– Det er på tide med et moralsk oppgjør med denne mørke delen av vår historie. Staten erkjenner sitt ansvar for de feil som ble begått og den urett som norske rom er blitt påført, sa Solberg under markeringen av den internasjonale romdagen ved Kulturhistorisk museum i Oslo onsdag ettermiddag.

Regjeringen vil gi en kollektiv oppreisning til norske romfolk. Hvordan en slik økonomisk skadebot skal gis, blir avgjort i dialog med gruppen, ifølge Statsministerens kontor.

– Jeg håper nå at vi kan få en ny start på forholdet mellom myndighetene og norske rom. Jeg ønsker god dialog, og håper vi kan ha tillit til hverandre, sier Erna Solberg.

Utestengt fra Norge

Norske romfolk ble bevisst utestengt fra Norge i mellomkrigstiden. Slik ble de overlatt til seg selv, i et stadig farligere Europa, og senere deportert til nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleire. Av de 66 deporterte vi nå kjenner identiteten til, overlevde bare fire, skriver regjeringen.

Ekskluderingspolitikken fortsatte også i tiårene etter andre verdenskrig. Dette har blitt dokumentert i rapporten «å bli dem kvit», som Holocaustsenteret har laget på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Historien må skrives om. Nå må vi anerkjenne ofrene blant norske rom – på lik linje med andre norske tap, sier statsminister Solberg.

Ventet i årevis

Natalina Jansen er barnebarn av Milos Karoli, en av dem som ble deportert, men overlevde. Hun er sier at hun er overlykkelig for beklagelsen.

– Dette betyr at vi er likeverdige, at myndighetene nå ikke ser ned på oss. Vi står på en annen mark og mer stabilt her i Norge, forteller Jansen til Vårt Land.

Hun har arbeidet med historieprosjektet Le Norveganongi Romengi Historia (norske roms historie).

Rommiljøet har i en årrekke bedt om at norske myndigheter må beklage, og da rapporten ble lagt fram i februar i år, uttrykte Jansen overfor NTB skuffelse over at ikke det kom noen beklagelse. (©NTB)