Kontakt
I 2019 og 2021 vil kirkelig konfirmasjon får et lite, forbigående oppsving, spår Knut Anders Berg. Foto: Hans Olav Lien, 2012
– Konfirmasjonstallene i Den norske kirke vil fortsette å synke, spår Knut Anders Berg. Han har tatt en titt på hvor ille det kan gå når en «stabil og trygg» utvikling fortsetter.
Knut A. Berg
Publisert: 06.10.2015 kl 10:44
Sist oppdatert: 07.10.2015 kl 11:20
Det finnes et engelsk uttrykk: «Waiting for the other shoe to drop». Seint på kvelden kommer naboen i etasjen over hjem, du høre ene skoen falle på gulvet, og venter på den neste. Om ikke naboen er enbeint sjørøverkaptein, vil du høre den andre skoen falle.
Denne situasjonen kan overføres til norsk religionssosiologi og kirkestatistikk. Saken er den at i den kirkelige statistikk, hvor kurver peker opp og ned, men nok dessverre for Den norske kirke mest ned, er det noe som viser en stor grad av stabilitet. Det er så påtagelig at det pleier å bli bemerket år etter år i tall fra kirken og i rapporter fra KIFO - Stiftelsen kirkeforskning -om kirkens årlige utvikling.
Hvert år er nemlig antallet kirkelige konfirmanter nokså stabilt som prosentandel av antallet døpte 15 år i forveien.
Slik beskrives det i tilstandsrapporten for Den norske kirke 2014:
«På tross av en jevn nedgang i andel medlemmer over mange år må vi fremdeles kunne si at det heller er stabilitet enn kraftig nedgang som er det fremtredende trekket ved konfirmasjonstallene til Den norske kirke. Tendensen bekreftes også om vi ser på oppslutningen om den kirkelige konfirmasjonen blant dem som er døpt i Den norske kirke».
Og slik ser tallene ut:
Slik har andelen konfirmerte i andel av antall døpte utviklet i seg i perioden 2003-2013.
Så langt institutt for Kirkeforskning KIFO. Tendensen er ingen ny oppdagelse. Den går igjen, år etter år, når kirkestatistikken framlegges. Mellom 82-85 prosent av de som ble døpt 14 år tidligere vil konfirmeres kirkelig.
Dermed kan vi regne oss fram til når skoen kommer til å falle. Om vi legger til grunn at mellom 82 og 85 prosent av de som ble døpt vil konfirmeres kirkelig, og at denne andelen fortsetter å holde seg noenlunde stabil, kan vi sette opp en prognose for oppslutningen om kirkelig konfirmasjon de neste fjorten årene, basert på dåpstallene vi allerede kjenner.
Jeg kan ikke se at så er gjort, eller i hvert fall ikke publisert. Siden Kirkeforskning ikke vil forske så mye på kirken, får jeg ta på meg min kirkestatistikknerdete hatt, og gjøre utregningen selv:
Konfirmasjonstallene vil befinne seg mellom den blå og den oransje streken de kommende 14 årene, spår Knut A. Berg.
Prognose på konfirmasjonstall i Den norske kirke 2014-2029, basert på dåpstallene 1999-2014.
Nå har jo 2014 for lengst passert. I følge prognosen skulle antallet kirkekonfirmanter bli mellom 39 400 og 40 481, og fasit ble 40.253. Som vi ser er jo dette et relativt godt resultat for kirken, og prognosen treffer ganske bra.
Når vi ser på tabellen videre, er det alt mulig å gjøre seg noen spådommer.
I 2016 vil antallet sannsynligvis falle under 40 000. I årene 2019 og 2021 er det mulig antallet kirkekonfirmanter vil vise en forbigående stigning, (og begge årene vil Vårt Land proklamere at trenden har snudd) men i årene etterpå, vil tallet falle igjen. Seinest 2027 vil tallet for første gang falle til under 35.000 (Tabellen sier 2026, men det står på 57 konfirmanter, og jeg har en avsky for veddemål med usikkerhet), og allerede i 2029, blir det for første gang under 30.000 kirkekonfirmanter i Norge.
Størrelsen på ungdomskullet for årene framover er vanskeligere å beregne, men alt tyder på at innenfor beregningens rammer vil kirkelig konfirmasjon falle til under 50% av ungdomskullet
Nå er det som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Derfor ville jeg bli veldig overrasket om utregningen slår til for hele 15 årsperioden. (Men de som vil ta et veddemål om tallet vil være innenfor rammene de neste 5 årene, bes ta kontakt).
Men tallene forandrer seg ikke av seg selv. Det er høyst levende, individuelle gutter og jenter som fatter sine avgjørelser om tanker, tro og livssyn, men de gjør det ut fra de de forutsetninger som foreligger.
Det finnes et element som teoretisk sett kan gi et høyere kirkelig konfirmasjonstall, men det finnes langt flere elementer som kan gi et langt raskere fall i antallet.
Takket være et internasjonalt forskningsprosjekt vet vi litt om beveggrunnene til de som velger kirkelig konfirmasjon. I rapporten heter det at konfirmantenes motivasjon for å delta i konfirmasjonen kan deles inn i fire typer:
Det sosiale fellesskapet med jevnaldrende i konfirmasjonstiden og konfirmasjonsfesten med familie og venner er det som nevnes av flest. Kategorier som «det er en god tradisjon» og «Jeg ble døpt som barn» er også grunner som fremheves av mange, heter det i rapporten.
Det jeg ser som faktorer som kan gi et lavere kirkelige konfirmasjonstall enn i beregningene, er som følger:
Når det gjelder ting som kan trekke kirkelige konfirmasjonstall oppover, er det en ting som er innlysende.
Andelen barn født av kirkemedlemmer, og som blir døpt, er fallende. Man må kunne anta at udøpte barn av kirkemedlemmer vil ha større sannsynlighet enn udøpte uten familietilknytning til kirken til å velge kirkelig konfirmasjon, og la seg døpe i den sammenheng.*
Ellers er det ikke lett å se hva som står i veien av ytre forutsetninger for at konfirmasjonstallet over tid vil falle ned til svenske tilstander, hvor selv fristende kultisk aktivitet ikke har hindret at under 30 prosent av svenske ungdomskull konfirmerer seg i kirken.
Mens jeg skriver dette slår det meg at dette er en artikkel som kan ha interesse i år, men langt større interesse om tre, fem, sju år hvor vi kan sjekke i hvilken grad utviklingen har fortsatt, og hvilke utslag det gir.
Det vil også gi anledning til oppdatering av beregningen justert for de forandringer som kan ha funnet sted.
---------
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.