Geert Wilders, leiar av det nederlanske "Fridomspartiet" står for retten tiltalt for diskrimering, og for å ha sådd hat mot muslimar og innvandrarar. Foto: Wikipedia

Geert Wilders - anti-politikkens meister

Geert Wilders er verken ein liberalar eller ein forsvarar av ytringsfridomen. Difor er det noko ironisk over at tilhengjarane hans kjempar for ytringsfridom, skriv Øyvind Strømmen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2010 kl 09:55

Geert Wilders står for retten i Nederland. Han er tiltalt for diskrimering, for å ha sådd hat mot muslimar og innvandrarar.

Det høyrer med til historia at dei nederlandske påtalemyndigheitene slett ikkje ville stilla Wilders for retten. I 2008 uttalte det nederlandske statsadvokatkontoret at kommentarane hans vel kunne vera vonde og fornærmande for mange muslimar, men at dei ikkje gjorde dei straffbare. - Støtande kommentarar er tilletne i ein politisk debatt, heitte det frå statsadvokaten, - Ytringsfridom speler ei grunnleggjande rolle i offentleg debatt i eit demokratisk samfunn.

Men ikkje alle var nøgde med det, og pådrivarane bak påtalen har pressa rettssaken gjennom. Blant det er den nederlandske anti-rasistiske organisasjonen Nederland bekent kleur (Nederland viser farge). På nettsidene skriv dei at Wilders ikkje driv med religionskritikk, men med framandhat. På ei eiga aksjonsside - Wat wil Wilders? (Kva vil Wilders?) - har dei samla hundre sitat frå Wilders sjølv og frå andre politikarar i partiet hans, Fridomspartiet. Eit samandrag: Wilders går inn for eit forbod mot innvandring frå ikkje-vestlege land. Han vil stenga moskear - og seier seg jamvel viljug til å mura dei att - og islamske skular. Han meiner "politikarane" struntar i nederlendarane og at dei er med i eit samarbeid for å omskapa Nederland til "Nederabia", ein provins i "den islamistiske superstaten Eurabia". Han meiner islam "infiltrerer Nederland", og legg til "nei, heile Vesten". Han går inn for ein hijabskatt på 1000 euro i året, etter prinsippet "ureinaren betaler". Han vil forby "den fascistiske boka" Koranen.

Ein kan med andre ord seia mykje rart om Geert Wilders, men han er definitivt verken ein liberalar eller ein forsvarar av ytringsfridomen. Difor er det noko heller ironisk over at tilhengjarane hans no leverer slagord som "Ytringsfridom? Ja! Islamisering? Nei!".

Ikkje det at dei ikkje har eit poeng: rettsaken handlar definitivt også om ytringsfridom.

Og for Geert Wilders er rettssaken svært gode nyhende. "Nederland bekent kleur" og dei andre initiativtakarane bak rettssaken ber - saman med noko motviljuge påtalemyndigheiter - ved til Wilders-bålet. Dei riggar opp spotlights, feiar scena, heiser sceneteppet. Dei skaper merksemd og kontrovers rundt ein politikar som lever av det. Fridomspartiet søkjer ikkje debatt. Dei søkjer baluba.

Wilders er ingen klassisk europeisk høgrepopulist. Partiet hans liknar ikkje på parti i nabolanda Tyskland og Belgia, der høvesvis NPD og Vlaams Belang har klåre koplingar til nyfascismen. Det liknar heller ikkje på Dansk Folkeparti eller på det norske Framstegspartiet, Wilders sin islamkritikk får i blant Siv Jensen til å høyrast ut som Lars Sponheim. Og der alle dei nemnde partia nok gjerne skulle ynskja seg meir mediamerksemd, vel Wilders og Fridomspartiet (Partij voor de Vrijheid, PVV) snarare å unngå direkte deltaking i media. I tidsskriftet HP/De Tijd - som i Nederland har vorte rekna som eit høgreorientert, jamvel høgrepopulistisk tidsskrift - skriv journalisten Karen Geurtsen om dette høgst uvanlege fenomenet i vesteuropeisk politikk:

    Ein kollega skreiv ein artikkel om ungdom som ville etablera ei ungdomsrørsle for Fridomspartiet. Ho la merke til i kva grad PVV unngjekk media. På e-postar kom det ikkje svar og på telefon vart ho sendt frå den eine medarbeidaren til den andre. Det vart svara med 'Ringjer du no igjen?' på telefonen.

    Frå ein annan kollega skjønte eg at PVV alltid reagerer slik dersom du som journalist har eit spørsmål. Difor står det ofte i avisa at "Geert Wilders ikkje ville gje ein kommentar". Også invitasjonar til fjernsynsprogram takkar PVV sjeldan ja til, og på partimøte vert journalistar regelmessig avvist..

Som eit resultat valde Geurtsen å gå undercover i partiet. I januar publiserte tidsskriftet ei rekkje dagbøker frå tida ho segla under falsk flagg som trainee i PVV. Reaksjonane har ikkje lete venta på seg. PVV-sympatisørar har kalla HP/De Tijd "landsforrædarar" og skuldar dei for "venstrehets".

I desse dagar kjem ei bok om PVV ut frå Geurtsen, men vent ingen avsløringar om at partiet har koplingar til fascistar eller valdelege hatgrupper. Geurtsen sine artiklar i all hovudsak eit studium i anti-politikk som politikk. Eit talande døme er denne kommentaren frå sjefen hennar medan ho var undercover, den nesten ukjende parlamentarikaren og justispolitikaren Raymond de Roon:

    Det er eigentleg svært enkelt. Gå ikkje for djupt inn i stoffet; det handlar om mediamerksemd du kan tena noko på. Islam er ille, regjeringa er ille, andre parti er ille. Og PVV er sjølvsagt bra. Det er utgangspunktet. Internt snakkar me kanskje nyansert om saker, men ikkje utad. Då somnar alle, og journalistane fyrst av alle.

Det er fyrst og fremst slik ein kan skjøna Wilders og partiet hans. Wilders er ein meister i anti-politikk. Wilders og Fridomspartiet profilerer seg ikkje berre på å vera anti-islam og anti-innvandring, men på å vera mot den politiske eliten, mot "linkse kakerlakken" (venstrevridde kakerlakkar), mot alle andre. For Wilders er rettssaken simpelthen ei gåve frå himmelen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...