Et lite utvalg av det som har kommet inn på Fritanke.nos kommentarfelt de siste årene.

Gravøl for kommentarfeltet

Vi trodde det ville bidra til debatten, men i de fleste tilfeller har det jo ikke gjort det.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2017 kl 13:45

KOMMENTAR: For en tid siden spurte en av våre lesere hva verdien av å ha et kommentarfelt er?

Det spørsmålet har vi også stilt oss. Hvilken verdi har det at Fritanke.no har et kommentarfelt - for våre lesere og for oss som redaksjon?

Da vi fikk muligheten til å åpne for kommentarer på Fritanke.no, så vi det som et fint tilbud til leserne og noe som potensielt kunne berike nettavisen. Vi så for oss at interesserte lesere kunne gi tilbakemeldinger på artikler og ikke minst føre videre interessante diskusjoner, debatter og erfaringsutvekslinger i kommentarfeltet.

Dette har vi da også sett - men bare i mindre grad. Noen få engasjerte og informerte lesere har ført en sivilisert og kunnskapsbasert meningsutveksling, som også andre har kunne dra nytte ut av.

Ikke så veldig annerledes

Det vi ikke hadde sett for oss var potensialet for ørkesløs kverulering, falske anklager og generell nett-trolling.

Vårt kommentarfelt har etter hvert ikke blitt så veldig annerledes enn kommentarfeltene hos de store nettavisene. Forskjellen har mer vært omfanget, og ikke så mye innholdet. Vi er en liten nettavis, og ofte er det ingen kommentarer på våre saker, men når det kommer har det etter hvert blitt av det mer usaklige og/eller stygge slaget.

I våre retningslinjer for debatten heter det at vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Man kan gjerne fremme skarp kritikk, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette har vi gitt beskjed om at vil kunne bli slettet uten varsel eller begrunnelse. På samme måte har vi forbeholdt oss retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

I ytringsfrihetens navn

Vi har ønsket oss en sivilisert debatt, men vi har likevel hatt høy toleranse for ytringenes form og innhold, fordi vi har tenkt at det er en verdi å begrense sensur og sletting. I ytringsfrihetens navn har vi tålt dårlig funderte innvendinger og usaklig kritikk.

Kanskje er nettopp det noe av årsaken til at det er blitt som det er blitt - at en nettdebatt som ikke nitid modereres vil gå seg vill og frastøte seg de som kunne ha noe å bidra med i debatten, enten i form av saklig fakta eller funderte meninger.

Leseren som utfordret oss hadde også følgende teori:

«Før satt disse menneskene for seg selv i stuen med disse tankene. Man kan ikke gå på butikken å gulpe opp slikt tull og tro at man vil få støtte. Men gjennom disse kommentarfeltene ser de at de finnes flere med samme idiotiske ideer i landet.

Jeg tror disse kommentarfeltene hjelper antifornuftbevegelsen og bygger opp under populisme, rasisme, og annet.»

Så istedenfor en nettdebatt som bidrar til en opplyst offentlig samtale får vi en offentlig samtale ødelagt av trollete og usaklige kommentarene. Og hvor det skapes inntrykk av at disse meningene er mange flere og mer normale enn de faktisk i utgangspunktet er.

Konklusjonen

Vi befant oss i tenkeboksen på kommentarfeltet.

Nå har vi konkludert: Verdien ved et kommentarfelt slik det er blitt er ikke tilstrekkelig til å oppveie ulempene.

Men vi kommer fortsatt til å ha tilstedeværelse på Facebook med våre saker. Vi opplever at debatten i tilknytning til saker der stort sett er mer edruelig. For i motsetning til kommentarfeltet under selve artikkelen, der man kan anta en anonym disqusprofil, vil folk i større grad kommentere som seg selv på Facebook.

Og da vil også mormor og kolleger kunne se at og hva du har kommentert. Det er mange kommentarer av tvilsom karakter på Facebook også, men uten den samme kappen av anonymitet tenker nok flere seg om før de formulerer seg.

Noen vil sikkert rope opp om sensur og motstand mot opposisjon og at vi «ironisk nok» ikke lever opp til det ambisiøse navnet Fri tanke. Men selv om vi i prinsippet forsvarer ytringsfriheten til nettroll, kreasjonister, muslimhatere og konspirasjonsteoretikere, er vi ikke forpliktet til å tilby dem en plattform der de kan prøve å spre ytringene sine på.

Derfor: Takk for alt tullet og de få gode kommentarene! Herved er kommentarfeltet stengt. Følg oss på Facebook og gi gjerne høvisk og saklig uttrykk for hva du mener der.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...