Gla'humanistene

Lars Petter Helgestad fikk ikke tilslutning til sin "humanismefasit" på samling i Humanistisk ungdom i januar.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.04.2010 kl 10:17

Noe av det mest spennende med Humanistisk Ungdom (HU), sett fra synsvinkelen til folk som jobber med livssynet humanisme, er at de aktive unghumanistene er så genuint opptatt av livssynet sitt. Human-Etisk Forbund (HEF) har flotte tillitsvalgte og medlemmer, og dette skal ikke være til forkleinelse for dem, men det kan virke som om mange medlemmer i humanistbevegelsen har lett for å tenke at folk som er over middels opptatt av livssyn antageligvis er religiøse.

På Humanistisk Ungdoms lokallagsverksted i januar innledet jeg om humanisme. 60 lokale tillitsvalgte i HU var i Oslo for å lære lokallagsdrift, aktivitetsledelse og organisasjon. Jeg fortalte forsamlingen at jeg skulle gi dem en humanismefasit, og det gikk ikke mange sekundene før jeg ble stoppet fra salen.

HUs landsmøte i 2009 bestemte i arbeidsprogrammet vårt at livssynet alltid skal tematiseres på våre seminarer, selv når det er organisasjonsdrift eller andre tema som er hovedprogrammet. Vi skal aldri glemme hvorfor vi er en organisasjon, hva det er som ligger til grunn for aktivitetene våre.

Jeg kalte det en humanismefasit i presentasjonen min på Lokallagsverkstedet i håp om at jeg skulle bli stanset, og jeg fikk umiddelbart beskjed fra tilhørerne om at det ikke fantes noen fasit i vår humanisme. Og de har rett, så deltagerne fikk isteden et gruppearbeid i fanget - heller enn å høre meg presentere humanisme, skulle de få finne frem til sin egen humanisme både hver for seg og i fellesskap.

Med hjelp fra en smørbrødliste med 99 ord, begreper og prinsipper knyttet til ulike aspekter ved humanisme skulle deltagerne i stillhet finne syv nøkkelord som de synes definerte humanisme for dem. Den lange listen var ikke uttømmende, og alle ble oppfordret til å bruke egne ord. Deretter skulle nøkkelordene presenteres og begrunnes i små grupper. Oppgaven er ikke lett, men nyttig. Når man selv setter ord på og systematiserer sitt eget livssyn, vil det bli lettere å snakke om det ved en annen anledning, foran en skoleklasse eller en gruppe konfirmanter.

Det overrasket meg når gruppene presenterte sine syv felles ord at flertallet av dem hadde "glede" som en av de syv. Her stod agnostisisme og kritisk tenkning, "frihet under ansvar", bærekraft, menneskeverd, tillit og "anti-autoritær" side om side med kjærlighet og glede. HU-medlemmene viste med all tyngde at det kompliserte livssynet uten enkle svar samtidig er den livsglade og positive humanismen.

Våre humanistiske ungdommer er spesielt opptatt av livssynet sitt. Medlemmene er for øvrig veldig forskjellige, og det er bare ungdomstida og livssynet de har til felles. Selvsagt vet HEFs medlemmer hva de tror på og hva de står for, men interessen for nyansene i livssynet, hva prinsippene betyr praktisk og filosofisk - denne nysgjerrigheten - er naturlig nok større i en aldersgruppe hvor mange er på leting etter sin identitet.

Vi finner nok identiteten, men kanskje ikke meningen med livet. Det er likevel grunn til å være godt fornøyd hvis vi skaper mening og glede i livet mens vi leter. Selv synes jeg den tidligere ærespresidenten i American Humanist Association, forfatteren Kurt Vonnegut, sier det godt: "Jeg er en humanist, som blant annet betyr at jeg har forsøkt å oppføre meg skikkelig uten å forvente belønning eller straff etter min død."

Lars-Petter Helgestad (26) ble valgt som Humanistisk Ungdoms første leder ved stiftelsen i 2007, og gikk av på HUs landsmøte 18. april i år.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...