Bønn til Arbeiderpartiet

Publisert 26.3.2007 Vi var mange som gikk med en angst i brystet mens Arbeiderpartiets sentralstyre forberedte sitt forslag til ny ordning for Stats...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2007 kl 06:43

Publisert 26.3.2007

Vi var mange som gikk med en angst i brystet mens Arbeiderpartiets sentralstyre forberedte sitt forslag til ny ordning for Statskirken. Det kunne vel ikke være mulig at partiet ville gå "kortere" enn Gjønnes-utvalgets flertall? Det kunne vel ikke være mulig at det skulle bli Arbeiderpartiet som ville hindre innføringen av full religionsfrihet og likestilling mellom livssyn i Norge? Hadde man ikke lært noe av fadesen med KRL-faget?

Skulle virkelig Arbeiderpartiet komme til å sikre videreføringen av en nasjonalistisk preget "norskhets-tradisjon" etter påtrykk fra Senterpartiet?

Men så ille kan det altså gå, hvis ikke Arbeiderpartiets landsmøte innser at det står andre kretser rede til å overta den siste rest av partiets livssynsbevisste velgere - i Den norske kirke så vel som i andre livssynsorganisasjoner. Skuffelsen og smerten kan også bli utålelig i den radikale intelligensia som så langt lojalt har svelget en og annen kamel, men som mener at grensen går ved menneskerettighetene. De vil mene at et demokrati som nekter et trossamfunn retten til å ansette sine egne ledere ikke er noe demokrati.

Og - Trond Giske - kom ikke en gang til med påstanden om at "det kirkelige statsråd er et like demokratisk organ som kirkemøtet". Du er ikke valgt, du er utpekt - av en statsminister som selv ikke tilhører Den norske kirke. Hvis jeg hadde vært Gelius eller Stålsett ville jeg krøpet langs jorden av skam. De fleste kirkestatsråder etter annen verdenskrig har vært utpekt av ikke-kristne statsministre.

Arbeiderpartiet var i sin tid et moderne parti, båret frem av europeiske frihets- og likhetsidealer - velferdspartiet som lenge før sine konkurrenter innså at menneskelig velferd også innbefatter retten til å velge livssyn. Derfor medvirket partiet til at Borgerlig konfirmasjon og andre borgerlige seremonier ble etablert i et nært samarbeid med Human-Etisk Forbund. Dette samarbeid bidro til en suksess uten sidestykke, og tilførte begrepet velferd en ny dimensjon.

Når Human-Etisk Forbund i dag kaller sine seremonier "humanistiske", er det fordi vi ikke lenger lever i et todelt samfunn - med luheranere på den ene side og ikke-kristne på en andre.Vi har et samfunn hvor hundretusener tilhører andre livssynsorganisasjoner enn Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er blitt en aktør blant mange og humansime et markert og anerkjent livssyn med egne kapitler i skolens lærebøker. I samsvar med humanismens grunnleggende ideer tar vi prinsipiell avstand fra tanken om å monopolisere den ikke-kristne livsynskulturen. Vi ønsker ingen "statshumanisme". Vi mener at bare en "åpen og inkluderene" stat (!) kan skape likeverd, toleranse, samvirke og frihet. Dette har nå de fleste politiske partier i Norge forstått.

Kjære Arbeiderparti, vær så snill, tenk om igjen. La trossamfunnet Den norske kirke få sin frihet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...