de er motivert av ideologi og samtidig være styrt av psykologiske problemer og personlige nederlag. Problemet med slik klassifisering ble igjen tydelig etter massakren i Toronto, hvor en klar ideologi var uttrykt, uten at politiet ville kalle Minassian en terrorist – hvilket jeg mener er en klar feilvurdering.

Antakelig vil vi lære mer om både personlige, ideologiske og psykologiske problemer og motivasjoner når rettssakene mot Cruz og Minassian starter. Og uansett om autismediagnosene deres viser seg å være riktige eller ei, kan vi allerede være rimelig sikre på at det ikke er hele forklaringen.