Avdøde pastor Billy Graham var blant annet kjent som «USAs pastor» og «den protestantiske paven». Her har han besøk av president Barack Obama i 2010. Foto: Pete Souza

Svovelpredikanten Billy Graham:

Ble møtt med råtne tomater i Norge - var en samlende skikkelse i USA

Nylig avdøde Billy Graham var en randskikkelse i norsk kristenliv. For amerikanerne var han samlende. Det sier noe om kulturforskjellene mellom norsk og amerikansk kristenliv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2018 kl 10:25

KOMMENTAR: Billy Graham, som døde onsdag denne uken i en alder av 99 år, var kjent som den mest gjennomslagskraftige predikanten i vår tid. Han talte til flere hundre millioner mennesker verden over og var en gjenganger i Det hvite hus under en rekke presidenter. Ved bortgangen hans uttrykte presidenter fra George H.W. Bush via Barack Obama til Donald Trump sin sorg og medfølelse.

Graham var blant annet kjent som «USAs pastor» og «den protestantiske paven». I flere tiår stod han ved presidenters side og samlet folket etter nasjonale tragedier. For det fikk han Kongressens gullmedalje. I lovprisningene etter hans bortgang er det en beskrivelse som går igjen: Han var ydmyk. Han roses også for å ha hatt plettfri vandel i en verden hvor den ene etter den andre predikanten har falt fra pidestallen takket være sexskandaler og økonomisk snusk.

De mange støtteerklæringene er også et tegn på hvordan Graham etter hvert klarte å heve seg over partigrenser og sanke støtte i ulike kristne miljøer. Det er ingen liten bragd i et land hvor de fleste later til å befinne seg i ideologiske og religiøse skyttergraver om dagen.

Norske protester

Det kan synes rart sett med norske øyne, hvor Graham er knyttet til en type bombastisk kristendom med sterke skiller mellom frelste og ufrelste, himmel og helvete, og med en ganske usofistikert teologisk forkynnelse tilsynelatende upåvirket av moderne teologiske refleksjoner.

Så ble han da heller aldri det navnet i Norge som i USA. Billy Graham besøkte Norge to ganger. Først i 1955, og siden i 1978, da han talte på Ullevål Stadion. Det må sies å ha vært bare moderat vellykket. NRKs TV-bilder fra arrangementet viser et ikke spesielt engasjert publikum. Kanskje var det for tidlig for norsk vekkelseskristendom i amerikansk stil, kanskje bidro det sure været til ytterligere å dempe entusiasmen.

I ettertid er det nok de hissige protestene mot Graham som huskes best. De ble arrangert av en aksjonsgruppe hvor senere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Levi Fragell var en av initiativtakerne. I boken Vi som elsket Jesus har han gitt en levende beskrivelse av protestaksjonene under massemønstringen. Fragell har beskrevet tomatkasting, mastklatring, roping og en generelt opphetet stemning som han da gledet seg over. Graham ble også utsatt for et fysisk angrep på et møte ved samme norgesbesøk, da en kvinne kastet en tomat innsatt med noe som visstnok var en etsende væske mot ham. Tomaten traff ikke Graham, men en av arrangørene. I ettertid har Fragell ikke vært like fornøyd med at demonstrantene i praksis angrep ytringsfriheten. Han har allikevel fortsatt å kritisere Grahams forkynnelse, både basert på teologisk innhold med helvetesforestillinger, engler og demoner, og basert på form, som Fragell og mange med ham finner manipulerende.

Som fader, så sønn?

Billy Graham var en foregangsmann i å utnytte moderne teknologi, fra radio og TV til telefonoppringninger, nett og sosiale plattformer, for å nå ut med budskapet sitt. De siste årene var han imidlertid plaget av sykdom og generell svekkelse og overlot imperiet sitt til sønnen Franklin. Han har, i motsetning til faren, ikke sett noen grunn til å heve seg over partipolitikk. Han har blant annet hevdet at det var Gud som førte Donald Trump til Det hvite hus.

Videre har Graham den yngre (han er i dag 66 år gammel) kommet med krasse utspill mot muslimer og islam, som han later til å stemple som en voldelig religion. Han har på ingen måte klart å virke så samlende som Graham senior.

Men Franklin Graham ser også en rekke indre fiender i landet, alt fra speideren, som har åpnet for homofile medlemmer, til politisk liberale, som han beskriver som «fulle av hat».

Det er neppe overraskende at noen av de samme standpunktene gjenfinnes hos nylig avdøde Billy Graham. Det gjelder især synet på homofili. Så sent som i 2012 støttet han offentlig et forbud mot homofile ekteskap. Tonen hans var allikevel langt mer dempet på feltet de siste tiårene.

