Håpløs misjonsgjerning

Publisert 28.7.2007 Som 18-åring opplevde jeg å få et kall. Slagord og intens lesing av skrifter fikk meg til å se lyset, og jeg ble overbevist om at...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2007 kl 07:59

Publisert 28.7.2007

Som 18-åring opplevde jeg å få et kall. Slagord og intens lesing av skrifter fikk meg til å se lyset, og jeg ble overbevist om at jeg måtte omvende flere.

Ivrig kastet jeg meg over folk jeg kjente som jeg trodde ville være mottagelig for min preken og messet mitt budskap: Meld deg ut av statskirka!

Jeg var overbevist om at hvis alle de ikke-troende medlemmene i Den norske kirke meldte seg ut, ville det etter hvert bli ganske tomt der - og begrunnelsen for fortsatt statskirke ville smuldre opp.

Jeg vet ikke i hvor stor grad budskapet gikk hjem hos mitt jevnaldrende publikum, men i så langt jeg kjenner til klarte jeg i hvert fall å få tre stykker til å ta konsekvensene av sin overbevisning og melde seg ut.

Selv om det går sakte, har oppslutningen om Den norske kirke sunket de siste tiårene. Andelen døpte av de nyfødte synker og færre gifter seg i kirken. I fjor meldte 8134 personer seg ut av Den norske kirke (i tillegg til at omkring 68 000, som feilaktig var oppført i statskirken i tillegg til et annet tros- eller livssynssamfunnet, ble strøket fra medlemsregisteret). Prosentandelen av befolkningen som er medlemmer i statskirka kryper sakte nedover mot 80 prosent. Nå er den nede i 82,7 prosent.

Og fortsatt er det sannsynligvis mellom 50 000 og 150 000 - det er helt umulig å vite eksakt antall - personer som står oppført som kirkemedlemmer, til tross for at de enten aldri er blitt døpt eller at de har meldt seg ut.

Men selv om 8134 er et gledelig tall, utgjør det mindre enn en halv prosent av medlemsmassen. Ut-av-statskirke-misjonærene må stå på hvis antall kirkemedlemmer skal synke raskere.

For det ser ikke ut som høsten og vårens sterke fokus på statskirkespørsmålet har ført til et ras av utmeldinger. Kanskje er det blitt noen flere, men det ligner mer på en bekk enn den fossen jeg som 18-åring trodde skulle komme hvis folk bare fikk høre de overbevisende argumentene.

Jeg trodde lenge at det bare handlet om det: å overbevise de ikke-troende i kirka om at de måtte melde seg ut. Etter hvert har jeg oppdaget at disse kanskje er noen av de vanskeligste å få ut.

Dette er folk som kan godt si "jo da, jeg skulle egentlig ha meldt meg ut". Hvis de tenker ordentlig nøye etter, synes de det er litt hyklersk på egne vegne å stå som medlem av et trossamfunn hvis trosgrunnlag de slett ikke deler. Men det er ikke viktig nok til at de nødvendigvis orker å bry seg med utmeldingen (selv om de ikke lenger trenger dåpsattesten sin for å komme i gang).

Og veldig mange av dem synes egentlig ikke spørsmålet om statskirke eller ikke spiller så stor rolle heller.

I det siste har denne gruppen statskirkemedlemmer fått en underkategori: nemlig de som alltid har tenkt at de burde ha meldt seg ut - siden de verken regner seg som kristne eller tror på noen kristenaktig gud - men som nå nøler fordi de er redde for islam og lurer på om ikke statskirka må bestå som en motvekt.

Dessuten har du jo de som hardnakket hevder at de ikke melder seg ut av noe de personlig ikke har meldt seg inn i. Et sånt medlemskap vedrører dem overhodet ikke. Punktum.

Alle disse utgjør etter det jeg kan forstå en ganske stor andel av medlemsmassen. Jeg møter dem i hvert fall stadig vekk.

Og så kommer i tillegg folk som Unge Høyre-leder Thorbjørn Røe-Isaksen. I Vårt Land (23.07.07) forteller han om sin erkjennelsesreise fra å kalle seg personlig kristen til å erklære seg som ateist. Men det har ikke ført ham ut av kirka. Tvert imot: selv om han har sluttet å tro på Gud, tror han fortsatt på kirka.

"Jeg tror det har en veldig positiv effekt at folk bygger livene sine på en tro. (...) [Kirken] representerer en viktig del av norsk ånds- og kulturliv, men for meg er den ikke viktig som religiøs institusjon", sier han til Vårt Land.

Så jeg har i det store og hele gitt opp misjonskallet. Det er for mange som ikke synes statskirkespørsmålet er viktig nok til at de gidder å melde seg ut. Og det er antageligvis mange ateister som Røe-Isaksen i Den norske kirke; ateister som kirka ikke gir noen mening til som religiøs institusjon, men som gir mening i kraft av å være, ja, vi får vel kalle det kulturarv.

Og det er ikke sikkert det kommer til å bli færre av denne gruppa kirkemedlemmer. Det representerer en utfordring for organisert humanisme som vi bare aner konturene av, og som vi nødvendigvis må ta innover oss.

Heldigvis er spørsmålet om forholdet mellom staten og kirka et prinsipielt spørsmål der kjøttvekta bør være irrelevant. Det mener nok også Røe-Isaksen som Unge Høyre-leder.

Og selv om denne kampen kan synes håpløs etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak, er det for tidlig å legge inn årene ennå.

For den som likevel skulle vurdere utmelding, trår misjonæren til en siste gang: Kjøttvekta bør være irrelevant, men den er viktig i mange statskirketilhengeres argumentasjon. Dess færre statskirkemedlemmer, dess mindre tyngde i akkurat det argumentet ...

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...