Frykten for å bli stemplet som intolerant

Er det intolerant å klage på bråkete kristne bønnemøter som varer hele natta, og muslimske bønnerop som vekker deg klokka halv seks, spør Yemi Ademowo Johnson

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2010 kl 12:46

Ordet "intoleranse" kan defineres som "manglende vilje til å tolerere eller respektere motstridende synspunkter eller idéer, personer med annen hudfarge eller bakgrunn, osv".

Bortenfor denne definisjonen er ordet imidlertid mulig å bruke på forskjellig egoistisk vis, og på en måte som er kvalmende for kritisk tenkende. For en nigeriansk muslim vil det for eksempel være intolerant av en kristen å klage når bønneropet drønner ut fra moskeens høyttaleranlegg klokken halv seks om morgenen, og dermed forstyrrer nattesøvnen. For slike muslimer er det ingen grunn til å klage, eller til å være gretten, siden bønneropet bare varer i fem eller ti minutter.

Nigerianske kristne holder på sin side sine faste nattlige møter en gang i uken; hver fredag. Møtene begynner ofte klokken tolv om natten og avsluttes klokken fem om morgenen. I løpet av dem spilles det på trommer og alle mulige musikkinstrumenter, med larmende musikkanlegg, hymner som synges for å prise Gud av forskjellige årsaker; alt uten å ta hensyn til nattesøvnen til de ikke-kristne, eller for den del til nattesøvnen for andre kristne som ikke deler deres oppfatninger.

Hadde den tradisjonelle religionens tilhengere vært like mange som den var før veksten i antallet muslimer og kristne hadde situasjonen - grunnet rivalisering - kanskje vært enda verre. Men de som følger den tradisjonelle religionen er ikke lenger så åpne som de brukte å være, grunnet stigmaet knyttet til det å følge tradisjonen (og være animist).

Forsøkene fra mange av oss humanister på å ytre misnøye med miljø- og helseeffektene av støyen fra disse religiøse samlingsstedene har blitt sett på som intoleranse. Jeg er for eksempel uheldig nok til å ha en moské liggende i den samme bygningen som leiligheten min; og omtrent fem kirker langs gaten jeg bor i - som er mindre enn en kilometer lang.

Du kan forestille deg hva det gjør for min komfort på daglig og ukentlig basis. I to år har jeg forsøkt å tolerere dette, men for to uker siden fikk jeg muligheten til å gi beskrive de mange hodepinene mine med ord; da jeg tok del i et møte i en lokal samfunnsutviklingsforening.

Jeg hadde blitt invitert til møtet for å legge frem mitt syn på sikkerhetssituasjonen i området, men jeg benyttet sjansen, og fortalte møtedeltagerne hvordan støyen fra de religiøse forsamlingene i området hadde forringet livskvaliteten min. Jeg fortsatte med en ektefølt appell til de religiøse lederne, som var tilstede på møtet. Jeg bad dem om å tilpasse den religiøse timeplanen sin for å avhjelpe situasjonen.

For de som var på møtet, er det den verste form for intoleranse de noen gang har hørt fra en «jævla» leieboer. Jeg spurte dem om jeg ikke hadde vært tolerant nok i TO ÅR? Lite overraskende fulgte andre på med å legge frem tilsvarende syn som mitt eget, og senere ble det enighet om at særlig de kristne skulle utvise større forsiktighet.

Noe tilsvarende skjedde nylig med Leo Igwe, IHEUs representant for det vestlige og sørlige Afrika, som deltok på et forberedelsesmøte for frivillige organisasjoner (NGO-er) før den afrikanske menneske- og folkerettskommisjonen 48. samling i Banjui, Gambia.

Dette møtet mellom afrikanske menneskerettsforkjempere ble åpnet med bønner fremsagt av en muslim og en kristen. Igwe klarte ikke lenger å overse den frekke mangelen på respekt for andres tro og ikke-tro som han hadde vært utsatt for gjennom en årrekke; og protesterte mot åpningsbønnene ved å påpeke at de ikke var representative for alle på møtet. Kommentaren fikk overveldende applaus fra andre menneskerettsforkjempere, mange av dem selv begrenset av den oppskrytte bruken av ordet «intoleranse».

Mange andre afrikanske humanister har lignende historier å fortelle. Mens noen har handlet, begrenses andre av frykten for å bli beskyldt for «intoleranse». Å være tolerant betyr ikke å være dum, men snarere å utvikle noen strategier for å håndtere enkelte typer situasjoner. For meg var det en livsviktig overlevelsesstrategi å slippe ut frustrasjonen da muligheten bød seg. Det er farlig, siden man kan bli sett på som en motstander av Gud (og dermed bli oppfattet som djevelsk), men man slipper ihvertfall å måtte undre på om de vil forstå.

Yemi Ademowo Johnson er prosjektdirektør i Young Humanistas Network i Nigeria. Han er medforfatter av Humanism, Ethics and Africa, og medredaktør av Suffereth Not a Witch to Live.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...