- Hvorfor er det et tegn på svakhet å tillate tvil eller å endre mening? spør Kaja Melsom. Hun forsvarer dialogen etter en opphetet hijabdebatt.
Publisert: 24.3.2009

Dialog er ikke uforpliktende pludring

De siste ukers religionsdebatt har gjort meg bekymret. Ikke fordi debatten beveger seg i feil retning, men fordi den ofte ikke beveger seg i det hele ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.03.2009 kl 10:24

De siste ukers religionsdebatt har gjort meg bekymret. Ikke fordi debatten beveger seg i feil retning, men fordi den ofte ikke beveger seg i det hele tatt. Skyttergravene blir dypere og frontene steilere. Under sist onsdags åpne HEF-debatt om hijab, forsto jeg at problemet ligger i debattens natur. Den fremelsker det verste i oss og får humanistiske idealer til å fremstå som svakheter.

Mens Hege Storhaug fra Human Rights Service og tidligere leder for somalisk studentforening, Ilham Hassan, sto klippefast på sine posisjoner i hijab-saken, vinglet humanisten Lars Gule fram og tilbake, uten riktig å konkludere. I det ene øyeblikk forsvarte han argumentene for å tillate hijab i politiet, i neste øyeblikk forsvarte han argumentene mot. I forhold til de to sterke damene fremsto humanisten som vinglete og ubestemmelig.

- Det er ikke så lett å forstå hvor Lars Gule står i denne debatten, var det en som påpekte. Noen lo. Andre nikket anerkjennende. Men hvorfor er det latterlig, eller skuffende, at forhenværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund ikke har tatt klart og entydig standpunkt i saken?

Blir det regnet som en humanistisk last å vakle mellom to synspunkter? Er det et tegn på svakhet å tillate tvil eller å endre mening? Burde humanisten i panelet ha utvist skråsikkerhet i stedet for tvil? Hvor har vi i så fall disse oppfatningene fra? Er det viktoriatidens moralske ideal om det helstøpte mennesket som sitter igjen i veggene på Humanismens Hus? En mer sannsynlig forklaring er at det er medienes retorikk som har trengt seg inn i hulen vår. I TV- og avisdebatter er det de som har sterke og ufravikelige standpunkter som blir debattens vinnere. Men medievirkelighetens idealer bør ikke forveksles med humanismens idealer.

Svakheten ved idealet om å være urokkelig ble godt illustrert av de to kvinnelige paneldeltakerne. Urokkelighet fordrer at du ikke tar inn over deg dine meningsmotstanderes gode argumenter. Dette er både Storhaug og Hassan svært så gode på. De har begge utviklet hver sine strategier for å unngå å måtte forholde seg til motargumenter og innvendinger. Når islamkritikeren Storhaug blir utfordret av kvinner som sier de bruker hijab frivillig, viser hun til historiske "fakta" eller bestemte tolkninger av koranen som angivelig beviser at hijab er kvinneundertrykkende. På denne måten blir det irrelevant hva de som faktisk bruker hijab mener om saken og Storhaug kan uforstyrret hamre videre på sin lekse om at hijab per definisjon er undertrykkende og frihetsberøvende.

Hassan har valgt en litt annen strategi ved å betrakte alle meningsmotstandere som islamofober. Ifølge henne selv, har hun bare møtt én eneste ærlig motstander av å tillate hijab i politiet. Denne personen begrunnet sin motstand med å hevde at man ikke kan gi muslimer makt, fordi de da vil komme til å overta landet. Alle som har andre begrunnelser for ikke å tillate hijab i politiet er altså løgnere. Dette må være en sørgelig virkelighetsoppfatning å ha for Hassam, men dog svært effektivt for å slippe å ta stilling til de gode argumentene mot å tillate hijab i politiet.


Det ironiske er at mens
både Storhaug og Hassan påstår at de er drevet av ønsket om ivareta sine medsøstres tanke- og religionsfrihet, betrakter de åpenbart ikke hverandre som frie og tenkende individer. Begge anser den andre for å være så irrasjonell at det ikke er bryet verdt å ta det hun sier på alvor. Himling med øynene og hånlig humring var de eneste tegnene på at de av og til lyttet til hverandre. Men stort sett holdt de seg for gode til den slags og fremførte i stedet sine monologer fullstendig uanfektet av den andres innlegg.

