Ifølge Gravferdsloven er det Kirkelig fellesråd i hver enkelt kommune som har ansvaret for den allmenne gravferdsforvaltningen. I Oslo har imidlertid Kirkelig fellesråd siden 1997 latt Oslo kommune ha det praktiske ansvaret.

I august neste år går avtalen ut. Nå vurderer fellesrådet hva de skal gjøre videre. Hvis de ikke fornyer avtalen med Oslo kommune, går gravferdsforvaltningen automatisk tilbake til kirken.

Bjarne Nerland, assisterende kirkeverge i Oslo, sier til Fritanke.no at fellesrådet for tiden vurderer saken, og at det jobbes med tre alternativer. Enten kutter de avtalen med Oslo kommune og tar over selv, slik Gravferdsloven gir dem rett til, eller så videreføres samarbeidsavtalen i en eller annen form.

I siste fall kan man se for seg to retninger, forteller Nerland. Enten overlates ansvaret fullstendig til det offentlige, med Fylkesmannen som klageinstans, eller så videreføres dagens ordning med kommunen som praktisk utfører, men med Den norske kirke og Bispedømmerådet som ansvarlige.

Han ønsker ikke å uttale seg om sjansene for at fellesrådet skal lande på den ene eller andre løsningen.

Ønsker ikke å bli underlagt kirken

Direktør for gravferdsetaten i Oslo kommune, Margaret Eckbo, ønsker ikke at avdelingen hennes skal bli underlagt kirken.

– Vi ønsker å forbli kommunale. Hvis Kirkelig fellesråd bestemmer seg for å ta denne tjenesten tilbake til kirken, tror jeg mange av våre ansatte kommer til å førtidspensjonere seg. De ønsker ikke å bli kirkeansatte, sier hun til Fritanke.no.

Eckbo minner om at rundt 20 prosent av de som gravlegges i Oslo ikke er medlemmer i Den norske kirke.

– Når en så høy andel ikke tilhører Den norske kirke, blir det helt feil å ha slike fellestjenester i kirkelig regi, sier hun.

Eckbo understreker at gravferdsetaten i Oslo kan leve med en videreføring av dagens ordning, der kommunen har det praktiske ansvaret på vegne av kirken. Eckbo poengterer også at dette ikke har noe med penger å gjøre, ettersom det er kommunen som betaler for gravferdsforvaltningen uansett hvem som har ansvaret.

– Gravferd bør være en kommunal oppgave

Gravferdsetatens fagforening er helt klar i sitt syn. De ønsker ikke å komme under kirkelig kontroll.

– Gravferdsforvaltningen bør være livssynsnøytral. Kirken er jo et trossamfunn de også. Og hvordan vil de andre religionene og livssynene bli behandlet hvis kirken får ansvaret for en slik fellestjeneste? spør Glenn Larsen, leder i Gravferdsetatenes fagforening

Human-Etisk Forbund har også vedtatt en uttalelse om saken. På forbundets landsmøte den 28. mai ble det vedtatt en uttalelse som slår fast at gravferdsforvaltningen bør være kommunal.

– Gravferdsloven er for tiden til behandling i Stortinget. Human-Etisk Forbund arbeider for at
gravferdsforvaltning skal være en kommunal oppgave. I dag er det fem kommuner i Norge som har kommunal gravferdsforvaltning, mens det i andre kommuner er Den norske kirke som driver virksomheten.

Human-Etisk Forbund presiserer også i uttalelsen at de er imot at Kirkelig fellesråd skal ta over den kommunale gravferdsvirksomheten i Oslo kommune.

Kirkens eneansvar en del av statskirkeforliket

Gravferdsforvaltning ble diskutert i forkant av statskirkeforliket i 2008. Stortinget bestemte seg til slutt for at Den norske kirke fortsatt skal ha eneansvar for gravferdsforvaltningen i Norge.

Flertallet i Gjønnes-utvalget, som utredet ny kirkeordning, anbefalte det motsatte, at kommunene burde overta ansvaret.

Ettersom statskirkeforliket i 2008 i praksis banket denne saken, er ikke plassering av det formelle ansvaret for gravferdsforvaltning noe tema under den pågående revideringen av Gravferdsloven nå i 2011. Kirken har, og skal fortsette å ha, det formelle og praktiske ansvaret.

Les mer:
Kirken vil ha monopol på døden