Kontakt
Den norske kirke og Human-Etisk Forbund er enig om å si nei til Kulturdepartementets lovendringsforslag.
Den norske kirke mener det bør gis kompensasjon til tros- og livssynsamfunnene når reelle, skjulte bevilgninger til statskirken blir synlige og tallfestet.
Even Gran
Publisert: 17.09.2015 kl 15:17
Sist oppdatert: 17.09.2015 kl 15:32
I august ble det kjent at prester i den norske kirke skal få 50.000 kroner i lønnstillegg som kompensasjon for at de ikke lenger får bo i sterkt subsidierte presteboliger.
Kulturdepartementet har foreslått å endre loven slik at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken ikke skal ha krav på tilsvarende utbetaling, slik dagens lovverk gir dem rett til.
Human-Etisk Forbund er sterkt kritisk til forslaget. Forbundet mener det er i strid med Grunnloven. Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen mener det er et godt grunnlag for å gå til sak mot staten hvis dette skulle bli vedtatt.
I dag ble det klart at Den norske kirke er enig med Human-Etisk Forbund. Kirkerådet kritiserer forslaget i sin høringsuttalelse, og begrunner det blant annet i Grunnlovens §16 om at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» som Den norske kirke.
Kirken avviser departementets holdning om at den økte prestelønnen ikke innebærer noen reell økning til kirken. De er enig med Human-Etisk Forbund i at de billige presteboligene har vært en realbevilgning til kirken hele tiden, som først nå har blitt synlig i budsjettet.
Kirkerådet peker på at dagens Lov om trussamfunn og ymist anna samt Lov om tilskot til livssynssamfunn, samt Grunnlovens §16, sikrer at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har krav på økte bevilgninger når kirken får mer.
– Ut fra Grunnloven §16 så vel som bestemmelser i de ovennevnte lovene, finner Kirkerådet det urimelig at utgiftsposter i budsjettet ikke skal tas med fordi de reelle kostnadene knyttet til disse postene tidligere ikke har vært synlige i budsjettet, heter det i høringsuttalelsen.
Kirken reagerer også på at departementet unnlater å argumentere for hvorfor de mener forslaget ikke er i strid med Grunnlovens §16.
– Heller ikke her gis noen begrunnelse eller utdyping av standpunktet, slår kirken fast.
De viser til at kjernespørsmålet er om det faktisk har skjedd en endring, det vil si en økning, i statens overføring til Den norske kirke.
– Hvis det har skjedd en slik økning, hvorfor skal ikke denne tas med i beregningsgrunnlaget? spør kirken.
De påpeker at urimeligheten departementet legger opp til potensielt kan forsterkes ved at det i lovendringsforslaget er hektet på et «og liknande»
– Dette kan tyde på at eventuelle andre ikke-verdifestede tilskudd heller ikke er tenkt tatt med dersom de skulle komme inn i budsjettet, skriver Kirkerådet.
Human-Etisk Forbund har en del ideer om hvilke nye ikke-verdifestede tilskudd det kan være snakk om. Kirken har blant annet fått pensjonsordningen sin gratis fra staten i alle år. Bare dette utgjør rundt 160 millioner kroner i året – skjulte bevilgninger som nå skal tallfestes. Lønnsøkningen til prestene er med andre ord bare toppen av isfjellet.
I tillegg kommer ting som gratis it-support, økonomi og personalforvaltning, kursvirksomhet, opplæring, osv.
– Det er naturlig å tenke at det er alle disse gratistjenestene departementet tenker på, og at de vil unngå ekstrautgifter til oss andre når de må øke pengestrømmen til kirken. De vet jo godt at dette kommer, sier sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, i august.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.