Ateister kan nyte åndelighet

En del ateister får krampe så fort «spiritualitet» og «ateisme» nevnes i samme setning, men jeg tror åndelighet for oss gudløse er den ultimate blasfemi.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2010 kl 08:52

Jeg tror ateister kan ha «religiøse opplevelser». Dvs: jeg tror at de følelsene som religiøse får under et ritual eller en bønn er tilgjengelig for alle i ulike settinger. Som en eks-troende vet jeg at det finnes masse «Ohh» og «Aaah» for meg i det å synge i kor og i å tenne stearinlys. Jeg kan nyte de «religiøse» følelsene uten å tro disse følelsenes tilstedeværelse betyr at Gud finnes. Gåsehud, ekstase, trygghet og en følelse av mening er svært menneskelige følelser, selv om mange opplever at de trigges av religiøse ritualer. Alle påknappene mine ligger i kristendommen, og det medfører dermed en naturlig fetisjering av «Påskemorgen slukker sorgen». Jeg får masse positivt ut av salmen selv om innholdet nå er like meningsløst for meg som «På låven sitter nissen».

Jeg sammenligner gjerne religiøse opplevelser og seksuelle opplevelser. (Ja, man blir miljøskadd av å skrive sexbok.) Når du snakker med folk om den seksuelle praksisen deres, er det stor forskjell på hvordan folk tolker det de tenner på. Vi gjorde en del intervjuer med folk i BDSM-miljøet (på folkemunne gjerne kjent som Sadomasochister) under researchen til Jenter som kommer, en gruppe mennesker som tenner på ting som er utenom det vanlige. Noen av dem vi snakket med opplevde at det de tente på sa noe essensielt om hvem de var, og på forholdet mellom kjønnene forøvrig. De likte å bli dominert, dermed var de slave i den store kosmiske sammenheng. De stod i sterk kontrast til andre innenfor miljøet, som bare så på BDSM-lekene som noe som gjorde dem seksuelt opphisset. De gjorde dette fordi det ga dem et kick, men det ga dem ikke noen innsikt i hvem de egentlig var eller hvordan forholdet mellom menn og damer egentlig er.

Jeg tror dette kan overføres til «det åndelige». Forskjellene på de ulike gruppene i BDSM-miljøet handlet om hvorvidt de mente følelsene deres kunne si noe større om verden og dem selv. Det er også hovedforskjellen mellom religiøse og ateister: kristendommen min raknet for alvor da jeg forstod at det å føle noe veldig, veldig sterkt ikke gjorde det veldig, veldig sant. Det eneste «sanne» i de religiøse opplevelsene jeg hadde hatt, var følelsen. Som en «åndelig» ateist, har jeg tatt med meg den følelsen inn i mitt gudløse liv, men sluttet å tolke den som et tegn på at det finnes et liv etter døden. Jeg tenner stearinlys. Min kristne venninne tenner stearinlys. Jeg synger salmer. Min kristne venninne synger salmer. Vi får den samme gode følelsen. Forskjellen er at jeg ikke setter likhetstegn mellom følelsen og vissheten om at det er en usynlig Jesus i rommet.

De fleste religiøse jeg kjenner som har gått gjennom en religiøs krise, har gjort det fordi de ikke fikk riktig følelse til riktig ritual lenger. En venninne av meg som var en del av Jesus Revolution en periode, mottok Jesus under en virkelig vellykket rockekonsert. Bassen smalt i veggene og alle tenåringene hoppet opp og ned, da predikanten kom opp på scenen og sa at alle som ville motta Jesus nå, kunne strekke en hånd i været. Venninnen min løftet armen og følte at hun ble dratt opp mot Himmelen i et rush av ekstase. Etterpå ble hun svært troende. Hun hadde jo følt Kristus på kroppen! To måneder senere var hun på en tilsvarende konsert, men med et mye dårligere band og et langt slappere publikum. Da predikanten kom ut på scenen og ba dem strekke hånda i været, kjente hun ingenting. Ånei! Hvor hadde Jesus blitt av? Ideen om at Gud viser seg i sterke følelser, gjør religiøsitet til en svært sårbar greie.

Mange av mine agnostikervenner har betrodd meg at de gjerne ville trodd, om de bare hadde opplevd noe som kunne gitt dem grunn til det. De skjønner ikke at jeg kunne gi opp religionen når jeg hadde følt Guds nærvær. Jeg fortalte dem at jeg har også vært så redd i tomme hus på mørke høstkvelder, at jeg har følt spøkelsenes nærvær. I etterkant har jeg imidlertid kommet frem til at panikkangst som fikk meg til å høre ting som ikke var der, er en mer plausibel forklaring enn at det faktisk var avtrykket av døde mennesker som hang rundt i mine foreldres kjellerstue. På samme måte som min venninnes religiøse opplevelse handlet mer om god musikk og masse endorfiner etter hard fysisk aktivitet enn om en frelser i det høye.

Samtidig er ikke følelsene som gir religiøse mennesker sterke, positive opplevelser forbeholdt mennesker som bruker dem som personlige gudsbevis. Ateister og religiøse har de samme kroppene og de samme hormonene, og samme mulighet til å føle andakt og ekstase. Noe av det beste med å være religiøs var å ha tilgang på disse godfølelsene i hverdagen, og jeg ser ikke hvorfor jeg må slutte med det bare fordi jeg kastet ut Gud for noen år siden.

Det betyr at jeg forsyner meg skamløst av kristen kulturarv, går i kirken når jeg føler for det og synger «halleluja» selv om ordet er like meningsfylt for meg som «tiddelibom». Den delen av hjernen som produserer de emosjonelle godsakene er ikke den smarteste og reagerer på stimuli den har kjent siden barndommen, selv om rasjonelle Ida ikke tror på det lenger. Og ja, jeg skjønner at kristen kulturarv er turn-off for mange, særlig i Human-Etisk forbund. Men det er her parallellen til det seksuelle blir nyttig: En «åndelighet» for ateister består i å finne de tingene som gir godfølelsene de religiøse leter etter, og det kan være hva som helst, så lenge det tenner.

En del ateister får krampe så fort «spiritualitet» og «ateisme» nevnes i samme setning, men jeg tror åndelighet for oss gudløse er den ultimate blasfemi: Det er å kose seg med selve «gudsbeviset» uten å bli religiøs selv.

Ida Jackson er skribent,blogger og forfatter. Hun ga i 2008 ut sexhåndboken Jenter som kommer og er snart aktuell med Sosiale medier. Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...