Einar Gelius' monolittiske demokratiforståelse
Publisert 16.10.2006 Einar Gelius skrev en kronikk til forsvar for statskirken i Dagbladet og Aftenposten i forrige uke. "Jeg frykter at kirken tas f...
Publisert: 12.10.2006 kl 14:30
Sist oppdatert: 15.10.2006 kl 22:34
Publisert 16.10.2006
Einar Gelius skrev en kronikk til forsvar for statskirken i Dagbladet og Aftenposten i forrige uke. "Jeg frykter at kirken tas fra folket og at grunnleggende verdier i vårt samfunn blir svekket", er Gelius' patosfylte profeti. Han peker på HEF og andre "anti-religiøse krefter som ivrig prøver å rokke ved vår kirkeordning" (min understreking).
At mange fra "folket" slett ikke er enig med ham, verken i eller utenfor Den norske kirke, skal jeg ikke gå inn i akkurat nå. Det totalt urimelige i at han setter opp statskirkeordningen som et nødvendig premiss for at vårt samfunn skal ha "grunnleggende verdier" får vi også la ligge. Grunnen til at jeg henter fram sognepresten fra Vålerenga menighet, er hans ukritiske bruk av begrepet "folket" for å skaffe seg meningstyngde.
I lys av den siste ukas hendelser i det fjerne østen, har jeg nemlig oppdaget en veldig morsom nettside. Jada, den er tragisk også, som Bård Larsen skrev i Fritanke.no i forrige uke.
"Den Demokratiske Folkerepublikken Korea er en uavhengig sosialiststat som representerer interessene til hele det koreanske folket". Slik lyder den første paragrafen i Nord-Koreas grunnlov. Hele grunnloven og en masse annen statsstyrt informasjon fra de nord-koreanske myndighetene er lagt ut på dette nettstedet, på et prikkfritt norsk.
Nettstedet er et fascinerende studium. Det føles nesten som å ramle ned gjennom et hull i bakken og oppdage en hel underjordisk verden der alt er snudd på hodet. Er dette landet virkelig, eller er det bare en tegneserie?
Politisk frihet i Nord-Korea er ifølge nettsida ikke noe problem fordi landet "er forenet gjennom den monolittiske ideologien til Koreas Arbeiderparti". Folket og staten er ett. Pressen har full frihet, står det. Fraværet av kritikk skyldes bare at pressen "er klar over sin viktige rolle i å utdanne folket i den sosialistiske kampen mot imperialisme og tar en aktiv rolle i å bidra med byggingen av en mektig og velstående nasjon".
Da dagens president, "Store Sol", "Vår Far", Kim Jong Il, tok over etter faren Kim Il Sungs død i 1994, var det "et unikt eksempel på lojalitet og moralsk plikt". Maktskiftet banet veien for "styrkningen av Koreas Folkehær til en uovervinnelig makt, til hindring for imperialistenes taktikk, som forsvarer landets verdighet og uavhendighet og som gir et lysende løfte om byggingen av en stor, rik, mektig nasjon."
Det får holde. Du kan lese mer selv. Folket og staten har helt sammenfallende interesser. Regimet har derfor ikke noe problem med å kalle seg "demokratisk".
Det er selvsagt en lang vei fra Einar Gelius' arrogante forsvar av statskirkeordningen til Kim Jong Ils "monolittiske ideologi". Likevel avslører begge en grunnleggende mangel på forståelse av hva menneskerettigheter faktisk betyr i praksis. Og det er en anklage som bør ramme Gelius hardere enn Nord-Koreas diktator, siden jeg antar at Vålerenga-presten, i motsetning til Kim Jong Il, synes "menneskerettigheter er viktig". Gelius bor også i et land som liker å framstille seg som et foregangsland på den fronten.
Likevel hopper Gelius elegant bukk over alle prinsipielle innvendinger mot statskirkeordningen. Likestilling for kvinner og homofile er viktig, men likestilling for livssyn? Ikke nødvendig. Religionsfrihet for Den norske kirke? Må vi bry oss om det? Det absurde i at halve regjeringen må være medlem av statskirken? Ja, nå er jo Norge tross alt et kristent land ...
Gelius er til og med enig i mange av de prinsipielle innvendingene. Statskirkeordningen er en anakronisme, innrømmer han. Han bryr seg bare ikke noe om det. I møtet med rasjonelt begrunnede argumenter mot statskirkeordningen går rullegardina ned, og kun det ubegrunnede "folket ønsker ikke å miste verdiforankringen sin" står igjen. Utsagnet er mer i slekt med Nord-Koreas "uavhengige sosialiststat som representerer interessene til hele det koreanske folket" enn hva sognepresten bør være komfortabel med.
For å få avgjort saken en gang for alle synes Gelius det er en god ide at "folket" skal kunne videreføre statskirkeordningen i en folkeavstemning, og dermed fortsette diskrimineringen av livssynsmindretallet. Veldig demokratisk det der, Gelius. Nærmest monolittisk demokratisk.