Dette bildet toppet seg i samme debatt da Iffit Qureshi holdt et forhåndsavtalt innlegg rett før resten av publikum fikk slippe til med spørsmål og kommentarer. Etter å ha kalt meningsmotstander Hege Storhaug for en "sur gammel tante" forlot hun salen før Storhaug fikk anledning til å svare henne på tiltale. Hun skal ha ros for å ha demonstrert kveldens mest effektive strategi for å unngå å måtte forholde seg til den andres argumenter.

Hvis dette hadde vært en TV-debatt, hadde nok de sterke kvinnene gått av med seieren. Men jeg minner om at det som kjennetegner en debatt (fra franske battre som betyr å slå) er deltakernes ønske om å slå, eller vinne over, hverandre. Det handler om å overbevise de andre om at det du mente før du gikk inn i debatten er rett. Dette forklarer hvorfor ingen av de to kvinnelige debattantene har beveget seg så mye som en millimeter i løpet av de siste ukenes hijab-debatt.

Lars Gule har derimot beveget seg fram og tilbake i saken etter hvert som det har dukket opp nye argumenter. Denne tilsynelatende vinglingen er verken tegn på svakhet eller manglende interesse for debatten. Tvert i mot påpekte Gule at nettopp fordi dette er en viktig debatt må vi ta oss tid til å lytte til argumentene på begge sider. Om kvinnene vant debatten, vant Gule utvilsomt dialogen. I dialogen er det den som forandrer mening som vinner fordi det er han som vinner innsikt.

Dialogen er en forutsetning for å lykkes med å skape et pluralistisk samfunn hvor alle føler seg hjemme. Vi har ingen tradisjon for å være et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn i Norge og er derfor avhengige av å lytte til hverandre i møte med de nye utfordringene som må løses. Det enorme oppmøtet på Abid Rajas dialogmøter på Litteraturens Hus i Oslo vitner om at mange har forstått behovet for dialog.


Men vi er dessverre også
vitne til en motsatt tendens blant dagens politikere. Siv Jensen har i mange år vært talskvinne for å kutte ut dialog med dem hun ikke liker, det være seg Hamas eller steinkastende demonstranter. Og nå følger venstresiden etter. Karita Bekkemellem gikk nylig offentlig ut og fortalte at hun er "luta lei dialog". Når hun så sammenligner hijab med kjønnslemlestelse, viser hun hvor galt det kan gå når en ikke prater med andre enn seg selv. Siden det motsatte av dialog er monolog eller isolasjon, kan jeg ikke forstå annet enn at disse holdningene skyldes manglende kjennskap til hva en dialog er, og hva den kan brukes til.

Det er på tide å avlive myten om dialog som koselig og uforpliktende pludring hvor ingenting står på spill for de involverte. Å delta i en dialog krever langt mer av deg enn å delta i en debatt. Foruten evnen til å lytte, krever dialogen at du er villig til å forkaste egne overbevisninger hvis det dukker opp gode argumenter for å gjøre det. Dette krever en erkjennelse av egen feilbarlighet, noe som fordrer en porsjon mot. Her har vi som humanister en særlig etisk forpliktelse til å gå foran som gode eksempler. Fordi vi anser mennesket, og ikke en allvitende gud, for å være kilden til kunnskap om godt og ondt, fremstår menneskets feilbarlighet som en sentral utfordring i livssynet vårt.

Den som innser at han kan ta feil, har også en etisk forpliktelse til å lytte til den andre og være åpen for endring. Derfor bør vi som humanister dyrke dialogen. Vi vet fra vår nære historie hvor galt det kan gå når fastlåste fordommer om "den andre" slår rot som kollektive forestillinger.

Kaja Melsom er filosof og rådgiver i livssyn og etikk i Human-Etisk Forbund.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...