Nordiske humanister skal samarbeide om nytt manifest. Fra venstre: Arnfinn Pettersen, Bjarni Jónsson (Island), Lone Ree Milkær (Danmark) og Maarit Fredlund (Finland). Foto: Even Gran

HEFs landskonferanse 2015:

Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Human-Etisk Forbund utarbeidet «Norsk humanistmanifest» i 2006. Nå er det på tide med en revisjon, og denne gangen er alle de nordiske humanistorganisasjonene involvert.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2015 kl 13:40

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. Derfor kan ikke beskrivelsen av det humanistiske livssyn være hugget i stein for all tid.

De to første setningene over er direkte sitater fra det gjeldende norske humanistmanifestet som ble vedtatt i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i 2006. Når har det snart gått ti år. Human-Etisk Forbund fyller 60 år i 2016, og det er på tide å revidere manifestet.

I helga hadde forbundet landskonferanse. Innholdet i manifestet ble grundig diskutert på søndag. Noen av temaene som ble tatt opp var hvordan man skal innlede manifestet, hva som er poenget med å ha et manifest i det hele tatt, og hvordan man skal formulere poenget med at humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

– Utfordringen med et slikt manifest er å gi en tilstrekkelig bred beskrivelse slik at den representerer hva vi står for, men samtidig også ha en tydelig avgrensning og sier noe klart om hva humanisme ikke er, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, fra talerstolen under helgens landskonferanse.

Nytt nordisk humanistmanifest

Det som er nytt med denne revisjonen, sammenlignet med 2006, er at Human-Etisk Forbund har invitert humanistorganisasjonene fra våre nordiske naboland i prosessen. Målet er å få til et felles nordisk humanistmanifest som skal gjelder også for humanistorganisasjonene også i Danmark, Island, Sverige og Finland.

Human-Etisk Forbund hadde besøk av representanter for tre av de fire landene i helga. Bjarni Jónsson hadde tatt turen fra Island. Han er generalsekretær i HEFs søsterorganisasjon på Island, Sidmennt. Maarit Fredlund hadde kommet fra organisasjonen Fritänkarna i Finland.

Danmark var representert ved Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund. Hun holdt en innledning på konferansen, der hun takket for all hjelp og støtte de hadde fått fra «storebror» Human-Etisk Forbund. (les mer om dansk humanistbevegelse i denne reportasjen).

Jónsson, Fredlund og Ree Milkær sitter alle i gruppen som skal komme fram til et felles nordisk humanistmanifest. Det gjør også Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund, samt Magnus Timmerby fra svenske Humanisterna og Irma Peiponen fra Humanisterna i Finland. De to siste hadde ikke anledning til å komme til helgens landskonferanse.

En av utfordringene gruppen skal i gang med, er hvordan man skal løse det språklige. Skal manifestet skrives på landenes fem ulike språk, eller skal man ha en felles versjon på engelsk?

– Jeg tror vi ender opp med en felles versjon på engelsk, men dette er selvsagt ikke bestemt ennå, sier Arnfinn Pettersen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...