Også i dag står Billy Grahams stiftelse for et syn på homofili som sier at det er et valg som bryter med Guds ønsker, og at homofile kan endre seg ved Guds hjelp.

Nixon-lydbåndene

Det var bare én virkelig skandale knyttet til Billy Graham – det nære vennskapet med president Richard Nixon. Nixon var ikke den første presidenten Graham pleide omgang med. Han hadde først blitt invitert til Det hvite hus av daværende president Harry Truman i 1950. Siden det hadde han hatt varierende kontakter med de ulike presidentene.

Richard Nixon var imidlertid en gammel venn av Graham, og forholdet var nært gjennom presidentperioden, som som kjent endte i skandale og Nixons avgang i 1974. Graham stod last og brast ved Nixon gjennom mye av skandalen, men snudde da det virkelig raknet for Nixon.

Vennskapet med Nixon – og kontroversene det førte med seg – skal ha ført til at Graham valgte å tone ned den politiske profilen sin. Virkelig ille ble imidlertid ikke ettermælet hans på fronten før i 2002, da et lydopptak hvor Nixon og Graham utvekslet antisemittiske tanker, ble offentliggjort. Graham måtte gå offentlig ut og beklage.

Til tross for Nixon-bråket ble Graham fortsatt invitert til Det hvite hus, og han hadde et varmt forhold til begge Bush-ene. George Bush den yngre la æren på Graham for å ha gjenopplivet ham åndelig.

Stålsett vs. Graham

Levi Fragell slår i Vi som elsket Jesus fast at det offisielle Kristen-Norge støttet Graham da han besøkte Norge i 1978. Siden den gang har Graham nok i større grad vært en figur bare randsonen av norsk kristendom har omfavnet; den mer vekkelsesorienterte og pinseinspirerte delen av norsk kristenliv.

Kanskje ser vi akkurat her en av forskjellene på amerikansk og norsk kristendom: USA har aldri hatt en statskirke, og amerikanske presidenter har hatt ulik – men alltid kristen – trostilhørighet. Det har gjort det mulig for en uavhengig predikant å slå seg opp som «hele USAs pastor» og tale til folket på en tverrkirkelig basis.

Det er vanskelig å se for seg en norsk Graham. I et land hvor en overveldende, om enn stadig synkende andel av befolkningen, er medlem av ett og samme trossamfunn, Den norske kirke, er det åndelige rommet utenfor denne kirken begrenset.

Allikevel er det interessant å sammenligne. Et av de mest slående eksemplene er hvordan Gunnar Stålsett ble en av de store, samlende stemmene etter terroren i Norge 22. juli 2011. I USA var det Billy Graham man innkalte for å gi åndelig støtte til det amerikanske folk etter terroren 11. september 2001. To offentlige sjelesørgere i to ulike land. Begge med gjennomslag fordi de på hvert sitt vis representerte sitt lands dominerende holdning til kristendommen.

Fortapelseskristendommen

Noe av det som skiller kristendommen i de brede lag i Norge fra den i USA, er at mens nordmenn i stor grad har beveget seg bort fra fortapelseskristendommen, har helvete aldri dødd ut i amerikansk kristendom. En religionsundersøkelse fra 2014 viser at 58 prosent av amerikanerne tror på helvete som et sted for evige pinsler man risikerer å havne etter døden. Blant de som regnet seg som kristne, var tallet hele 70 prosent. Dette står i sterk kontrast til nordmenns oppfatning av saken. I en undersøkelse fra samme år erklærte bare én av ti nordmenn at de trodde på helvete.

Billy Graham modererte seg noe med årene, ved å slå fast at han ikke regnet med at alle som ikke bekjente seg til Jesus, ville havne i de evige pinsler. Allikevel var fortapelsen alltid en del av ideologien hans, og å vende seg mot Jesus og korset var motgiften. Det gjorde ham helt i tråd med det de fleste amerikanske kristne mener. Og i tråd med de mer karismatiske frikirkelige bevegelsene i Norge, men ikke med folk flest.

Vi kan mene hva vi vil om både stil og innhold. Personlig finner jeg det dypt problematisk at Graham og stiftelsen hans vil omvende homofile. Det oppfatter jeg ikke som spesielt menneskevennlig. Men Billy Grahams popularitet sier noe om at det som er gjengs kristendom i ett land, ikke nødvendigvis er det samme i et annet. Kanskje kan det også være verdt å merke seg når man ser med skepsis på all kristendom her hjemme som beveger seg utenfor Den norske kirke.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...