Hamar-biskop Solveig Fiske inviterer på sine visitas rundt i Hedmark fylke kommunesjefer og skoleledelse til møter om mulig samarbeid mellom skoler, barnehager og kirken. I Kongsvinger endte det med oppslag i lokalavisen Glåmdalen.

Utredet samarbeide

Artikkelen hadde tittelen Kirken og skolen skal samarbeide til beste for barna. Den la møtet frem som en beslutning om et kommende samarbeide. Dette medfører ifølge Bjarne Haug Thesen i kommunen ikke riktighet.

– Det er ikke noe samarbeid ennå. Vi fikk invitasjon fra Kongsvinger kirkelig fellesråd om et møte med biskopen, noe som er vanlig i alle kommuner når det er bispevisitas. Vi diskuterte en del mulige samarbeidsformer på et overordnet plan, men konkluderte ikke med annet enn at vi den 16. mars skal ta stilling til om vi ønsker et samarbeide, sier Thesen.

Han går hardt ut mot det han anser som uriktig fremstilling av de faktiske forhold i Glåmdalens artikkel.

– Min påstand er at en unyansert og upresis framstilling av saken fra journalist Sigmund Fossen har ført til at Kongsvinger kommune blir «hengt ut» på Facebook og i «Min mening» i Glåmdalen, men dette var kanskje journalistens mål?, spør han retorisk.

Sendte notat til kommuneledelse

I et notat i etterkant av artikkelen redegjorde han for kommuneledelsen om hva som kommet ut av møtet. Her står det blant annet:

«Dette innspillet om samarbeide kommer 'just in time' – all den tid vi nå skal kna de lokale fagplanene som er utarbeidet regionalt og gjøre dem enda mer lokale ved å for eksempel legge inn historiske eller geografiske forhold – og da vil et slikt rammeverk være et godt fundament å bygge på.»

Ingenting i skolen å gjøre

Fylkesleder Marie Edin Solheim i Human-Etisk Forbund i Hedmark finner det imidlertid problematisk at møtet i det hele tatt fant sted.

– Her må kommunen ta sitt ansvar og veilede rektorer og andre ansvarlige for barn og omsorg, det skal ikke være sånn at en livssynsorganisasjon skal være med å forme undervisning eller omsorg, sier Solheim

– Kirken har ingenting med skolen å gjøre. Jeg blir oppgitt. Kirken tror fortsatt den har et mandat til å hjelpe til med oppdragelsen av barn og unge, og denne standarden med møter med kommune- og skoleledelse ved visitaser er med på å styrke den oppfatningen.

Etter at møtet i Kongsvinger ble kjent har Solheim mottatt en rekke henvendelser fra HEF-medlemmer som reagerer sterkt på det de anser som utidig opptreden fra kirken overfor skoleverket.

– Jeg opplever at skolen er litt naiv, og er kritisk til at den ikke aktivt gjør noe for å endre på dette her. Jeg er ikke mot samarbeid, men er mot det slik det skjer nå, hvor de avtaler samarbeid "for barn og unge til barnets beste" utfra et ikke lenger eksisterende samfunnsmandat. Det mener jeg er feil.

– La skole være skole

Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener at slike fremstøt fra kirkelig hold understreker hvor viktig det er at K-en ikke gjeninnføres i religionsfaget.

– Det synes for enkelte miljøer å være et klarsignal til å blande skolens og kirkens ulike roller og oppgaver på en måte som bare må øke behovet for organisert rett til fritak fra større deler av undervisningen, sier Sandvig

Hun peker videre på at religion kan være viktig i manges liv, men at det ikke er viktig for alle. Det heller ikke alle som ønsker å tilbringe tid i kirkebygg eller ha kontakt med kirken.

– La skolen være skole og ta seg av alle elevene på en likeverdig måte. Og la kirken være kirke og ta seg av sine medlemmer og trosopplæring for barn av de medlemmene som ønsker kirkens hjelp!

Ingen retningslinjer

Det finnes ifølge statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet ikke retningslinjer for samarbeid mellom skole/skoleeier og kirken i undervisningssammenheng. Det sentrale er at undervisningen ikke skal være forkynnende, men nøytral, pluralistisk og objektiv.

– Et samarbeid mellom skoler, barnehager og kirken må alltid skje på skolenes og barnehagenes premisser, og være i tråd med lovverket. Rollene og rammene må være tydelige, slik biskop Solveig Fiske sier i Glåmdalen. Det er jeg enig i, og det er i tråd med gjeldende lovverk, skriver Jordahl i en epost til Fritanke.no

– Undervisningen må ikke gi uttrykk for tvang eller indoktrinering, og kan ikke omfatte kun én bestemt religion. Ikke bare direkte forkynnelse, men også opplæring som er egnet til å påvirke eleven til å komme til samme tro, vil være i strid med prinsippet om ikke-forkynnende undervisning.

Jordahl er også tydelig på at kravet følger av internasjonale konvensjoner og praksis fra den europeiske menneskerettsdomstol, og er nedfelt i opplæringsloven § 2-4. Skolen/skoleeier har selv ansvaret for at disse kravene overholdes, og å legge opp til at undervisningen ikke er forkynnende.

I samsvar med Kunnskapsløftet

Også fra Utdanningsdirektoratet vises det til at det ikke finnes noen spesifikk formulering i Opplæringsloven når det kommer til samarbeid mellom skolen og for eksempel kirken eller andre trossamfunn.

– Opplæringen i norsk offentlig skole skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen skal vise respekt for elevene og foreldrene sine religiøse og filosofiske overbevisninger. Foreldrene til elever under 15 år (eldre leverer selv, red.anm) kan be om fritak fra deler av undervisningen som de ut fra egen religion eller livssyn opplever som utøving av en annen religion eller livssyn, sier avdelingsdirektør Cathrine Børnes i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet.

På skolenes premisser

Avdelingsleder Kirkefaglig avdeling Freddy Knutsen ved Hamar bispedømmekontor kan fortelle at det ikke er uvanlig med slike samarbeider i Hedmark.

– Ved flere skoler er det i varierende grad samarbeide. Dette er noe biskopen pleier å ta opp ved visitas. Biskopen er tydelig på at eventuelt samarbeid alltid må skje på skolens og barnehagens premisser og være i tråd med det lov- og planverk skole og barnehage forholder seg til. Her snakker vi ikke om forkynning. Dette er formidling av kunnskap i tråd med skolens læreplan, understreker Knutsen.

Han påpeker videre at dette ikke er noe nytt virke for Kirken. Men etter endringer religionsfaget og i skolens lov- og planverk er det behov for en gjennomgang av premissene og mulighetene for samarbeidet.

– Intensjonen er å styrke barns kunnskap om det som måtte befinne seg i det lokale kirkerommet. Kirken har kompetanse innen musikk pedagogikk, kirkehistorie, kristendomskunnskap, og sorg og krisehåndtering. Kirkerommet åpner for en annen kunnskapsformidling enn klasserommet. Det er skolen som har ansvar for kunnskapen som skal formidles.

Knutsen kjenner ikke til at det skal være samarbeide med andre livssynsorganisasjoner i fylket. Men sier at biskopen også oppfordrer til samarbeid med andre kirker, religioner og livssyn i møtene med de ulike skoleeierne.