Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Eksistensiell lengsel og søken skal ikke kureres

ESSAY: Vi har lenge vært opptatt av fysisk og psykisk helse, nå er det på tide å rette fokus også mot de eksistensielle sidene ved vår helse, mener filosof Vigdis Ekeberg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.01.2021 kl 19:27

VIGDIS EKEBERG er filosofisk praktiker og driver Tankepartner. Hun disputerte til doktorgrad med avhandlingen «Integritet – En undersøkelse av integritet som moralsk relevant fenomen» i 2016.


Hvilken retning skal livet mitt ta? Hvordan skal jeg finne mening i min livssituasjon? Hvordan skal jeg forsone meg med min egen og andres smerte?

For mange handler disse eksistensielle spørsmålene om noe av det viktigste i livet. Svarene påvirker hvordan vi har det, vår helse. Den eksistensielle helsen blir imidlertid ofte overskygget av det store fokuset på fysisk og psykisk helse i vårt samfunn. Burde vi ikke derfor i større grad løfte de eksistensielle sidene ved helsen frem i lyset?

Cecilia Melder, som forsker på sammenhengen mellom helse og eksistensielle spørsmål i sekulære og multireligiøse samfunn, knytter eksistensiell helse til våre ressurser for å skape mening og oppleve livskvalitet selv om vi har det vanskelig. Eksistensiell helse er ifølge henne knyttet til mening og hensikt i livet, erfaringer av ærefrykt og undring, helhet og sammenheng, indre styrke, indre ro, tro, håp og religiøs og sekulær åndelighet i betydningen av å oppleve seg som del av noe større. Tradisjonelt har eksistensielle sider av helsen føyd seg inn under termen «åndelig helse», men i takt med den økte sekulariseringen i Vesten har det blitt stadig mer vanlig å bruke begrepet eksistensiell helse. Melder argumenterer for bruken av sistnevnte, siden begrepet «eksistensiell» inkluderer det religiøse og åndelige samtidig som det også fanger opp mer verdslige meningsskapende systemer, som for eksempel politiske og filosofiske perspektiver.

Men trenger vi egentlig å snakke mer om helse?

«Vi er så opptatt av helse at det går ut over helsa» lød en overskrift i Dagens Næringsliv for noen år tilbake. Vi oppfordres til å mosjonere, spise grønt, moderere inntak av kjøtt og alkohol, unngå sukker og sove nok for å ivareta vår fysiske helse. Vi advares mot langvarig stress, for lite søvn, utbrenthet, destruktive relasjoner og jobbsituasjoner for å hegne om vår psykiske helse. Det problematiske ligger vel kanskje ikke i å bli gjort oppmerksom på disse forholdene, men at det ensidige søkelyset bidrar til å fjerne noe av intensiteten og nerven i menneskelivet.

Patrick Whitehead, eksistensiell humanistisk psykolog og forsker, påpeker at det medisinerende blikket gjør alt ved livet til medisin for å holde en god helse ved like. Til og med ekteskapet og hunden er medisinering fordi det er godt for helsen! Alt blir sett på som et middel, et instrument, for helsens del og ikke noe vi gjør for sin egen del. Dette kan virke fremmedgjørende. Kan hende det ikke er så bra for helsen heller. Den unike og personlige karakteren som mitt liv har, samt gløden og vitaliteten, blir borte i denne tankegangen.

Med eksistensiell helse mener vi å fange noe utover det vi forbinder med fysisk og psykisk helse. Verdens helseorganisasjon definerer god helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». «Dette er jo nesten en tilstand av død», påpekte Reidun Førde tørt for en tid tilbake. Førde, som er lege og professor i medisinsk etikk, trekker i stedet fram filosofen Ivan Illichs definisjon av helse. Han betoner at god helse kjennetegnes av evnen til å tilpasse seg skiftende omgivelser, til det å vokse og eldes, til helbredelse ved sykdom, til å utholde lidelse og til den fredelige vissheten om døden.

Noe av det fine med Illichs definisjon er at han vender blikket mot det levde liv, hvordan det å leve et menneskeliv rent faktisk er. Illich setter søkelys på hva det vil si å være til som menneske – det eksistensielle.

Store livsendringer vil skje. Sykdom må gjennomleves. Og selv om vår kapasitet for tilfriskning naturlig nok kan få hjelp av medisiner og operasjoner, finnes det ikke teknikker eller medisiner som kan løse våre eksistensielle dilemmaer, vår eksistensielle uro og lengsel eller frigjøre oss fra det å eldes og en gang dø. Ei heller kan personlig vekst og modenhet skje ved å sove godt, spise sunt, mosjonere nok eller ta de riktige medisinene.

