Bach også for humanister

Den kirkelige musikkarven tilhører også humanister. Kan vi bruke den ved høytidelige anledninger? Hva kan vi velge istedenfor om vi vil unngå religiøs...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.04.2007 kl 00:05

Den kirkelige musikkarven tilhører også humanister. Kan vi bruke den ved høytidelige anledninger? Hva kan vi velge istedenfor om vi vil unngå religiøs musikk, og hvor kirkelig er en komponist som Bach egentlig? Norges største Bach-ekspert, Ove Kr. Sundberg, mener Bach ikke må sperres inne i kirkerommet.

Publisert: 13.4.2007

Kirkemusikken er en av kronjuvelene i vår europeiske kulturarv, og mange humanister setter pris på den. Hedningsamfunn-pioneren Dagfinn Eckhoff, mangeårig medlem i koret Grex Vocalis, sa det slik da Fri Tanke intervjuet ham for noen år siden: "Det er få som har sunget mer i kirken enn meg".

Den eminente essayisten Georg Klein er et annet eksempel på en humanist som elsker kirkemusikk - og da særlig Bach.

I siste utgave av Fri Tanke forteller Richard Norman (hans nylig oversatte bok Om humanisme kan knapt anbefales nok) at han ønsker å begraves til tonene av Bach.

Likevel er det nok mange humanister (muligens også herrene Eckhoff og Klein) som ikke synes at Bachs kirkemusikk er riktig å spille i deres gravferd. Det er selvfølgelig ikke noe trangsynt ved det å foretrekke kulturuttrykk man kan stå inne for livssynsmessig ved slike anledninger. På samme måte som det ikke ville være trangsynt for en troende kristen å insistere på salmer framfor hinduistiske tempelsanger i sin begravelse.

Men kanskje man kan få i både pose og sekk?

Det er ikke uten grunn at Bach regnes som en av kirkemusikkens giganter. Men den gode kantoren skrev også verdslig musikk - musikk som ikke står tilbake for hans kirkelige verker. Dette er lett å glemme, ettersom musikken fra denne tidsepoken så ofte forbindes med det kirkelige.

Ove Kr. Sundberg er kanskje Norges ledende ekspert på Bachs musikk. Sundberg er tidligere domorganist i Bodø og professor emeritus i musikkvitenskap. Han har skrevet en rekke artikler og bøker, og skriver fremdeles om musikk i Vårt Land nå og da.

Denne sommeren fyller han 75 år, og i den forbindelse gir Norsk Musikkforlag ut en festskrift og en CD med et utvalg av hans orgelverker.

Sundberg mener at Bach egner seg for humanistiske seremonier.

- Bach arbeidet innenfor et religiøst univers, og det var en religiøs dimensjon ved alt han skapte. Likevel er det godt mulig å skille mellom det som har en klart religiøs tekst eller er ment for en kirkelig sammenheng, og det som er instrumentalt eller uten religiøs tekst, mener Sundberg.

- Det er vel likevel ikke vanntette skott mellom Bachs kirkelige og verdslige musikk. Bach brukte jo deler av en fødselsdagskantate i sin berømte H-Moll-messe?

- Ja, det er riktig at Bach brukte frittstående musikk i kirkelige verker. Da kirkeliggjorde han denne musikken. Men han gikk aldri den andre veien, han brukte aldri musikk med et kirkelig utgangspunkt i såkalt verdslig sammenheng, understreker Sundberg.

Når man velger Bachs verdslige verker, kan man altså regne med at musikken ikke er skrevet for å brukes i kirkelige sammenhenger og at det kristne innholdet ikke er sterkere enn man må forvente av musikk skrevet i en tid da man knapt stilte spørsmål ved "det kristne verdigrunnlaget".

Sundberg understreker at man ikke må stenge Bach inne i et kirkelig rom.

- Det er viktig at de som ikke føler for å ta med seg den religiøse dimensjonen ikke stenger seg ute fra de dype, menneskelige opplevelsene som hans musikk byr på, sier han.

For man trenger selvfølgelig ikke dele Sundbergs kristne livssyn for å sette pris Bachs musikk. Sundberg peker på Bachs økende popularitet i Japan og Kina, land som ikke akkurat preges av kristendommen.

Høytidelig for humanister
Den som kontakter seremoniavdelingen i Human-Etisk Forbund vil få mange gode musikktips til høytidelige anledninger, men hva vil en utenforstående foreslå?

Fri Tanke har bedt Jan Bøyum, som driver butikken Aktiv Klassisk i Oslo, til å komme med forslag på høytidelig musikk uten utpreget religiøst innhold. Bøyum har i stor grad valgt ut verker som det er en viss sannsynlighet for at mennesker kjenner til og som ikke er så utfordrende at de stjeler oppmerksomheten fra selve begivenheten.

Gravferd
Henry Purcell: Didos klage fra Dido og Æneas
Purcells barokkopera er kanskje ikke helt sekulær, men det spørs vel hvor mange av dagens mennesker som stusser på en henvisning til hekser. Bøyum anbefaler særlig innspillinger med Janet Baker og Jessye Norman.

John Dowland: Come Again
Dowlands melankolske verk er er nylig blitt spilt inn av Sting, men Bøyum anbefaler Emma Kirkbys tolkning.

Arvo Pärt: Spiegel im Spiegel
Pärt, en av verdens mestselgende og populære nålevende komponister, er mest kjent for sine kristne verker. Men Spiegel im Spiegel har det samme høytidelige preget som hans øvrige musikk, uten det religiøse innholdet. Et rent instrumentalt verk som gjerne brukes i teatersammenheng for å fortette stemningen.

Schubert: Fantasi for to pianoer, d. 940
Schuberts firhendige fantasi er høystemt og stemningsfull, men levner også håp.

Richard Strauss: Vier letzte Lieder
Sanger med tekster av Hermann Hesse (mest kjent her til lands for romanen Steppeulven) og den tyske romantikeren Joseph von Eichendorff. Høystemte glimt fra livet, betagende vakkert. Bøyum anbefaler særlig en innspilling med Jessye Norman.

Vigsel, navnefest og andre festligheter
Cesar Franck: Fiolinsonate
Romantisk og flott stykke som også finnes i celloarrangement, innspilt av Truls Mørk.

Joseph Haydn: "Lerkekvartetten"
Lystig og lett med et høytidelig preg. Kanskje noe for en navnefest eller konfirmasjon.

J.S. Bach: Cellosonate nr. 1
Bør brukes mer, mener Bøyum.

J.S. Bach: Goldbergvariasjoner
Et pianoverk som mange vil dra kjensel på, og som betyr mye for mange. Her er det mange gode innspillinger å velge i.

Alle platene kan skaffes fra Aktiv Klassisk.

Til sist, selv om det gjenstår å se om noen av dagens komponister vil få et ettermæle som kan måle seg med Bachs, er det verdt merke seg at det faktisk finnes mennesker som lever av å skrive musikk i dag også. Kanskje noe å tenke på for Human-Etisk Forbund?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...