Even Gran er avtroppende redaktør i Fri tanke

Bekjennelser fra en dobbeltregistrert

# Så lå de plutselig der. Fem individuelt innpakkede konvolutter fra Brønnøysundregistrene, en til hvert familiemedlem. Der­med var det klart....

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 15:25

Så lå de plutselig der. Fem individuelt innpakkede konvolutter fra Brønnøysundregistrene, en til hvert familiemedlem. Der­med var det klart. Jeg og resten av min gudløse familie har vært medlem av Den norske kirke mot vår vilje hele livet.

Noe måneder tidligere, etter at det ble klart at alle dobbeltregistrerte skulle få brev, lette jeg gjennom skuffer og skap for å finne den gamle attesten. Og der lå den, midt inni en haug med gamle brev og bilder. Det lett gulnede papiret som utvetydig slår fast at «Even Gran er etter begjæring utmeldt av Den norske kirke den 05.02.87». Takk og pris.

Men konvolutten fra Brønnøysund bærer likevel mitt navn. Jeg åpner den med et litt skråsikkert glis om munnen. Jeg er jo utmeldt. Attesten - beviset - ligger jo rett foran meg.

Men etterhvert som jeg leser det tørre brevet, går den ekle sannheten opp for meg. Jeg ble lurt. Jeg har faktisk vært medlem av statskirken hele livet mitt! Hele livet har staten sett på meg som en kristen. Når kirken har snakket om at «Norge er et kristent land» og at vi må ta hensyn til «den tause kristne majoriteten», så er det meg de har snakket om.

Jeg er nok en av dem som har tenkt i mitt stille sinn at HEF kanskje har brukt for sterke ord om medlemskapsrotet i kirken; kalt det «overgrep», «et brudd med menneskerettighetene» og slike ting. Men når jeg endelig står der med brevet i hånda og leser svart på hvitt at «du er pr. april 2006 registrert i Den norske kirkes medlemsregister», så går det opp for meg. Dette er faktisk et overgrep! Jeg husker fortsatt følelsen av å banke på døra til det lokale prestekontoret på Ranheim for å be om å bli utmeldt av statskirken. Foreldrene mine var godt integrert i det lokale menighetslivet på den tiden, så nyheten ble ikke tatt spesielt velvillig imot på hjemmebane, for å si det sånn. Så det kosta litt også. Jeg tok et standpunkt jeg, den gangen. Et verdivalg i livet. Men så klarer altså de surrehuene å rote det til slik at jeg gjennom hele mitt liv, mot min vilje, har bidratt på feil side i den norske livssynskampen. På grunn av meg har HEF fått mindre penger enn de burde ha hatt. På grunn av meg har Norge på papiret sett litt mer kristent ut enn det egentlig har vært.

Jeg har jo selvsagt hatt en mistanke om at jeg kanskje kunne være blant de dobbeltregistrerte. Men hvordan har jeg kunnet leve med at jeg kanskje fortsatt stod som medlem? Hvorfor har jeg ikke løftet en finger for å sjekke at jeg virkelig var utmeldt siden det kjappe besøket på prestekontoret i 1987? Rotet i medlemsregisteret har jo vært kjent lenge. Jeg kunne jo bare ha tatt en telefon. Men svaret ligger på pulten rett foran meg. Jeg har jo ikke vært usikker. Jeg har jo hatt attesten - beviset! Fin er den også, med stempel og all ting. Flaut er det. Skikkelig flaut.
Her kan dere se, rotekopper!

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...