Tekst: Øyvind Strømmen
Publisert: 11.9.2008

Som de fleste av oss, husker jeg godt hvor jeg var den 11. september 2001 (9/11). Studentavisen jeg jobbet for var forsinket; den skulle ha kommet ut allerede dagen før. Fremsiden var prydet av et bilde av Frihetsgudinnen. Ikke den som står i New York, men den som står utenfor fristaden Christiania, en frihetsgudinne kronet med krysserraketter og lenker; forsidebildet var mitt eget.

Jeg var innom Studentersamfunnet i Stavanger, Folken, for å se om avisen endelig hadde blitt levert fra trykkeriet. Det var den ikke. Det som i stedet fanget oppmerksomheten min var den merkelige filmen alle av en eller annen grunn satt og så på. Først etter en stund forstod jeg at dette ikke var en film. Senere var jeg innom lokalene til en organisasjon som gjerne oppfattes å ligge på den politiske venstresiden. - Dere må se på internett, sa jeg. - Noen har føkket med amerikanerne.

Da bildene av World Trade Center kom opp på dataskjermen reagerte en av de som var der med noe som mest av alt minnet om glede. Vedkommende fikk riktignok kjeft av andre, men det gikk inn på meg. Da studentavisen med forsidebildet fra Christiania endelig kom ut dagen etter følte jeg meg skitten.

Det har gått syv år. En sykdom herjer på venstresiden, både i Norge og internasjonalt. Jeg er ofte fristet til å se den som et utslag av det samme som gleden jeg så 11. september 2001: som utslag for en anti-amerikanisme av det virkelig perverterte slaget.

En del kan nok tyde på at interessen for det amerikanske valget det siste året har gått utover interessen for konspirasjonsteorier; i alle fall i USA. Men bevegelsen er fremdeles i aller høyeste grad i live, og i Norge kan det til og med se ut som om den vokser i omfang og gjennomslagskraft. Nylig viste TV2 filmen «Loose Change», som i dag også vises av Oslo dokumentarkino, sammen med blant annen «Zero: an investigation into 9/11».

Den første filmen bærer preg av å være en gutteromsproduksjon, men har oppnådd noe nær kultstatus på nettet. Den andre filmen er godt produsert og dramatisk komponert, og blant de som intervjues er litterære storheter som Gore Vidal og en ubehagelig glisende Dario Fo. Budskapet i begge filmene er mye det samme, selv om det er mer uttalt i den første enn i den siste: amerikanske myndigheter stod selv bak angrepene på både WTC og Pentagon.

Ifølge Oslo dokumentarkino stiller filmene «viktige spørsmål om den offisielle forklaringen på 9/11».

Andre og langt mer tålmodige mennesker enn meg har gjort et grundig arbeid i å avsløre hvor viktige «sannhetsbevegelsens» spørsmål egentlig er, blant annet Jan S. Haugland i foreningen Skepsis.

Selv er jeg interessert i hvor teoriene kommer fra. Dette er nemlig et stykke nær historie som ikke har fått særlig mye fokus, heller ikke i de dryppene av oppmerksomhet «sannhetsbevegelsen» har fått i mainstream media: 9/11-teoriene har arvet mye fra tidligere - og enda mer åpenbart ubehagelige - konspirasjonsteorier.

En av de aller tidligste konspirasjonsteoriene rundt 9/11 var påstanden om at flere tusen israelere som jobbet i WTC ikke var på jobb den dagen; de skal ha blitt tipset av israelsk sikkerhetstjeneste om å holde seg unna. Nettstedet snopes.com, som spesialiserer seg på å avsløre myter som verserer på nettet, kommenterer sarkastisk hvordan dette må ha foregått:

Hallo? David Rosenberg? Dette er Mossad. Ikke gå på jobb på tirsdag. Ja, enda et terrorangrep på USA... ring og si at du er syk. Og husk på at du ikke må si et ord til noen av dine ikke-jødiske venner, kollegaer eller slektninger.

Varianter av denne historien ble tidlig fortalt av blant annet den russiske avisen «Pravda» og av den Hezbollah-tilknyttede libanesiske tv-kanalen «Al Manar». Historien - og andre varianter over samme tema - er fremdeles å finne i ytterkantene av konspirasjonsteorienes WWW-univers. Likevel slo denne teorien av åpenbare årsaker aldri helt an.

Nettstedet serendipity.li, som fra før var kjent for å blant annet servere konspirasjonteorier rundt bombingen i Oklahoma City i 1995, stod for en annen av de tidlige konspirasjonsteoriene. Denne har overlevd og blitt mer og mer sentral.

Allerede et par dager etter terrorangrepene publiserte nettstedet artikkelen «Did the Twin Towers Collapse on Demand». Der lanserte Peter Meyer ideen om at tvillingtårnene falt som et resultat av en kontrollert sprengning. Artikkelen ble gjengitt mange andre steder, og både denne artikkelen og andre artikler fra serendipity.li brukes fremdeles som kilder i store deler av «sannhetsbevegelsen».

Heller ikke på norske nettsider og debattforum er det vanskelig å finne referanser til serendipity.li. Emil André Røyrvik - en av de mest aktive norske konspirasjonsteoretikerne - viste for eksempel til Meyers artikkel «Reply to Popular Mechanics»* i et innlegg i Minerva 15. desember 2006.

Da blir det interessant å spørre: Hva mer kan vi lære fra serendipity.li?

I artikkelen Røyrvik viser til heter det blant annet at 11. september-angrepene ble utført av «grupper innad i den amerikanske regjeringen i samarbeid med agenter tilhørende en fremmed makt». Den fremmede makten er Israel, og om man følger linken ved ordet «agenter» får man opp artikkelen med det fengende navnet «9/11 and the Neo-Cons».

Her kan vi lese at Pentagon ble angrepet for å skjule et spionasjenettverk bestående av flere sentrale personer i Bush-administrasjonen. Hvem spionerte de for? Israel, selvsagt. På serendipity.li kan vi også lese at Bush fikk instrukser om hvordan han skulle oppføre seg 11. september, at israelerne filmet dette møtet, og at de truer med å lekke filmen, dersom Bush ikke gir dem «alt han [Sharon] vil ha». Og for å toppe det hele serveres vi en lenkeliste*** som inkluderer artikler som «In Defense of Anti-Semitism», «The Diminishing Numbers of Alleged Dead in Auschwitz», «The Jewish War on Freedom of Speech», «The Holocaust: Let's hear both sides», «Why I am a Holocaust denier» osv.

Norske konspirasjonsfans blir forarget når jeg sammenligner teoriene deres med holocaustfornektelse. Det skjønner jeg godt. Jeg mistenker heller ikke så mange av dem for å være antisemitter, eller for den del for å støtte de mest horrible påstandene som fremmes i «sannhetsbevegelsens» navn.

Likevel håper jeg at de konspirasjonstroende kjenner et visst ubehag over at konspirasjonteoriene rundt 9/11 for en del av de troende er en gren av mye eldre teorier, og over at slektskapsbåndene til holocaustfornektelsen ikke alltid er så fjerne.

Fritanke.no lenker av prinsipp ikke til sider med rasistisk innhold eller Holocaust-benekting, derfor lenker vi ikke til nettsiden serendipity.li. Men her er lenkene som er omtalt over:

• ) Meyers artikkel «Reply to Popular Mechanics»:

http://www.serendipity.li/wot/pop_mech/reply_to_popular_mechanics.htm

**) «9/11 and the Neo-Cons»:
http://www.serendipity.li/wot/wilson01.htm

***) Lenkelisten:
http://www.serendipity.li/zionism/ziolynx2.htm