Jeg spår at jeg som faglærer i videregående skole vil få større problemer med å få gitt elevene en god nok undervisning om de forskjellige andre temaene enn kristendommen, skriver lektor Christian Lomsdalen. Foto: NTB Scanpix/Microstock (m)

«Dette er min spådom om det nye KRLE-faget»

Lektor Christian Lomsdalen ser ingen lys fremtid for skolehverdagen med KRLE. (8.6.2015)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Stortingskomiteen leverte sist onsdag sin innstilling til vedtak i KRLE-saken, og det er lite som tyder på at resultatet blir noe annerledes ved stortingsbehandlingen førstkommende torsdag. Hva vil endringene i faget – fra RLE til KRLE og «om lag halvparten av tida skal brukes til kristendom» innebære i felt? Jeg prøver å benytte meg av glasskulen min for å spå fremtiden for faget.

Uønsket fagreform

Denne fagreformen er ikke bare uønsket av fagmiljøet og det religiøse Norge. Den er også «litt halvveis» utformet. Et av ønskene fra FNs menneskerettighetskomité etter KRL-saken i 2004-2007, var at faget måtte evalueres for å se hvordan endringene i fritaksordningene og det da nye faget RLE fungerte i praksis. Dette har ikke blitt gjennomført. KRLE-fagendringene – cirka halvparten av faget skal nå bestå av kristendomsundervisning – betyr ikke at det blir endringer i kompetansemålene. I ungdomsskolen skal altså halvparten av den allerede knappe fagtiden brukes på 12 av 54 kompetansemål. Det er tilsvarende tall for barneskolen, selv om det der er noe færre kompetansemål. Det er heller ikke planlagt at det skal være behov for nye bøker, nytt læremateriell eller annet for det nye faget.

Umulig å evaluere faget

Den manglende evalueringen av faget før det gjennomføres en endring kan vanskelig kalles annet enn «spesiell». Dette betyr også at det blir umulig å dokumentere de endringene som faget fører med seg for elever, lærere og den norske skolen. Det vil også utvide tiden før det blir naturlig å foreta en evaluering av faget. Å skulle gjennomføre en evaluering av faget kort tid etter en endring vil i liten grad si noe om realitetene av faget. Det tar tid før nye skolefag eller reformerte skolefag «setter seg».

RLE-faget var godt i gang med denne prosessen, KRLE-reformen avbryter dette.

Nettopp fordi at fag og fagendringer bruker tid på å sette seg tror jeg ikke endringene for faget vil være særlig store i begynnelsen, men etter hvert som faget får tid på seg tror jeg at vi i praksis vil se at endringene som regjeringen ønsker vil sette sitt preg på faget.

Flere fritakssøknader

Jeg spår at det vil komme flere søknader om fritak både fra elementer i faget og fra faget som helhet, på tross av at disse tvilsomt vil bli tatt til følge. Dette vil kunne utløse nye rettsaker slik vi så etter innføringen av KRL-faget i sin tid. Eventuelle rettssaker vil nok være begrunnet i navnet på faget så vel som fagets faktiske innhold. Navneendringen bort fra K-en i sin tid ble begrunnet av regjeringen med at «[e]i endring av namnet vil vere eit viktig signal om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle religionar og livssyn». En tilbakevending vil signalisere det motsatte …

Jeg spår at lærerne på videregående (som ikke er omfattet av KRLE-reformen) vil oppdage at elevene kan enda mindre om religioner utenom kristendommen enn de gjør i dag. Ettersom disse religionene får svært knapt med tid i det nye KRLE-faget. Med tanke på at undervisningen i Religion og Etikk (faget i videregående) er ment å være mer dyptgående enn undervisningen i RLE vil dette gjøre undervisningen vanskeligere, ettersom mer av undervisningstiden her vil bli benyttet til å fylle igjen kunnskapshull fra KRLE-faget.

Altfor liten tid

Jeg spår at jeg som faglærer i videregående skole vil få større problemer med å få gitt elevene en god nok undervisning om de forskjellige andre temaene enn kristendommen. RLE-faget er allerede i dag et fag som har altfor liten tid til at man kan få gått gjennom hele pensum. Det er allerede i dag vanskelig å få plass til alle de viktige momentene som må med om de forskjellige religionene. Dette for at elevene skal ha nok kunnskaper til å forstå disse religionene, og for at vi som lærere skal kunne gi dem bred nok kunnskap til at det blir mer enn svært snevre generaliseringer.

Jeg spår at vi vil få for liten tid til å debattere med elevene i de tilfellene der de har med seg misforståelser, frykt og fordommer. Det må også være tid og kompetanse nok til å gi elevene svar, ikke minst hvis man ser at de står i fare for å bli radikaliserte.

Nedprioritering

Jeg spår at alt RLE-faget inneholder om identitet, kjønn, legning, selvforståelse og samhandling med andre må bli nedprioritert for å få plass til den økte kristendomsandelen i faget. Dette er viktig innhold som mange nok ikke tenker på som en del av RLE-faget. Dette kommer i tillegg til alt det religionsvitenskapelige som er en del av RLE-faget.

Fremtiden jeg ser glasskulen min for KRLE-faget dessverre ikke vakker.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...