Det å eksistere som menneske, selve livet, er ikke et problem skal løses. Livet må leves av hver enkelt. Det er i denne forbindelse eksistensiell helse har betydning. Ola Sigurdson, filosof og teolog, karakteriserer den eksistensielle helsen som god når dette livet er mitt, på tross av feil, skrøpeligheter og sykdommer. Og vi kan tilføye; når dette livet er mitt på tross av tap, uoppfylte drømmer og det som i ettertid fremstår som dårlige valg.

Et bilde på god eksistensiell helse er å ha et anker som gjør at vi kan kastes hit og dit av livets tumulter uten at vi av den grunn mister ankerfestet. Den eksistensielle helsen er med andre ord utslagsgivende for hvordan vi finner mening, hensikt og håp i livet. Dersom vi ikke har et godt anker, er vi mer sårbare for å miste fotfeste og oppleve livet som meningsløst.

Mange av oss haster rastløst gjennom livet, uten å tenke så mye over hvordan vi har det og hvordan vi tar det. Men så oppstår det noe som bryter med det vante livet. Det kan være et stigende ønske om å avklare sin plass i det livssynsmessige landskapet, eller en snikende følelse av kjedsomhet, uro eller tomhet. Kanskje hender det noe som setter alt i et annet lys.

I Et dukkehjem av Ibsen får Nora til slutt nok og utbryter overfor Torvald «Du innrettet all ting etter din smak, og så fikk jeg den samme smak som du; eller jeg lot bare så; jeg vet ikke riktig; jeg tror det var begge deler; snart det ene og snart det annet. Når jeg nå ser på det, så synes jeg jeg har levd her som et fattig menneske - bare fra hånden til munnen. Jeg har levd av å gjøre kunster for deg, Torvald. Torvald: Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her? Nora: Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det.».

Når det oppstår radikale livsendringer, gode eller dårlige, vekkes ofte en eksistensiell søken. Opplevelsen av graviditet og det å bli forelder, forelskelse, samlivsbrudd, tap av jobb, sykdom, funksjonstap og tap av nære og kjære er triggere for eksistensielle spørsmål. Hvordan vi skal leve livet vårt blir et tema, vi må gjøre noen valg, historien om livet vårt har endret retning. Selvfølgelig kan vi flykte fra realitetene, gli inn i selvbedraget og late som om alt er som før, men for mange bidrar en slik endring til at vi stopper opp og går i dialog med oss selv: Hvilken vei skal jeg følge? Hvilke verdier er viktigst for meg? Hva betyr dette for meg og min identitet? Eller vi kan undres som Tolstojs romankarakter Ivan Iljits gjør: «I den offentlige mening gikk jeg oppover berget, mens livet forsvant under meg … … ‘Kanskje jeg ikke har levd som jeg skulle?’ kom han plutselig til å tenke. ‘Men jeg har jo gjort alt på en mønstergyldig måte,’ …»

Verken Ibsens Nora eller Tolstojs’ Ivan synes å føle seg hjemme i eget liv. Hvordan står det til med oss? Føler vi oss hjemme i eget liv?

Eksistensiell helse handler om å ha et godt feste i eget liv. God eksistensiell helse gir en buffer, en beskyttelse, i møte med store livsutfordringer. God eksistensiell helse kan gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, det kan gi mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder.

Helseforsker Dean Whitehead beskriver det også som et latent potensial og en kime til å skape indre harmoni i kropp og sinn. Det kan karakteriseres som en form for indre styrke som gir seg utslag i ro, kreativitet, håp og tro på at ting vil ordne seg når livet butter imot. Eksistensiell helse representerer en kapasitet for konstruktiv endring. God eksistensiell helse er også nært knyttet til en opplevelse av meningsfylde, eller en følelse av at meningsfylde kan gjenvinnes. Dette er mulig selv om vi ikke føler oss glade og lykkelige. Motsatt innebærer en svekket eksistensiell helse mindre ressurser til å møte livets utfordringer, og et dårligere utgangspunkt for å erfare meningsfullhet. Det kan også erfares som svekket livskvalitet selv om andre markører for god fysisk, psykisk og sosial helse synes oppfylt.

For den eksistensielle helsens del kan livsendrende hendelser være en lakmustest. Har vi gode fortolkningsrammer som kan hjelpe oss til å forstå, vokse og modnes? Livssynet er viktig i arbeidet med eksistensielle spørsmål, det er en ressurs til å finne mening i når livet er stridt. Men noen ganger kan vi mangle egnede fortolkningsrammer til å møte, forstå og forholde oss til de endringene som har skjedd.

