Ateister, agnostikere og varulver

Ateist eller agnostiker? Spørsmålet er ikke nytt i humanistsammenheng, men kanskje er svaret ja takk, begge deler?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2017 kl 09:36

I én forstand må vi alle være agnostikere: Rent vitenskapsteoretisk er det å være agnostiker eneste mulige posisjon. Man kan ikke bevise at det ikke finnes en gud, det er logisk umulig. Derfor må selv ateister holde døren på gløtt for at de kan ta feil. Det bør være en kilde til ydmykhet og et argument mot en dogmatisk ateisme. Vi vet ikke at det ikke finnes en gud. Vi kan ikke vite det.

På den annen side kan man heller ikke bevise at det ikke finnes nisser, spøkelser eller en sjøorm i Seljordsvannet. Derfor må man holde døren på gløtt for dem også.

Hvis agnostisisme derimot skal innebære noe mer enn en slik innrømmelse av at vi rent vitenskapsteoretisk ikke kan bevise at disse ikke finnes, blir tilværelsen raskt uutholdelig komplisert.

For i trosmessig forstand er det meningsløst å være agnostiker. Man kan ikke vite sikkert at det ikke finnes noen gud - men det gjelder for alle guder, ikke kun for den kristne. Og man må i så fall være agnostisk også overfor Odin, Kali og Neptun. Og overfor nisser, huldre og varulver.

Men hva mener jeg så med tro i ateistens tilfelle? Er det det samme som religiøs tro?

Her kan det være nyttig å minne om skillet på engelsk mellom faith og belief. Førstnevnte krever et trosmessig sprang, at man har tillit til at ens tro er sann, selv når man ikke kan føre beviser for den. Sistnevnte innebærer at man antar at noe er sant hvis man har gode grunner til å tro det er slik. For ateisten er "gode grunner" beviser, erfaring og logikk.

Det er i denne forstand ateister "tror" at det ikke finnes noen gud. "Tror" betyr her at de ikke har gode grunner for å anta at det finnes en gud og derfor gode grunner for å "tro" at det ikke gjør det. Eller at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet.

Dette er noe ganske annet enn å tro på gud til tross for at man ikke kan anføre slike gode grunner for å anta at vedkommende finnes. Ateister har med andre ord belief, men ikke faith.

Ateismen er den logiske konsekvens av en rasjonell tilnærming til verden: Det er å ikke tro på gud, fordi man ikke har gode grunner til å tro at en gud finnes. Det være seg Odin, Kali, Neptun eller Jahve.

Det ateister flest har felles, er at de er naturalister. Det vil si at de tror denne verden er den eneste, og at det ikke finnes noen parallell, overnaturlig verden. Alle sider ved tilværelsen, også menneskers sinn og bevissthet, og våre forestillinger om hva som er vakkert, godt og meningsfullt, er av denne verden. Mennesket har ingen sjel som eksisterer uavhengig av våre fysiske kropper og lever videre etter vår død.

Beviser for ateismens sannhet, er derfor ikke primært beviser for at gud ikke finnes, men beviser for at denne naturalismen er rett. Og er den det, faller gudene bort av seg selv. Det er ganske enkelt ingen plass til dem i en naturalistisk verden. Bortsett fra i menneskers hoder da selvsagt. Derfor er ikke ateismen først og fremst fraværet av en tro på gud, men troen på at denne verden er den eneste som er.

Men fravær av bevis er ikke bevis for fravær, hevdes det tidvis fra kristent hold. At det ikke finnes gode beviser for guds eksistens er ikke det samme som at det finnes beviser for at det ikke finnes en gud. Sant nok.

Dette er ikke stedet å gå inn på hvorfor, men saken er at det er umulig å bevise at noe ikke finnes. Selv om man ikke kan henvise til et eneste flyvende reinsdyr (de julenissen bruker til å frakte ut pakkene, vet dere) betyr ikke det at det ikke, ett eller annet sted, finnes et reinsdyr som kan fly. Vi kan ikke bevise det. Derimot kan vi sterkt sannsynliggjøre det, for eksempel ved å vise til at reinsdyrets anatomi ikke nettopp er bygget for flyvning.

Slik er det med gud(er) også. Vi kan ikke bevise at det ikke finnes en eller flere av dem. Den eneste typen beviser vi kan støtte oss på, er de som indikerer at det ikke er særlig sannsynlig at de finnes. Poenget er at det ikke er ateistens oppgave å bevise at det finnes en gud. Bevisbyrden hviler på de som hevder at den slags finnes. På samme måte som det er for de som tror på spøkelser, varulver eller huldre.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...