Det ble en opphetet og følelsesladd diskusjon under gårsdagens debattmøte på Humanismens hus da temaet homofili og islam stod på dagsorden. En av verdens bare to åpne homofile imamer, Daayiee Abdullah, deltok i panelsamtale sammen med tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule, generalsekretær i Skeiv verden Susanne Demou Øvergaard, og dokumentarfilmskaper Nefize Øzkal Lorentzen, regissør av den temarelevante filmen «Gender me», som ble vist tidligere på kvelden.

Møtet var i regi av Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund, Skeiv Verden og LIM - Likestilling. Inkludering. Mangfold. Arrangementsansvarlig Magne Richardsen begrunnet overfor Fritanke.no møtet med at homofile muslimer som lever i frykt for represalier er avhengige av at ikke-muslimer fronter kampen. At temaet engasjerte viste det store oppmøtet.

Homofile ikke velkommen

– I løpet av de siste årene har det skjedd en endring i hvordan det ortodokse samfunnet har sett på homofili blant muslimer, innleder Abdullah.

– Tidligere var det ikke snakk om muligheten for å være homofil muslim. Rundt 2005-2006 begynte man imidlertid å si at man kunne være både muslim og homofil – men at man ikke kunne ha sex.

Noen av tilhørerne ler ved tanken.

– Nå skjer det endringer i retning av at en person som er homofil og muslim ikke nødvendigvis er velkommen inn i det ortodokse miljøet, med mindre han holder sin homoseksuelle legning skjult.

– Problemene ved dette handler om to ting: hva tror de homofili er? Og hva betyr det egentlig å være homofil? Det er ikke slik at vi kommer til moskeen med regnbueflagg – man går til moskeen for å be. Men når de merker at noen er annerledes, for eksempel at de opptrer feminint, blir de offer for fordømmelse.

Det finnes imidlertid en voksende interaktiv homobevegelse blant muslimer rundt om i verden, både i Midtøsten og sør-østlige deler av Asia, skal vi tro Abdullah.

– De går ikke ut offentlig – det vil være å be om trøbbel – men kommuniserer via internett. Mange har dermed fått en bedre forståelse av seg selv som homofile muslimer, mener han.

– Vi er enige om at homofili er synd

Hvorvidt dette gjelder også for diskusjonens neste taler, forblir et åpent spørsmål. Tilhøreren som har bedt om ordet er selv homofil og praktiserende muslim, og ønsker å være anonym.

– Det Abdullah sa om at homofile muslimer ikke er velkommen i moskeen, det stemmer ikke, påstår han.

– Det er jeg et godt bevis på: jeg blir ikke kastet ut av moskeen, selv om vi er enige om at homofili er synd.

Uttalelsen forundrer og sjokkerer flere av de frammøtte, og han understreker:

– Ja, jeg mener at homofili er synd.

– Å ha guttekjæreste er ikke et alternativ for meg. Jeg har en drøm om å få meg kone og barn, og vil at den drømmen skal gå i oppfyllelse.

Det oppstår uro i salen, provokasjonen står skrevet i ansiktet på tilhørerne. Abdullah tar til motmæle, med støtte fra Lorentzen, og presiserer at dette bare er én måte å forstå islams forhold til homofili. En forståelse han selv tar avstand fra:

– Din fortolkning av Koranen er temmelig forskjellig fra min. Å si at det du mener er sant, er problematisk.

– Innenfor et trossystem har folk mulighet til å lese og forstå tekstene på sin egen måte, og handle deretter. For ingen sitter i dommersetet – det er det bare Gud som gjør.

– Beklager at jeg gjør noe så skittent

Anthony Sebastian Abrahamsens tolkning av islam er mer i tråd med Abdullahs. Abrahamsen er opprinnelig fra Iran, født og oppvokst i Norge, og er åpent homofil.

– Hva har religion å si for hvem du skal gifte deg med, hvem du skal være glad i? spør han retorisk. – Religion er noe som er i hjertet ditt.

Abrahamsen, som forfekter det han omtaler som en liberal form for islam, mener at en homofil legning er fullt ut forenelig med hans religion. Men han har ikke alltid vært overbevist om det.

– Da jeg kom ut av skapet, hadde jeg vanskeligheter med meg selv, forteller han.

– Jeg trodde jeg kom til å brenne i helvete, og sa til moren min: jeg beklager så utrolig mye at jeg ble født på denne måten. Jeg beklager at jeg gjør noe som er så syndig og skittent.

– Moren min svarte: «Du gjør ikke noe som er feil. Du er fortsatt mitt barn, du er fortsatt min sønn, og du er fortsatt et menneske. At the end of the day, you’re a human being.»

– Lytt til hverandre

– Noe av det viktigste jeg har lært i arbeidet med denne tematikken, er at man må være åpen for andre perspektiver enn sitt eget, avrunder Abdullah.

– Du trenger ikke å være enig i andres syn, men lytt til hva andre sier, tenk over det, og ta avgjørelser deretter.

– Vi lever i en mangfoldig verden, tilføyer Lars Gule.

– Det finnes mange meninger, mange religioner, mange fortolkninger. Hvis vi skal unngå å ta livet av hverandre, må vi godta andres rett til å ha de trosretningene de har.

– Dersom vi kan forsone oss med det, vil kanskje våre egne fortolkninger bli mindre dogmatiske.