Uavhengig om den eksistensielle helsen er god eller ei kan eksistensielle erfaringer og spørsmål avstedkomme et behov for refleksjon, introspeksjon, nyorientering og dialog. Det kan være en indre dialog, slik romanfiguren Illitsj har. Men det kan også være en tenkt dialog med litterære figurer og forfattere. I boken Min annerledeshet, min styrke forteller Loveleen Rihel Brenna at Ibsens Nora var en sterk inspirasjonskilde for at hun selv skulle ta tak i egen livssituasjon både før og etter skilsmissen. Men også bøkene til Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett og Sigrid Undset bidro med viktige fortolkningsrammer. Hun førte en indre dialog med disse forfatterne. Collett og Undset var mest pågående, sier Brenna, og slik beskriver hun samtalen: «Camilla Collett så meg rett inn i øynene:

– De kampene jeg tok, skal du ta nå, 150 år senere. Jeg har gått veien før deg, og har de verktøyene du trenger for å ta de første skrittene. Kjenner du det usynlige som sveer i luften, som legger bånd på deg?

– Hva mener du? Hvilke bånd?

– Hva er en ærbar og dydig kvinne i dine øyne?»

Brenna forklarer hva hun mener, og ser for seg følgende: «Camilla … låser blikket fast i blikket mitt.

– Er det du som mener dette eller er det alle andre som mener dette?

– Det er både de andre og jeg.

– Kunne du valgt noe annet?

– Jeg vil ikke velge noe annet.

– Vil ikke eller kan ikke?

Sigrid har stått taus hele tiden. Nå bryter hun plutselig inn i samtalen:

– Hva tenker du om kvinner som gjør motsatte valg?»

Dialogen mellom Undset og Brenna forsetter en stund og så kommer Camilla Collett på banen igjen:

«– Lever du et fritt liv, det du ønsker å leve? Eller innfrir du andres ønsker, fordi noe annet ville bli katastrofalt?

– Er dine hemmelige drømmer og ønsker tabu?

Det var som om Camilla Collett pirket i min kundalinikraft. En urkraft … Min indre verden var i ferd med å bli forvandlet. … Samtidig vokste frykten», skriver Brenna.

Det eksistensielle omhandler våre dypeste overbevisninger, og dialogen Brenna har i disse passasjene viser noe av den temperatur og kraft eksistensielle spørsmål bærer i seg.


Eksistensiell søken kan føre til et ønske om å snakke med noen. En venn, en kjæreste, en i familien eller en profesjonell samtalepartner. Denne «noen» vi trenger eller ønsker å snakke med sitter ikke med noen svar på våre vegne, det ligger i de eksistensielle spørsmålenes natur. Men dersom han eller hun er en god lytter, en som oppmerksomt og empatisk undrer, spør og reflekterer sammen med oss, kan vi lettere finne ut av eget liv og finne veien videre. Eksistensiell lengsel og søken er ikke noe som skal kureres, tvert imot, vil jeg vel heller si. Eksistensiell søken er en del av menneskelivet og er snarere noe som skal møtes og gis rom. Slik kan vi vokse og modnes som menneske og medmenneske.

«Det sterkeste var at det var jeg som fikk lov til å filosofere over mitt liv og min fremtid. Det var ingen som satt der og analysert hva jeg måtte ha gjennomgått, hvordan jeg måtte tenke og så videre», sa en mann jeg hadde en rekke filosofiske én til én-samtaler med. Uttalelsen fanger opp noe av essensen i en filosoferende og eksistensiell samtale.

Den franske filosofen Jean-Paul Sartre hevder at det er opp til hver enkelt av oss, i kraft av vår eksistensielle frihet, å skape mening og verdi i verden. Friheten gjør oss ansvarlige, vi må selv ta valg. Det er mye sant i dette. Vi må selv ta ansvar, men med på lasset følger også byrden ved å velge.

Det er lett å forstå frykten Brenna følte på. Å velge innebærer som regel å velge bort noe annet. Høres det tungt og alvorsfylt ut? Sett med den franske filosofen Simone de Beauvoirs øyne er det å velge, og det å skape mening i eget og andres liv, en kilde til å eksistensiell glede! For noen kan friheten virke paralyserende og angstskapende, for andre enormt frigjørende.

Verden kan oppleves meningsløs, og det er vel også ganske klart at visse sider av den er meningsløs når vi tenker på krig, sult og miljøødeleggelser. Men likevel, er ikke verden også meningsmettet? Hvordan kan den være noe annet all den tid mennesker i tusener på tusener av år har skapt mening og bygget videre på den meningsfylde andre før oss har skapt? Omsorgen, relasjonene, samholdet, samtalene, kjærligheten, vitenskapen, musikken, kunsten, litteraturen, håndverket, naturens puls og storhet representerer muligheter for å oppleve mening. Jeg vil si at verden er meningsmettet, men det betyr ikke at livet alltid fremstår som meningsfylt. Vi må lete for å finne noe som har en klangbunn i oss. Derfor er det ikke kun snakk om å skape mening, tenker jeg, men også å avdekke mening.

Visdom er umulig hvis vi ikke rådfører oss med våre egne erfaringer, hevder filosofisk praktiker Dries Boele. Hvilke opplevelser har jeg hatt glede av? Hva gjorde at jeg valgte slik? Hvilke verdier gjenspeiler valgene? Er det verdier jeg vil identifisere meg med? Hva er viktigst for meg? I den gode dialogen er vi i livet vårt. Samtalen føyer seg inn som en meningsfull aktivitet i livet. I erfaringene ligger det mønstre, verdier, kilder til meningsfylde, ja, ressurser til aksept, forståelse og videre meningsdannelse.

Når vi arbeider med eksistensielle spørsmål, setter vi noe på spill. Vi våger oss inn i det usikre, vi kommer tettere inn på livet. Kanskje krever det et visst mot. Men vi utvikler et genuint eget ståsted, en dypere nærhet til eget liv og et større repertoar for fortolkning og forståelse av livsendrende hendelser. Vi finner en ny balanse og går videre i livet litt klokere enn hva vi var før. Livet blir på mange måter mer nærværende og intenst. I sum en motvekt mot den fremmedgjøring som det medisinerende blikket fører med seg.

Litteraturliste

Bole, D.: «The ‘Benefits’ of a Socratic Dialogue. Or; Which Results Can We Promise?», Inquiry: Critical Thinking Across the Disciplines 17 (3): 48-70 (1998).

Brenna, L. R.: Min annerledeshet, min styrke (Cappelen Damm 2012)

Dagens Næringsliv 26.02.13: «Vi er så opptatt av helse at det går ut over helsa», lastet ned 04.11.20.

DeMarinis, V.: «The impact of post-modernization on existential health in Sweden. Psychology of religion’s function in existential public health analysis», Archive for the Psychology of Religion 30 (2008).

DeMarinis, V. «Existential dysfunction as a public mental health issue for post-modern Sweden: a cultural challenge and a challenge to culture.», Tro på teatret: Essays om religion og teater (s. 229-243), Copenhagen University (2006)

Ibsen, H.: Et dukkehjem

Melder, C.: «The epidemiology of lost meaning: A study in the psychology of religion and existential public health», Scripta Instituti Donneriani Aboensis 24 (s. 237-258) (2012)

Melder, C., & Kostenius, C.: «Existential health: Developing and evaluating methods for successful health promotion in a secularized context.» World Conference on Health Promotion: 22/05/2016 - 26/05/2016

Sartre, J. P.: Being and Nothingness, engelsk oversettelse av H.E. Barnes (Routledge, London 1958)

Sartre, J. P.: Notebooks for an Ethics, engelsk oversettelse av David Pellauer (The University of Chicago Press 1992)

Pettersen, T.: «Existential joy and anguish in Simone de Beauvoir’s moral philosophy» (2009), senere utgitt på fransk «La joie existentielle et l’angoisse dans la philosophie moral de Simone de Beauvoir», Julia Kristeva (red.): (Re)découvrir l’œuvre de Simone de Beauvoir Du Deuxième Sexe à La cérémonie des adieux. Le Bord de L'eau. s. 212–225.

Sigurdson, O.: «Existential health. Philosophical and historical perspectives», IR.JOURNAL.6 (2016)

Stifoss-Hanssen, H., & Kallenberg, K.: Livssyn og helse: Teoretiske og kliniske perspektiver (Ad Notam Gyldendal 1998)

Store norske leksikon, Helse. Lastet ned 04.11.20.

Whitehead, D.: «Beyond the metaphysical: Health‐promoting existential mechanisms and their impact on the health status of clients», Journal of Clinical Nursing 12 (5), 678-688. (2003)

Whitehead P.: «Existential Health Psychology (And What it Isn’t)», Society for Humanistic Psychology, March, 2018. Conference Paper.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...